Dette blir av tidsgrunner kun en innledning, men det er likevel tid til å si at i motsetning til de delene av anmeldelsen som vi har omtalt så langt, har Even Gran noen poenger her når han skriver at
I en debatt mellom Davidsen og meg på Litteraturhuset i Oslo den 12. november kom det fram at Davidsen faktisk åpner for at vi mennesker kan ha fri vilje selv om naturalismen er sann, vi dypest sett bare består av atomer og molekyler og at fremtiden teoretisk sett kan være fysisk determinert. Det er imidlertid ikke lett å få øye på slike betraktninger i boka. Her legger han til grunn at en «ekte fri vilje» må være fristilt fra det fysiske.Når jeg går til det litt dramatiske steg å åpne boken, forstår jeg at det er mulig å tolke meg slik Even gjør. Ikke minst siden dette med fri vilje ikke er behandlet systematisk i boken, med klare definisjoner og analyser, og ikke minst hva som er forholdet mellom tanke og hjerne.
Stoffet er i stedet spredt utover, i stor grad som respons på scientisters og nye ateisters fraskrivelse av alle former for ekte fri vilje.
Men samtidig er det altså ikke så enkelt å tolke meg dit, siden jeg (som jeg også nevnte i debatten på Litteraturhuset) skriver direkte i boken (side 85, fotnote 78) at " For ordens skyld nevnes at det er flere måter å tenke seg en slik bevissthet, vi trenger ikke å havne i kartesiansk dualisme".
Hvilke måter snakker vi så om?
For det første rett og slett om en mer tradisjonell thomistisk forståelse der det er en tett sammenheng mellom de materielle, bevirkende og formale årsaker i hjernen (eller celler, biokjemiske prosesser og sjelen som for Thomas er hjernens form). Vi skal ikke gå inn på denne tenkningen her, blant annet fordi den (som jeg nevnte på Litteraturhuset) er for uvant og kontraintuitiv.
For det andre at det er mulig at vi kan ha fri vilje og en aktiv bevissthet selv om alt som skulle foregå i hjernen bygger på rent materielle faktorer, slik flere filosofer argumenterer for (jeg lener meg her til Atle Søviks eminente gjennomgang som etter det jeg forstår vil bli utdypet i doktorgradsavhandlingen Naturalism and Free Will).
Det er helt sikkert nødvendig å komme tilbake til hvordan det er mulig å tenke at noe slik kan foregå, selv om hjernen biokjemisk sett følger deterministiske prosesser.
Hva er så fri vilje?
En enkel arbeidsdefinisjon (som kan kreve atskillig ytterligere diskusjon og avklaringer) er som følger: Fri vilje innebærer at det er opp til meg hva jeg velger blant flere alternativer. Kilden til mine valg ligger i meg.
Dette betyr ikke at alle mine valg gjøres like bevisst eller fritt, det vil variere fra situasjon til situasjon, blant annet ut fra hvor bevisst jeg er i gjerningsøyeblikket.
Hvis jeg sier at mine valg ikke er gjort aktivt av meg, men skyldes hundre prosent årsaker utenfor min bevisste kontroll (enten vi tenker at alt som har skjedd skyldes Big Bang eller min biologi eller min barndom e.l.) - altså at tanker og valg bare "dukker opp i bevisstheten", for å si det med Sam Harris, har jeg ikke fri vilje. Da tvinges valgene og tankene og handlingene på meg, selv om jeg kan innbille meg at jeg selv velger dem.
Hvis det likevel (mot en rekke mer enn lettere skarpsindige og vitenskapsfunderte filosofers argumentasjon) skulle vise seg at det ikke er mulig å forene fri vilje med fysiske og biokjemiske forklaringer i hjernen, betyr ikke det at jeg avskriver fri vilje, siden det fører til en rekke andre og store tankemessige utfordringer.
Enten vi da snakker om det som kalles intensjonalitet og qualia (våre opplevelser) eller hvordan vi kan vite at våre tankemessige konklusjoner er gyldige (og altså ikke bare noe vi må komme fram til fordi "the biochemistry told me so").
Etter mitt skjønn vil i stedet enten styrke en thomistisk forklaring eller en dualistisk (altså at bevisstheten er eller er knyttet til noe utenfor materien, også her finnes flere ulike varianter).
For å avslutte denne superenkle innledningen er altså ikke mitt poeng at det er nødvendig å avvise at det som skjer i hjernen har fysikalske betingelser. Det er i stedet at det skaper en rekke utfordringer for menneskesyn, ansvarstenkning, refleksjonsevne og rasjonalitetsbegrunnelser om jeg mener at min bevissthet er hundre prosent styrt av forutgående fysiske årsaker.
Mener jeg at jeg ikke har noen form for bevisst kontroll over mine tanker, ord eller gjerninger, er det i tillegg vanskelig å forstå hvordan jeg kan godta å jobbe for en avis som heter Fri Tanke.
2 kommentarer :
Gran hadde ikke lest fotnoten, altså.
Bjørn Are: "For det andre at det er mulig at vi kan ha fri vilje og en aktiv bevissthet selv om alt som skulle foregå i hjernen bygger på rent materielle faktorer, slik flere filosofer argumenterer"
Her er det vel mulig med ulike forståelser av fri vilje. For hva er nå fri vilje? Atle Søvik svarer i Morgenbladet:
"– Dersom ditt selv er den viktigste årsaken til din handling, kan man si at viljen er fri. Mange nevrobiologer mener at viljen ikke er fri, siden hjerneskanninger viser at vi velger ett bestemt alternativ mange sekunder før vi er oss valget bevisst. Men vi mennesker kan jo være den viktigste årsaken til våre handlinger likevel."
Noe som for meg høres ut som noe annet enn fri vilje i betydningen at jeg faktisk kunne valgt noe annet.
Skal se nærmere på dette når jeg er tilbake fra utlandet, men hvis det er Libet og lignende han sikter til, er jo det undersøkelser med for store svakheter til å brukes i en diskusjon om fri vilje.
Uansett finnes det også ateister som Balaguer som mener at (liberteriansk) "Free will is an open scientific question", selv om deler av hans argumentasjon har møtt kritikk (noe all rimelig kompleks argumentasjon møter) - http://ndpr.nd.edu/news/24354-free-will-as-an-open-scientific-problem/
Legg inn en kommentar