onsdag 5. juni 2013

Tore ikke på sporet

Skal du si noe positivt om noen i det kontroversielle hjørnet kan du slå frampå om at de er spennende eller modige eller innovative eller noe i den retningen.

Men det finnes enda mer typiske klisjeer, særlig hvis man snakker om noen som befinner seg på alternativsiden.

Dermed er det ingen grunn til undring over hva Tore Strømøy sier i Dagbladet 2. juni om Märtha Louise.
(Les videre her)
 Eller over hvordan han hopper mellom metaforene.
– Modig gjort
Strømøy mener at prinsessen har fått ufortjent mye pepper for sine foredrag om engler.
– Hadde det vært mulig at hun ble satt på bålet slik de gjorde med hekser før i tiden, så hadde nok Märtha Louise blitt brent i dag. Men selv om hun har blitt halshogd av mange så står hun fram med sin engletro. Det er modig gjort, sier Strømøy til Dagbladet.
– Det er jo vanskelig nok for «mannen i gata» å snakke om dette, når man er prinsesse gjør det det enda verre. Motet hennes er imponerende, fortsetter han.
Selv om Strømøy mikser metaforer fra bål til øks, og fra kunne blitt (brent) til er blitt (halshogd) - og det mange ganger (tydelig at dette med reinkarnasjon virker, hvis det ikke er Game of Thrones-metoder man tar i bruk) - er det liten tvil om at han oppfattes positivt.
Märtha Louise er glad for støtten hun fra den kjente trønderen, som nå har en liten pause fra TVskjermen.
– Det var hyggelig sagt, og jeg setter pris på støtten jeg får fra Tore, sier prinsessen til Dagbladet.
Nå er vi ikke ukjente med påstander om at alternative som Märtha ville bli brent, heller ikke fra et kongehus der heller ikke dronningen er historiker.

Men selv om noe er hyggelig ment, er det ikke sikkert det oppfattes som hyggelig hvis man har sånn noenlunde greie på hvorfor noen ble henrettet under hekseprosessene.
Bra bok om du vil vite noe om hekser.

For denne rosen synliggjør at man ikke har den fjerneste anelse om hvilke anklager som lå bak. Og at man aldri har fått tilsvar fra noen med slike anelser.

For det er tvilsomt at Tore Strømøy, dronningen og andre ser at det de gjør er å anklage Märtha Louise for ondsinnet magi.

For å kaste forbannelser over andre. For å ønske dem vondt. For å utøve skade på andres liv og eiendom.

Kort sagt ingen opplagt honnør.

Når noen ble henrettet som hekser var det ikke fordi de hadde oppfatninger som avvek fra flertallet eller prestene. Det var ikke fordi de hevdet at de snakket med engler eller hester eller kunne helbrede eller var kloke koner eller kunne se folks auraer eller hadde krystaller med energi fra Atlantis.

Tvert i mot var det i Norge i omtalte gamle dager ikke utpreget mangel på hestesko over dørene, folk som banket i bordet, så seg om etter firkløvere, fortalte om vardøger og spøkelser, huldra og nøkken, satte ut grøt til nissen eller hva som nå var tradisjonene rundt om i landet, fra sør til nord, for ikke å si fra øst til vest.

Nei, å bli anklaget for hekseri var for å ha forvoldt konkret skade eller hatt til intensjon å forvolde slik.

Så kan man si mye om at mange var ofre for lokalt hysteri og konspirasjonsteorier og løgn, men at de i stor grad ble henrettet på feil grunnlag er noe annet enn å si noe feil om grunnlaget de ble henrettet på.

Selv om ikke alle like sterkt kan si at grunnlaget nødvendigvis var feil. Spesielt om man holder seg den type åndelige univers vi finner hos Märtha Louise og hennes noe brogede blanding av meningsfeller, enten det handler om å snakke med de døde, finne nøkler med englehjelp eller annet.

Skulle Tore ønske å komme på sporet av mer enn levende forfedre, vet han hvem han skal kontakte.

Ingen kommentarer :