Ny teologiutdanning på trappene?

I en tid der kirken sliter med synkende besøk, er det ikke helt uaktuelt med en og annen utredning for å finne grunner og årsaker.

Gjør man det, vil man nok oppdage såpass mange som opptil flere.

Og det handler nok om mer enn lite pedagogiske websider og en uvanlig evne til å feilberegne sitt publikum.

Vi snakker kort sagt om alt fra samfunnsutvikling, utdannelsesnivå, Hotel Cæsar, tempo, moter, syn på kropp og seksualitet, New Age, individualisme, Dan Brown, selvutvikling, nye ateister, identitet og innvandring, Sheilaisme og hele det postmoderne tvilsfellesskapet.

Det området som har størst betydning, er nok samtidig det man vil gjøre minst radikalt med. For selv om teologiutdanningen har vært endret flere ganger, mangler man fortsatt det som var selve fundamentet i middelalderen.

Og vi snakker da selvsagt om logikk og naturvitenskap.

De syv såkalt liberale kunster som man underviste i var aritmetikk, geometri, astronomi, musikk, grammatikk, retorikk og fremfor alt logikk.

Først når man hadde gjennomført seks år med dette, kunne man kalle seg Bachelor.

Deretter var det mulig å følge på med inntil 12 år for å få en Master- eller Doktorgrad, i ett av de tre toppfagene, medisin, jus eller - fagenes dronning - teologi.

Middelalderens teologer var kjennetegnet av en bunnsolid bakgrunn innen naturfag, språk og filosofi. De hadde jobbet mer med logikk enn de fleste som tar utdannelse i dag.

Skulle man diskutere naturvitenskap (naturfilosofi) seriøst med noen i middelalderen, gjaldt det kort sagt å finne en teolog.

Nå er det ikke helt enkelt å sammenligne med dagens skole. Men siden man begynte studiene i 14-15-årsalderen, vil de første fire årene i prinsippet kunne tilsvare ungdomsskole og videregående, og de siste to universitet og høgskoler.

For å komme inn på en teologiutdannelse i dag, ville kravet i såfall være videregående reallinje med fordypning i språk og valgfag som sosialantropologi, sosiologi, religionsvitenskap eller psykologi. Deretter to års universitetsstudier i analytisk filosofi, matematikk, fysikk og biologi.

Så skal ikke jeg legge meg opp i om selve teologistudiet skal være på 6 eller 7 år. Eller hvordan det skal fordeles mellom å utdanne til teologisk forskning og praktisk prestetjeneste i møte med et bredt spekter av mennesker og meninger, for ikke å si forventninger og forsakelser.

Nå vil nok ikke dette løse alle problemer kirken står overfor. Det vil nok også smake av både science fiction, ønsketenkning og utopi. Noen vil til og med oppfatte det litt tongue in cheek, for ikke å si farlig og fordømmende.

Men av og til må det være lov å drømme om at prester flest skulle kunne tale mer på likefot med både realister, biologer, filosofer og - særlig - folk flest som stadig får høyere utdannelse, leser aviser og Illustrert Vitenskap, for ikke å si ser Discovery Channel. Og Åndenes makt.

Selv om man er satt til å sørge for at evangeliet forkynnes rett og sakramentene forvaltes rettelig, er det lov å gjøre særlig førstnevnte på en måte som kan skape interesse - og troverdighet. Og stadig aktualiserest på - aktuelle - måter.

Når så mange beskylder kirken for å leve i middelalderen, er det kanskje på tide at den begynner å gjøre det?