At Hawkings påstander har vært kjent lenge, og at dette dreier seg om et PR-stunt ser jeg ingen grunn til å være uenig i. At det har blitt kritisert av filosofer og fysikere er også korrekt. Men det er ikke sikkert kritikerne har rett.Så avgjort ikke, det skal mer til å ha rett enn å være kritisk.
Men det som var poenget for meg var som nevnt medias håndtering av saken. Saken ble fremstilt som en så stor nyhet og sensasjon at krigsoverskrifter antes. Slik dette ble fremstilt skulle man nesten tro at alle fysikere inntil nå nødvendigvis måtte tro på Gud, men at Hawking som et lyn fra klar himmel hadde vist at sannheten var en annen.
I stedet handlet altså dette om en vellykket markedskampanje for en ny bok som ikke synes veldig god.
Det er imidlertid ikke like enkelt å være enig med Elgarøy i fortsettelsen:
Strengt tatt viser ikke Hawkings modell at gudshypotesen er uriktig, bare at den ikke trengs for å forstå den fysiske opprinnelsen til universet.Dette er en bra justering eller presisering i.f.t. starten av Elgarøys artikkel (”påstanden om at Gud ikke kan ha skapt universet”). Men det er uansett viktig å trekke inn som i Del 1 i at det å forstå eller forklare noe kan være i mye videre forstand enn å forklare noe fysisk (deduktivt-nomologisk).
Selv om det om noen generasjoner skulle vise seg at Hawking har rett i sin forklaring, kan det være mye mer å forstå om universets opprinnelse, siden forståelse har å gjøre med hvordan alt henger sammen – inkludert det som eventuelt ikke har fysiske forklaringer.
Derfor er det et godt spørsmål når Elgarøy skriver:
Når Davidsen sier at Gud ikke er en del av fysikken, bør han imidlertid presisere hva han mener med dette. Dersom han mener at Gud ikke er direkte sammenlignbar med et elektron, og på den måten ikke er omfattet av fysikkens lover, er det i og for seg greit.Jeg takker for den. Og dette er ikke noe trivielt poeng, det er ganske avgjørende.
Gud og teistisk tenkning
Dermed blir det litt uventet at Elgarøy fortsetter å tenke innenfor et fysisk eller matematisk tenkesett når han spør
men på den annen side: hvorfor skulle man ikke kunne lage en matematisk modell av Gud? Man kan lage matematikk av alle begrep som kan defineres på en konsistent måte.Det er når jeg leser dette at jeg begynner å undre meg over hva slags gudsbilde vi snakker om. Ettersom Elgarøy har en kristen bakgrunn, er det merkelig at han kan skrive som om Gud må være et begrep som bør kunne defineres matematisk. Og til og med mellom linjene muligens kritisere de som ikke gjør dette, siden de da ikke har en konsistent forståelse av Gud.
Noe som videre vanskelig kan leses som noe annet enn at vi kun kan tro på en Gud som kan defineres matematisk konsistent.
Men uansett hvor mye på sidelinjen, eller villspor, vi kan være i å ane en slik tankerekke, blir det ikke mer riktig å betrakte Gud som et matematisk begrep. En slik forståelse er mildest talt uvanlig i de kristne tradisjoner jeg er kjent med.
Hvorfor er det meningsløst å lage matematikk av Gud?
Sagt litt kort er grunnen at innenfor en klassisk teistisk tradisjon er Gud ikke en naturprosess, et dataprogram eller en automat, men en bevissthet (eller noe som har egenskaper som kan forbindes med bevissthet, som refleksjon og fri vilje). I tillegg kommer bl.a. forhold som at Gud har en karakter som god.
Det er selvsagt mer å si om dette, men vi lar det ligge nå. Poenget er at det å lage en matematisk modell av Gud ikke er mer sakssvarende enn å lage en matematisk modell av et menneske. Vi kan sikkert si noe om antall fingre delt på antall tær, eller drive brøkregning på treenigheten, men videre meningsfullt blir det ikke.
Hvis en humanetiker mener at godhet og bevissthet – uansett hvor ”konsistent” vi kan beskrive disse - kan settes på en matematisk formel, er det vanskelig ikke å se det som en mekanisering eller upersonliggjøring av et menneske.
Hva de fleste forbinder med å være en person er kort sagt noe annet enn en uavvendelig naturprosess, fysisk formel eller matematisk ligning.
Muligens ligger et slik personlighets-/menneskesyn indirekte i premissene for et ateistisk, eller kanskje mer presist naturalistisk eller fysikalsk, livssyn, men det må tilstås at jeg er uvant med å se humanetikere etterlyse matematiske beskrivelser av personlighet.
Elgarøy spør videre:
men det er lett å skli fra den påstanden over til at Gud ikke er årsak til noe i den fysiske virkeligheten. Og det mener vel Davidsen neppe?Det er riktig. Jeg mener ikke dette. Mitt poeng er kun at Gud ikke er en fysisk størrelse som kan inngå i en fysisk teori. I et klassisk teistisk perspektiv er Gud primærårsak til (eller opprettholder av) alt som skjer i det fysiske univers, selv om naturen følger det som ofte kalles sekundære årsaker. Og Gud kan bevirke noe i det fysiske univers, uten at dette - slik jeg forstår saken - kan repeteres under kontrollerte betingelser i et laboratorieforsøk.
Elgarøy ser grunn til å presisere på Hawkings vegne når han skriver at
Davidsen hevder videre at ingen av de klassiske gudsargumentene ser på gud som en del av den fysiske virkelighet. Men det gjør da heller ikke Hawkings argument.Jeg er enig i at dette kan være litt urettferdig fra min side, i hvert fall inntil vi har gått hans argument nærmere etter i sømmene. Men i sammenhengen handlet mitt poeng om forlagets pr-kampanje og mediaoppslagene som tydet på at Hawking gikk ut mot det han oppfattet som klassiske gudsargumenter, uten at han syntes å kjenne til disse.
Mer enn universets historie?
Hva innebærer så Hawkings argument, i følge Elgarøy?
Han sier bare at alt vi trenger for å beskrive hele universets historie er fysikkens lover.Dette kan i og for seg være riktig, hvis vi er tydelige på hva vi mener med ”universets historie”. Slik Elgarøy skriver her er det underforstått at noen fysiske lover må være tilstede i ”hele universets historie” (hvilket ikke er vanskelig å støtte), sammen med noe som de må virke på. Spørsmålet er imidlertid igjen om det finnes noe mer enn universets historie (inkludert mer enn eventuelle multivers).
Og der da vi må vende tilbake igjen til dette med ”ingenting”. For hvis vi med universets historie mener også at det skal ha oppstått av ekte ingenting uten grunn, kreves det en annen argumentasjon enn å henvise til matematiske modeller.
Spørsmålet som Hawking ikke svarer på er hvor naturlovene kommer fra. Hva det er som eventuelt gjør dem sanne og gyldige? Hvorfor er så mange av dem så elegante og enkle å beskrive matematisk?
Det er rett og slett slik at eksistensen av lover passer godt med en forklaring utover en rent fysisk. Som en skaper som har gode grunner til at universet er ordnet og ikke følger ren kaos/flaks. Vi kan ikke utelukke eller avvise en forklaring av det fysiske, med at vi ikke trenger en slik forklaring i det fysiske.
En forklaring av den første typen omfatter også mer enn en forklaring av den siste typen, slik at den ene ikke er overflødig i forhold til den andre. Dersom en forklaring med Gud er mer koherent enn en forklaring uten Gud, har vi heller ingen grunn til å fjerne Gud med henvisning til Ockhams barberhøvel.
Så kommer Elgarøy til en nøkkelpåstand:
Universet er et lukket system. Det behøver ikke å settes i gang utenifra.Denne type påstand forutsetter imidlertid enten at universet er evig (som er noe annet enn en tidligere henvisning til at det skal ha blitt til av ”ingenting”) eller at det er bevirket av noe annet. Straks et system oppstår av ingenting, kreves det en forklaring utenfor systemet, siden systemet ikke er der i utgangspunktet.
Elgarøy fortsetter:
Det er godt mulig at Gud ikke opptrer som en del av fysikken i tradisjonelle kosmologiske gudsbevis. Men dersom det betyr at han ikke er en fysisk årsak til universet, må det være lov å spørre hva slags årsak han er.Det er ikke bare godt mulig at Gud ikke opptrer som del av fysikken i klassiske (eller moderniserte) gudsargumenter, det er etter mitt skjønn helt sant. I et klassisk kristent gudsbilde er Gud årsaken/grunnen/betingelsen til det fysiske, uten selv å være fysisk. Vi snakker om den som får universet til å eksistere, ikke om noe som eksisterer som en del av universet.
Elgarøy tegner her opp et underlig gudsbilde fjernt fra vanlig kristen teologi.
Grunner og grunnlag
Så starter en argumentasjon som blir litt på siden fordi Elgarøy tenker seg en litt annen forståelse av begreper enn vanlig i slike argumenter:
Det første jeg kan forestille meg er at han er årsak i betydningen grunn.Uttrykket grunn kan selvsagt ha mange betydninger, slik at det er viktig å holde tungen rett i munnen. Det kan innebære både bevirkende årsak, opprettholdende grunn og hensikt.
Den første og andre av dette er hva som inngår i kosmologiske gudsargumenter, mens det tredje er mer ”motiv” eller ”mening” og er utenfor disse. Det er riktig at Thomas Aquinas har et gudsargument basert på formålsårsaker, man siden en forståelse av det krever atskillig opprydding i aristoteliske begreper lar vi det ligge her. I tillegg er dette argumentet på siden av hva jeg opplever at Hawking er opptatt av.
Når Elgarøy skriver videre som om ordet grunn handler om hensikt eller begrunnelse, treffer argumentasjonen etter min forståelse altså ikke hovedmålet.
Når det er sagt, kan det være viktig å trekke fram at hensiktsforklaringer har en plass. Vi bruker dem om oss selv, om hvorfor vi gjør det ene fremfor det andre. Men i naturen nøler vi, fordi dette ofte er kvalitative og ikke kvantitative forklaringer. Likevel er det slik at selv om en ting i seg selv ikke har noen ”hensikt”, kan det fortsatt være en hensikt med at tingen er til. Vi kan forklare mange ting med at de er laget av noen som hadde til hensikt å lage den.
Men at hensikt i denne forstand ikke lar seg kvantifisere, betyr ikke at vi dermed kan avvise spørsmålet om også universet er laget med en hensikt.
Elgarøy fortsetter i samme sporet:
Tilsvarende: dersom Gud ikke er den fysiske årsaken til universet, hjelper det lite å tilskrive ham en hensikt om å gjøre det.Nei, men dette slår begge veier. Hvis Gud er den bevirkende årsak (men ikke den fysiske) til universet kan vi tenke oss at han har en hensikt med dette. Det er til og med et spørsmål om vi ikke kan forklare (i vid forstand, for å forstå sammenhenger bedre) universet bedre ved at Gud både er årsak til det, og hadde en hensikt med å skape det.
For vi snakker ikke om en årsak uten hensikt – altså slik vi oppfatter en fysisk prosess – men om en skaper. Finnes det en skaper er det rimelig å tenke at det også finnes en hensikt.
Del 3 kommer i kveld.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar