Akkurat nå trenger noen og enhver å roe ned nervene med The Best.
Med andre ord Keith Emerson、John Entwistle, Joe Walsh, Jeff Baxter og Simon Phillips.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for 19 timer siden
lørdag 20. juni 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
17 kommentarer :
Vakkert!
Men jeg liker bedre Woody Herman's versjon.
Den jeg har hørt med ham er ihvertfall mer rolig og drømmende.
Ellers er vel denne The Best-versjonen en av de korteste og minst improvisatoriske som finnes med Keith. Han pleier å spille nesten dobbelt så lenge, og leke seg veldig mye mer på tangentene.
Vet du om Herman var inspirert av ELP da han gjorde dette? ELP-versjonen kom i 1977.
Om Woody Herman var inspirert av ELP, vet jeg ikke. Han levde til 1987, så det er mulig. Og denne versjonen er fra 1979:
http://www.youtube.com/watch?v=0xELEOs-_cY
Og så skrev jeg egentlig for å erte deg litt. Vi kan godt kalle det uavgjort :-D
Morsomt å se/høre Simon Phillips i en annen rolle enn den Toto-rollen jeg forbinder ham med.
Aaron Coplands opprinnelige versjon fra 1942 er ikke så gale den heller, her med New York Philharmonic Orchestra under James Levine:
http://www.youtube.com/watch?v=Xzf0rvQa4Mc
Mange takk, mye bra fra mange;-)
Den definite ELP-versjonen på you-tube for tiden er vel denne http://www.youtube.com/watch?v=Z1xLO-LFibk.
Men det finnes langt bedre, ikke minst på Royal Albert Hall-CD'en.
Jeg har spilt gjennom mange versjoner nå, og klarer ikke å bestemme meg: Er jeg purist og vil ha det sånn som Copland skrev det, eller gleder jeg meg over versjoner med personlig preg?
Det kommer ikke bare an på dagsformen, men når på dagen.
Men jeg har lyst til å spørre om noe helt annet: Jeg satt i Hverven-bukta i dag med beina i bølgene og Chestertonbok på fanget. Norsk utgave av "Orthodoxy" fra 1949, med norsk tittel "Paradoks", oversatt av Stephan Tschudi.
Han har nok gjort så godt han kan, men bør jeg likegodt få tak i den engelske teksten? Jeg har en ekkel følelse av å gå glipp av ganske mye.
Svein: Jeg tror den engelske teksten er et must, ja. Du finner boka i en annotert utgave som anbefales, ev. "Centenary"-utgaven som visstnok er (snart?) å få tak i, med et veldig bra forord.
Jeg har allerede lastet ned "Heretics" og "Orthodoxy" fra Gutenberg Project, og PDFet dem i Open Office.
Jeg må nok vente til julilønninga for å få tak i noe med permer. Jeg har ikke tenkt å ha med PCen på stranda, det er strengt tatt jobben som eier den.
Takk for tips!
Velbekomme!
Og, ja, god lesemåned foran oss nå!
Lese, og hage, og lese og gå! (Jeg har et sprøtt mål om å gå 100 mil i år. Har 32 hittil.)
For mange bøker, og juni er for kort! For mye av det gode er deilig!
holabiab og god sommer!
Svein - på abebooks finner du Orthodoxy i paperbackutgave til 1 dollar. Den annoterte utgaven til under 5 dollar er nok i annoterteste laget - gjengir f. eks. de ti bud for uvitende sjæle (eller var det Annotated Heretics, husker ikke her jeg sitter). Tschudi gjorde uansett en veldig bra jobb med den norske oversettelsen.
However, Bjørn Are, jeg som elsker ELP synes nok at Pirates er noe av det verste de gjorde.
Og med "Pirates" mener du selvsagt Fanfare, ikke sant?
Jeg forstår hvor du kommer fra her, men greia med Fanfare for the Common Man i ELP-versjonen er at det er en jam - altså et utløp for Keith's improvisasjoner.
Studioversjonen er litt tam på det feltet, og denne Best-varianten er egentlig i enkleste laget (men en morsom kuriositet på grunn av hvem som er med i bandet).
Det finnes en rekke rå og vanvittige versjoner på bootlegs, en av de bedre (men ikke den beste) er på Royal Albert Hall-albumet/DVD'en.
Men liker man ikke jammer, leking og erting på tagenter, er dette selvsagt ikke noe sammenlignet med gjennomtenkte komposisjoner - som Pirates.
Whoops - selvsagt mener jeg Fanfare.
Det som er så rart med Fanfare-jammen er at den er så merksnodig tam i forhold til andre jammer som Emerson briljerer med. På alt de gjorde frem til Works 1 er det nesten ikke et eneste øyeblikk som ikke er fullkomment (Lakes kassegitar på Take a Pebble-midtpartiet, men selv det har sin sjarm). Pianokonserten er briljant og selv om Lakes side 2 på Works 1 er noe gnorf så er det mye morsomt på Palmersiden. Og så kommer side 4 hvor Fanfaren faller gjennom hvorpå Pirates snubler ivei - det er kanskje mest symfoniorkesterets skyld.
Jeg har spilt den siden så mange ganger bare for å finne ut hva det er jeg ikke får med meg - men har gitt opp.
Her er vi nok kanskje pussig nok enige.
Forøvrig finnes også Pirates i bedre versjoner - spesielt de senere uten symfoniorkester.
Har på Hammer It Out side 2, har vært gjennom Inferno og Honky og digger akkurat nå Best Revenge. Tenk om ELP kunne gjort dette utover 80-tallet istedenfor Asia og slikt søl. Filmmusikken til ELP inneholder like mye briljant og fantastisk som albumene på 70-tallet og arrangert og fremført av ELP og med litt kontrapuntisert visesang fra Lake hadde 70-tallet vart så lenge de hadde orket. Synd de ikke orket hverandre.
Så sant. Så sant. Så sant.
Men akkurat Asia var vel aldri ment, tenkt eller oppfattet som noe "ELP"...
Legg inn en kommentar