Sukk om sekt og slakt og slik

Av onde brorskap er det ikke bare frimurerlosjen som avsløres i disse dager.

Men dette møter altså tildels sterk kritikk.

Nå kunne man kanskje vente at det var sektene selv som gikk til motangrep, eller eventuelt sympatisører i mer eller mindre nærliggende religiøse leire. Og det i et eller annet sympatiserende menighetsblad.

Men det er vel ikke annet å vente enn at ting ikke alltid er som ventet. Likevel er det heller tankevekkende at medieoppslagene om disse forferdelige norske sektene og konsekvensen av å bryte ut av dem, slaktes nå - av rapportens forfatter. I Fri Tanke og på Skepsis.

"Jeg har inntrykk av at konklusjonene var gitt på forhånd. Allerede da departementet bestilte rapporten virker det som om de tok for gitt at det var mange religiøse grupper i Norge som var svært skadelig for barns helse, skriver Skoglund i konferanseinnlegget."

Dette føyer seg dessverre inn i rekken av fordommer i offentlige kretser mot det som kanskje på språket kan kalles uregulert religiøs aktivitet.

En ting er en Statskirke man kan ha kontroll over, en annen sak er tettere og mindre grupper som ikke liker at noen forlater dem.

Nå gjelder ikke det bare offentlige myndigheter.

Skoglund synes også det er problematisk at det kristelige Institutt for sjelesorg ble oppnent som forskningspartner.

– Forskningspartneren jeg fikk oppnevnt, Institutt for sjelesorg, virket mer interessert i å ”advare mot sekter” enn å forske på feltet med vitenskapelige metoder, skriver Skoglund.

Man kan selvsagt skumle om frykt for "konkurranse", men realiteten er vel heller at velmenende mennesker fort kan overdrive faren og generalisere litt vel i samsvar med egne interesser etter møter med enkeltpersoner som sliter med ettervirkninger.

Alarmklokkene begynte også å ringe fordi den virkeligheten hun fikk beskrevet av oppdragsgiverne og Institutt for sjelesorg stemte dårlig med det hun allerede visste om religion og religiøse samfunn fra sine studier i folkloristikk.

– En av mine første bekymringer var at det ikke var noe forskning å bygge disse konklusjonene på. Kartet stemte dårlig med terrenget. Religiøsiteten i Norge er egentlig ganske kjedelig, med bare små avvik rundt vanlig kristen teologi, skriver Skoglund.

Noe som det viser seg dessverre også gjelder norske frimurere.

Men det er nok de som vil undre seg over hvilke sekter som har truet Skoglund til å holde tyst om Alternativmessen.