Nå kan man riktignok kanskje ønske at Andenæs ikke hadde forutsatt såpass mye av sine lesere. For når han skriver at riktignok "ble den greske tenkning fra oldtiden stemplet som hedensk, men de lærde i Bysants hadde ikke glemt sin Aristoteles", blir det nok fort lest av mange som om man i Bysants drev aktiv hets, sensur og bokbål mot det omtalte hedenske.
Siden det jo var slik kristne drev med i middelalderen.
På den andre siden undervurderer han muligens noe av videreutviklingen innenfor matematikk, medisin og optikk i de islamske kulturområder (selv om enkelte kildefragmenter kan tyde på at atskillig stammet fra, eller var stimulert av, Bysants og senantikke nisjer i muslimskkontrollerte områder).
Vi snakker altså fortsatt om den franske middelalderhistorikeren Gougenheims nye bok Aristoteles på Mont St. Michel (Aristote au Mont-Saint-Michel) som argumenterer for at "de lærde i Vest-Europa i middelalderen greide utmerket godt å finne frem til de gamle grekeres kunnskaper uten å gå omveien om araberne".
At han får reaksjoner er nok også fordi han spør "hvordan kunne vrangforestillinger om dette bli spredd av dem som burde visst bedre?".
Dermed er det som ventet borget for kamp.
Særlig i Frankrike, men også i andre land, vekker Gougenheim begeistring og vrede. "En modig bok, presis, vel argumentert, som setter de historiske fakta på plass", skrev anmelderen i eliteavisen Le Monde. Konservative Le Figaro gratulerte forfatteren. Blant dem som fordømmer ham er noen av hans kolleger blant historikerne, som Gabriel Martinez-Gros og Julien Loiseau. De hevder at han går innvandringsmotstandernes og islamhaternes ærend. Sikkert er det at nettopp slike grupper med iver har trykket hans bok til sine hjerter. Nå kan de si: Muslimene må ikke komme her og påstå at de har vært læremestre for oss! En gruppe av professorens fagfeller har på sin side undertegnet et opprop der de anklager ham for politisk grums, og krever at en vitenskapelig komité skal granske hans forskning.
Og selv om det kan leses som å gjelde bare en av sidene i debatten, gjør nok flere parter klokt i å ta til seg Andenæs sin avslutning.
Om folk av ulik herkomst skal leve sammen, er det til liten hjelp å søke tilflukt i misvisende myter og feie brysomme temaer under teppet.
Det er ihvertfall ikke et opplagt sunnhetstegn hvis vi må ty til myter for å skape et forhåpentligvis bærekraftig flerkulturelt samfunn.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar