Viser innlegg med etiketten HEF. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten HEF. Vis alle innlegg

fredag 17. april 2009

HEF tar neste steg?

Kanskje er det et uttrykk for en iboende gavmildhet fra de gode mennesker i HEF, eller så er det statsstøtten som begynner å gå til hodet.

Uansett ser vi nå muligens fase tre i HEF's vervekampanje, når førstesiden av Nettavisen i kveld bringer dette bildet rett under annonsen.

Noe som altså tyder på at om du er er under 26 år får du sponset en flott mobiltelefon, om du melder deg inn.

Så kan noen kanskje spørre om det etiske i dette. Trenger virkelig noen belønning for å støtte et livssyn? Og er det riktig?

Selv om det ut fra en viss erkjennelse knyttet ikke minst til empiriske studier av menneskets natur, kan oppleves som et rasjonelt og snedig trekk å tilby goder, er det ikke alltid gitt at dette tar seg så bra ut på forsiden av Nettavisen.

Men vi er likevel imponerte over kreativiteten og tiltakslysten.

Sammenlignet med et løfte om evig liv er det kanskje ikke så mye, men det er en start.

(Takk til Liv-Marit for tips og PrtSC fra dagens Nettavisen)

torsdag 9. april 2009

Fremover for HEF?

Siden forrige reklamerunde for HEF, har det skjedd en tildels dramatisk utvikling.

Mens pilen forrige gang pekte nedover, har man nå gått til det overraskende, men betydningsfulle steg rett og slett å la den peke bortover.

Det er altså ikke lenger slik at HEF melder om en utforbakke. Muligens er det påsken som har fått annonseavdelingen på andre tanker?

Men siden man ikke helt kan la pilen vende oppover, noe som kunne fått enkelte til å tenke på noe så uvitenskapelig som en oppstandelse, er det i det minste mulig å gi uttrykk for at tingene går på det jevne.

Eller kanskje bare at det går fremover?

Enten man nå har fokus på utviklingen av medlemstallet eller at finanskrisen snart er over.

Og det går ikke rett vest, men østover. Muligens i retning solen (denne livgivende kraft i det høye), for ikke å si a-hellige steder som Stockholm (der Hedenius virket i perioder) og Helsinki (med opptil flere sekulære presidenter).

Eller Moskva, i tilfelle noen av medlemmene mot formodning skulle nære noen snev av nostalgiske følelser for Den Militante Ateistiske Ligas femårsplaner.

Men her synes det i god protestantisk ånd å være opp til hver enkelt å avgjøre budskapet som når en million (eller noe sånn) lesere av Nettavisen i dag. Tydningen kommer vel ikke før over påske.

onsdag 5. desember 2007

Passer HEF for ateister?

Den tvilsomme får nå stadig mer pepper fordi han våger seg til å vanhellige eh... kritisere Dawkins på ufine måter. Og fortsatt av folk som er anonyme.

Denne type forventede reaksjoner er blant årsakene til at jeg syntes det var modig at Arnfinn gikk så hardt ut mot "The God Delusion". For det er vanskelig å finne debattanter i dag med mer innbitte tilhengere enn Dawkins.

Siden anonyme kommentarer ofte er ganske så avslørende og ubetalelige, våger jeg meg på noen kommentarer til kommentarene i påvente av å få noen selv.

"Knapt noe levende eller dødt menneske har gjort så mye for humanisme og ateisme, rasjonalitet og klare tanker, som denne mannen. Han snakker like lett til, og har like stor gjennomslagskraft overfor, akademikere som barn og unge."
Slik taler en sann troende.

"På alle disse punktene har HEF de siste årene feilet. Og Pettersen har ikke bidratt vesentlig gjennom Humanist med sin lefling med det overnaturlige og endeløse artikler om sære sekter. Det er derfor julegudstjenestene fortsetter som før, formålsparagrafen i skolen vannes ytterligere ut på vei til Stortinget og at vi neppe får noe skille stat-kirke denne gangen heller, og hvis vi skulle få det at kirken sikrer seg så mange privilegier at den lever godt i 1000 år til. "
Dermed er det altså avslørt at det er HEF og Arnfinn Pettersen som er årsaken til både julegudstjenester (anonym mener nok i skolen, får vi tro, faith heads som vi er), utvanning av formålsparagrafer og statskirkens bestående.

"Dawkins er arrogant. Sludder. Dawkins er ydmyk. Men han står i en engelsk debattradisjon som ikke eksisterer, knapt nok er kjent, i Norge. Briljante tankerekker, streng logikk, underfundige understatements, retorikk på høyt plan. Dessverre er det slik at et språk du ikke forstår oppfattes som arrogant. Jeg oppfatter Pettersens fremmedordonani som arrogant."
Den ydmyke og underfundige Dawkins er nok glad for å ha en så ydmyk og underfundig forsvarer. Mens Dekodet er glad for at noen (dessverre anonym) bruker slike betegnelser om Dawkins. For de kan jo etterprøves. Kanskje noen kan tipse ham (for det er garantert en han) om en alternativ bokgave til jul?

"Pettersen liker ikke naturvitenskap. Her kan vi være inne på noe. Det har alltid vært en sikker vinner i selskapslivet og i radiokåserier å kokettere med uvitenhet om naturvitenskap. Dess mindre man forstår og dess dummere man innrømmer at man er, dess morsommere er det. Du hører det stadig vekk over alt. Så å kritisere noen som er så solid naturvitenskapelig forankret er nok en god bloggstrategi."
Det er jo en interessant påstand - for ikke å si tolkning - at skeptikeren Pettersen ikke liker naturvitenskap. Men er man uenig med Dawkins, enten i metode eller konklusjoner, er vel den eneste mulige grunn at man ikke liker naturvitenskap.

"At HEF argumenterer for bestemmelser i ny ekteskapslov som er grovt menneskerettighetsstridige og at medlemmer i HEF nå må stille spørsmål, og velbegrunnede sådanne, om det er plass for ateister i organisasjonen er kanskje et tegn på hvor langt vi har kommet, og at verdens tydeligste ateist får gjennomgå i Pettersens blogg."
I grunnen er det litt interessant at enkelte norske Dawkins-disipler bruker som våpen at det nå må stilles spørsmål om ateisters plass i HEF, siden de ikke lykkes (nå ja, sist jeg var på en internasjonal humanistkonferanse var amerikanske sekulærhumanister grønne av misunnelse på HEF's suksess). For man kan da ikke være både ateist og opptatt av "dialog" og ekte humanisme...

I USA har da også bildet vært ganske så polarisert. Enkelte av Dawkins fremste støttespillere har tvert i mot vært ganske så klare på at humanisme ikke er noe for ekte ateister, fordi det smaker av speciesism - altså sjåvinisme på menneskehetens vegne.

Kanskje er tanken at ekte ateister er som Frans av Assisi og omfavner alt levende. I hvertfall hvis de ikke er religiøse.