Antikristen med fortegnsfeil

I følge dagens Vårt Land er A.S. Byatt av de forfattere som har et negativt forhold til noe religiøst.

Som liten gikk Byatt på en religiøs, kvekerskole. Noe hun mislikte sterkt.

Nå kan det jo være mange grunner til at man kan gjøre det, skal vi tro denne verdens selvbiografilitteratur.

Men det er vel ikke til å komme fra at begrunnelsen til Byatt overrasker noen hekto.  For det hun mislikte var ikke etikken eller møteformene.

- Men jeg likte etikken, at de vil gjøre gode ting, og at religiøse møter ble holdt i stillhet, sier Byatt som selv definerer seg som en anti-kristen.

Hva var det så som fikk henne til å bli så i mot det kristne? Kjedsomhet? Begrensning i livsutfoldelse? Overgrep? Negativt selvbilde?

Og ja, det handler i og for seg om menneskesynet. Hun ønsker dermed å vise menneskene i langt sannere lys i sine bøker enn hvordan de fremstilles i kristen tro.

Det er kanskje vågalt å si, men jeg tror vi hadde vært tvunget til å fortelle en langt sannere historie om oss selv, om ikke kristendommen fantes.

De som stopper her, vil vel tenke at dette ikke er noe nytt. Vi mangler ikke akkurat forfattere som har gått hardt og høylydt ut mot det de ser som en knugende barneoppdragelse siden vi stadig får høre at vi er syndige mennesker.

Men det er ikke ... helt slik Byatt fremstiller det. For det er ikke noe negativt menneskesyn som gjør henne skeptisk til kristen tro.

Tvert i mot. Hundre prosent.

I stedet bærer hun på en tro om at mennesket ikke nødvendigvis er så godt fra naturens side.

Her er det man altså griper seg som så ofte i disse tider i å blunke så det gjaller i veggene, gni seg i øynene og klype seg i armen.

For ikke å si hamre i bordet for å få journalisten til å stille oppfølgingsspørsmål.

I fravær av slike synes det ikke til å komme unna at Byatt er anti-kristen fordi hun mener at mennesket ikke nødvendigvis er så ... godt fra naturens side.

Hun er naturlig nok farget av sine barndomsopplevelser. Men at hun oppfatter dem som typiske og er i mot kristen tro fordi hun er uenig i kvekernes menneskesyn (som altså kan minne mer om New Age enn Det nye testamentet), forteller mye om hvordan oppvekst kan styre persepsjonen.

Og ikke nok med det. Ikke bare er vi ikke så gode som vi tror, vi klarer til og med ikke å gjøre det gode som vi vil.

- Jeg tror vi er kompliserte dyr. Vi fant opp ideen om godhet, og vi prøver å være gode, men vi klarer det ikke. Vi kan stoppe global oppvarming og ikke drive overfiske, men vi er for egoistiske og grådige, sier Byatt

Klarere kan det i grunnen ikke sies, selv om man ikke skulle hete Paulus.