Men der tar du altså grundig feil (selv om det i og for seg er rett). For dette er hentet fra ingen ringere enn NRK og Arne Hjeltnes med doktorgrad i koseprogrammer, denne gang om norsk arkeologi.
(Les videre her)
Selv om episoden i beste Arne Hjeltnes-stil tar aldri så små vrier som å sitte i en mørk kjeller og etterlyse den lyse middelalderen, og løfter fram både den ene og den andre av knuste hodeskaller, er altså ikke temaet det grelle eller grusomme.
Nå betyr ikke det at hverken NRK eller Dekodet underslår at middelalderen også var mørk, i likhet med alle andre perioder.
Men den var altså langt mer.
Enten du befinner deg i en mørk kjeller eller i nærheten av solen, kan du gjøre dårligere ting enn å linke deg over til denne lyse siden.
Middelalderen var ikke bare mørk, slik mytene sier. For det var på denne tida bykulturen vokste fram og urbaniseringen startet.Og det var til og med den hippe bykulturen.
Med datidens varianter av fastfood og kaffebarer, selv om de manglet detaljer som tomater og kaffe, for ikke å si pommes frites. Eller nok ikke hadde torshammere, i motsetning til servitøren i munkekappe jeg så på en ... autentisk middelalderkro på Gotland for noen år siden.
Nå kan man jo si atskillig mer om hvorfor historikerne ikke kaller middelalderen for mørk, slik Jan Guillou viser fra del 7 av episoden etter rundt 21 minutter. Nå kan vi jo si mye om Guillou også, som at han blir i overkant tabloid med paralleller mellom korstogene og dagens islamister, eller mellom vestlige lederes bekymring for terrorister og korsfarernes mentalitet.
Uansett er det alltid stimulerende når noen våger å si at andre tider var mørke, som 1600-tallet. Mens middelalderen var lys.
Og så er det forfriskende å se en serie som er såpass informert av arkeologer at man så langt jeg har sett unngår brølere og grøfter, unntatt dem man av faglige grunner graver i.
9 kommentarer :
Det finnes så absolutt belegg for en "mørk" middelalder, eksempelvis hvordan kollapsen av handelsveiene i Vest-romerriket krympet horisonten på endel tekniske områder.
Arkeologen Bryan Ward-Perkins har en glimrende, kort bok "The fall of civilization" som oppsummerer hva man kan se i skifte.
For eksempel (særlig i Italia) fikk du en deprofesjonalisering av pottemakervirksomhet (nå ble de klønete laget på gården selv, snarere enn å være et kjøpt, standardisert produkt), gårder ville normalt kun ha halmtak/annen type organisk materiale (i romertida kunne selv små gårder skilte med skifer/steintak), og statistikk på gjennomsnittstørrelsen av buskapen viser at denne reduserte seg drastisk.
Ward-Perkins kontrasterer også utbredelsen av skrivekunsten med at selv konger som Karl den Store knapt kunne lese eller skrive, med at man finner mye grafitti åpenbart skrevet av "vanlige" folk, eksempelvis i Pompeii. Ett av eksemplene hans er derfra, fra veggen til et gledeshus, og lyder omtrent slik: "Her hadde jeg, Gaius parfymemakeren, et skikkelig godt kn*ll".
Ikke stor kunst akkurat, men en av mange indikasjoner at selv i de laveste lag av befolkningen i det stabile keiserriket var skrive/lese-ferdighet begynt å bli vanlig.
-----------------
Det er også interessant at Ward-Perkins dokumenterer at når det gjelder områder som var perifere og tilbakeliggende i Romertida, eksempelvis i landlige Britannia, så førte "Kollapsen" knapt til noen lokal kollaps i det hele tatt; folk levde som før, og keramikken deres var av stabil kvalitet, rett nok dårligere enn den standardiserte keramikken de tidligere IKKE hadde tilgang på fordi de var perifere, men betydelig bedre enn den hjelpeløse keramikken folk i 400-600-tallets Italia begynte å lage som erstatningsprodukter for den (typisk) nordafrikanske keramikken de nå ikke kunne få kjøpt.
W-P er en forsker som jeg har lest en del av og han har godt arkeologisk belegg for at økonomi og kulturer påvirkes til dels dramatisk av imperiers fall, pestbølger, folkevandringer og andre invasjoner.
Hans The Fall of Rome: And the End of Civilization (muligens den du mener?) er en klassiker, selv om jeg har møtt enkelte som har hørt den presentert og tror at han mener middelalderen sank til steinaldernivå.
Men så er altså dette med middelalderen som du vet mangt og meget. Snakker vi 500-tallet? 700-tallet? 900-tallet? 1100-tallet? 1300-tallet?
Snakker vi Nord-Italia eller Frankrike eller Norge eller Grønland?
Snakker vi Konstantinopel eller Cordoba, Kairo eller Köln, Köbenhavn eller Kiev?
Noe av det klokeste man kan si om Middelalderen er at den er en ikke-eksisterende abstraksjon.
All ære til Bryan Ward-Perkins for hans kunnskap om senromerriket, men han roter noe voldsomt i "The Fall of Rome and the End of Civilization". Heathers "The Fall of the Roman Empire: A New History" er langt bedre, og nesten samtidig.
Nå er det ingen tvil om at vestromerrikets kollaps førte til en masse problemer og en definitiv nedgang, men Perkins' er veldig selektiv i sin kildebruk. Et typisk eksempel er bildebe der han "viser" at krøtterstørrelsen sank drastisk fra keisertid til tidlig middelalder. Det han så glemmer å nevne i teksten (utover at han ikke viser den reelle prosentvise senkningen, men har kreative bilder av tynne kyr som synker 15-20% i størrelse der den reelle nedgangen er mer som 5-10%) er at datamaterialet han bruker er fra Ungarn og Alföld-slettelandskapet, et område som i senantikken ble invadert og kolonisert av steppenomader som brakte med seg sine egne krøtterraser. I de fleste deler av Europa stemmer ikke dette bildet - krøtterne vokser (gjennomsnittelig – det er enormt mye regionale forskjeller, også i romertid) jevnt og trutt - men meget langsomt - fra senantikken og helt opp til klimaet slår seg vrangt på 1600-tallet før de får en reell økning i størrelse med mer selektiv avl på 1800-tallet.
Eksemplet med Karl den Stores lesevansker virker på meg som ren dovenskap. Det kommer fra folk som Gibbons for over to hundre år siden, men senere forskning på Karolingertiden (når folk forsto at det faktisk var masse materiale som hadde overlevd ) har gravd frem et stort skriftlig kildemateriale der Karls administrasjon er ekstremt nitidige i sin skriftlige dokumentasjon. Så nitidge, faktisk, at vi for første gang i Europas historie kan komme med et reellt anslag på de samlede tilgjengelige hærstyrkene til en statsdannelse uten å måtte ty til klokketro på normative tekster (som ikke alltid stemmer med virkeligheten), historikere (som helt opp til moderne tid har klare propagandafunksjoner) eller arkeologi (som det er vanskelig nok å slutte noe statistisk utifra når man har massemateriale som krøtter) – alle kilder vi praktisk talt er helt avhengige av i romertid. Vi har også en livlig korrespondanse mellom Karls familie og venner, for ikke å snakke om Alkuin & co.
Dette er så overklassen. Vi har en hel del eksempler på skrivekyndigheter hos vanlige folk også. Endel senromersk grafitti er definitivt skrevet av "barbarer", og russiske arkeologer har funnet en enorm haug med bjørkebarkstykkker i en søppeldynge som folk på 9-1200-tallet i Novogorod brukte til å skrive meldinger til hverandre på. Fra Norge har vi runepinner i mindre mengder (da de ikke kastet dem i en enkelt haug) fra byene begynner å vokse ordentlig, brukt til samme formål.Tilsvarende funn finnes i en rekke europeiske byer, landsbyer, kirker og gårder. Ward-Perkins kjenner åpenbart ikke disse, og har heller ikke satt seg inn i det karolinske administrasjonsmaterialet. Det er overraskende, siden han har gravd frem stort sett alt tilgjengelig materiale av denne typen fra keisertid og senantikken.
Tilsvarende eksempler kan finnes for en rekke av Ward-Perkins argumentasjon i boken - uten at man skal nekte for at romerrikets fall førte til en stor nedgang - men det tok seg opp igjen, og europa var sannsynligvis i bedre forfatning på 1200-tallet enn det noengang hadde vært tidligere.
Dette er ganske typisk. Arkeologer og historikere er gjerne ekstremt spesialisterte, og Ward-Perkins kjenner ikke slutten av tidlig middelalder og høymiddelaldermaterialet særlig godt - hans ekspertise ligger i sen keisertid og selve folkevandringstiden (der Italia i høy grad blir rasert av "romerne" selv - de østromerske gjenerobringsforsøkene under Justinian I og II er en av hovedgrunnene til at Italia går såpass til grunne på 500-tallet som det gjør). Dette er grunnen til at når han vil snakke om senere perioder bruker hva jeg ikke er redd for å kalle hjelpeløse argumenter som Karl den Stores lese-og-skrivevansker...som Einhardt spesifiserer at nettopp er lese-og-skrivevansker i Vita Caroli Magni.
Mange takk for interessant og nyttig kommentar. Helt klart at W-P lider av det som er mange spesialisters utfordring, man unngår stort sett mytene på eget felt, men har en lei tendens til å falle for dem når man går utenfor.
Noe henger nok sammen med at man har vært lite fokusert på at det er mye røverhistorier ute og går.
Så er jeg selvsagt nysgjerrig på hvor du har dette fra, er det noe du har jobbet faglig med, eller har du lest god kritikk av W-P eller sammenlignet med bøker som Becoming Charlemagne?
Ellers er det et poeng at den som kanskje har spredd flest myter om senantikken og middelalderen seneste tiår, Charles Freeman med Closing the Western Mind for noen år siden begynte å bruke nettopp W-P i sitt forsvar mot den ganske massive kritikken han møtte fra historikere. Dermed overtolket han W-P til stor støtte for egne perspektiver og falt for hans påstander om Karl den Store osv...
MEGET interessant kommentar om W-P!!
Tusen takk!!
For øvrig:
Har lest Heather, og likt den svært så godt, men den er såvidt jeg husker, marginalt opptatt av arkeologien som sådan, og har mer fokus på det politiske i folkevandringstida. Ei heller hadde den noe spesielt å si, slik jeg ser det, om kulturell "nedgang", derfor valgte jeg å refere til W-P istedet.
For øvrig er Heathers "oppfølger" fra 2012, "Empires and Barbarians" et absolutt must, spesielt i hvordan han på analytisk vis søker å etablere ulike migrasjonsmodeller, samt en mye bredere anlagt modell enn bare Romerriket. Særlig vil jeg fremheve hans gjennomgang av "slavifiseringen" av Sentral-og-Øst-Europa fra 500-600-tallet av, en temmelig obskur, men viktig fase av europeisk historie.
Til Bjørn Are:
Ja, selvsagt er middelaldern som "The Dark Ages" en abstraksjon. Ward-Perkins faller jo ikke i den fella, men er rimelig presis normalt sett med å presisere for hvilken tidsperiode og fra hvilket område han henter evidens fra.
Desto mer gledelig at Captain Congoboy kan vise konkret på hvilke punkter W-P er under pari.
Enda et litt "for øvrig" fra min side:
Walter Goffarts "Barbarians and Romans: The techniques of Accomadation", og dens nyere forsvar "Barbarian Tides" er avgjørende litteratur som Heather spesifikt vender seg mot, når det gjelder forståelsen av hva folkevandringstida generelt, og Roms "fall" spesielt, "var" for noe rart. Jeg vil nok si at jeg heller mer mot Heather-forståelsen enn den kliniske, ublodige elite-utskiftningsmodellen Goffart setter op på det politiske området, men Goffart er så sentral og hegemonisk at det er meningsløst å diskutere den politiske transformasjon av sen-rommerriket uten hans viktige bidrag.
Rettelse! Det er ikke de ungarske dataene på krøtter som er problemet i denne WP-boka (jeg husket feil, det var en annen artikkel jeg tenkte på). Sjekket referansene. Problemet er at han har brukt en enkelt artikkel av Kron (G. Kron, "Achaeozoological Evidence for the Productivity of Roman Livestock Farming", Munstersche Beitrage zur antiken Handelsgeschichte, 21.2 (2002), 53-73), hentet ut tall fra ikke statistisk signifikante eksempler i den artikkelen, og regnet ut gjennomsnittet. W-P innrømmer det selv, det er gjemt vekk på side 211 i en fotnote :)
Legg inn en kommentar