Gresk magi

Det er vanskelig å bli kvitt forestillingen om at de gamle grekerne var så rasjonelle. Og denne gangen er det faktisk de kristne som har skylden.

Hva vi har bevart av greske skrifter henger i svært stor grad sammen med hva ettertiden fant det interessant å bevare. Og siden det for de fleste praktiske formål var snakk om en kristen ettertid, har vi fått se grekerne gjennom dette fanatiske filteret.

Hva innebærer så dette - i praksis?

For det første snakker vi om tider (fra 3-400-tallet og fremover drøyt 1000 år) med vekslende økonomi (fra dårlig til mindre god), uro (kriger, beleiringer, erobringer) og ulykker (som brann og jordskjelv). Det var ikke enkelt å ta vare på skrifter som ikke var mangfoldiggjort slik boktrykkerkunsten muliggjorde. Skulle man ta vare på noe som helst (også tidens tann gjorde sitt), krevde det møysommelig innsats av skrivere og en viss økonomi. Og en interesse for å skrive av.

Ikke uventet tok private biblioteker hos keisere og rikfolk, og enda mer i kirker og klostre, vare på skrifter som var av direkte interesse for kristne - som kirkefedrenes skrifter (men selv der klarte man dessverre ikke å ta vare på alt).

Videre bevarte man (ved stadige avskrifter over tusen år) de fleste kjente klassiske skuespill og litterære verker.

Og de store filosofene og leksikonene, samt en rekke vitenskapelige verker (Galen, Ptolemaios, Euklid og hans etterfølgere etc.). Rasjonell (og en del mystisk) gresk filosofi fant så sterk klangbunn i en kristen kultur, at man gjorde store anstrengelser for å ta vare på den.

Mye av dette gikk fra det kristne Bysants i Øst-Europa, via Arabia (som videreutviklet en del av det) og til Vest-Europa etter år 1000. Atskillig gikk også direkte fra Konstantinopels mange biblioteker.

Fordi bevaringsfilteret la så stor vekt på det rasjonelle og høykulturelle, ble inntrykket - særlig hos den kjente gruppen folk flest - at gresk kultur i liten grad var irrasjonell eller populærkulturell.

I realiteten skyldtes inntrykket rett og slett at man nesten ikke tok vare på det som de fleste grekere hadde av skrifter, enten vi snakker om trollformularer, magiske besvergelser eller i det hele tatt okkulte skrifter. Mye ble systematisk ødelagt (f.eks. beordret keiser Augustus 2 000 magiske skriftruller brent i år 13 f.Kr., senere hedenske og kristne keisere var ikke alltid så mye snauere), annet bare ikke kopiert.

Dermed var det nok noen som hevet litt øyenbrynene etterhvert som man gravde fram det ene etter det andre av inntil da ukjente skrifter. Noe var bevart av samlere i senantikken, annet ble tatt med av forfattere for å harselere over det. Fra 1800-tallet begynte skrifter å dukke opp fra sandbunnen og folkedypet. Etterhvert hadde man en anseelig samling.

Dette snudde opp ned på mange forskeres syn på antikken. Såpass mye at det fristet til å holde det litt skjult.

Men i våre dager lar man ingen mulighet til sensasjon gå uprøvd. Er du dermed interessert i en alternativ vinkling på gresk tenkning, finnes det dårligere anbefalinger enn The Greek Magical Papyri in Translation.

Lurer du på hvordan du skal oppnå gunst og seier?

"Ta en blodspisende gekko som er funnet på en gravpass. Ta godt fast i fremre høyre fot og skjær den av med et skarpt rør, slik at at gekkoen kan komme seg levende tilbake til sitt eget hull. Fest foten til bretten på kappen din og bruk den."

Om ikke annet kan slike tekster gi en viss antidote mot forestillingen om hvor påvirket Det nye testamentet og kirken var av datidens populærreligiøse stemninger.