Tall og terror

Nå er det ikke alt snakk om tall som i samme grad bringer fram smilet.

Men for en som leste Slaktehus 5 i sin ungdom og vokste opp med å tro at de alliertes bombing av Dresden overgikk dødstallene i Hiroshima og Nagasaki, er det interesant å se hvordan tallene er blitt nedskrevet de seneste tiårene. De er nå nede på 10 % av hva som gjaldt på 70-tallet.

De alliertes bombing av den tyske byen Dresden i 1945 krevde langt færre dødsofre enn tidligere antatt. Det vanligvis oppgitte tallet på opp til 35.000 døde må reduseres til rundt 25.000, mener forskere.Det nye og langt lavere tallet på drepte ble lagt fram av en historikerkommisjon denne uken.

Kommisjonen har på oppdrag fra myndighetene i Dresden øst i Tyskland gransket arkivmateriale for å finne sannheten om det betente spørsmålet.

Høyreekstremister har hevdet at opp til 250.000 mennesker ble drept da britiske og amerikanske bombefly satte Dresden i brann natten mellom 13. og 14. februar 1945.

Selvsagt er det fortsatt en stor tragedie, for ikke å si en forbrytelse å bombe sivile mål. Hensikten helliger heller ikke terrorbombing.

Men for å forstå historien er det viktig også å forholde seg til mest mulig reelle tall. Det gjelder også når vi kommer til symbolhistorien om hvordan tall brukes og kanskje vel så ofte misbrukes politisk, ideologisk eller emosjonelt.

Når bombingen av Dresden er blant episodene som er blitt mest omtalt i politiske debatter den seneste generasjonen eller to, er det kort sagt viktig at media bringer realitetene opp i lyset.

Men det er grunn til atskillige hevede øyenbryn at Aftenposten ikke synes å huske at tallene i enda større grad ble trukket fram av ikke bare Sovjet og norske kommunister, men av venstresiden generelt i den ideologiske kampen mot USA's rolle og adferd i den kalde krigen.

Selv om dette ser ut til å ha gått i glemmeboken, får vi håpe at man ihvertfall kan google nok til å knytte nyheten til litteraturfestivalens hodeløse invitasjon av David Irving.