onsdag 2. september 2009

Ekte rapport

Siden vi ved noen anledninger (her og her) har tatt opp spørsmålet om dette med falske minner, gjør vi oppmerksom på at det nå er kommet en ganske så klar og krass rapport om dette, Evaluering av traumetilbudet ved Betania Malvik.

Se forøvrig omtalen på Skepsis her og her.

Selv om det gjenstår å se hvordan rapporten presenteres i media, tror vi den kan bidra til atskillig ettertanke.

Oppdatering 12:59 - Saken er nå omtalt ganske så friskt med fete typer i VG og Dagbladet.

4 kommentarer :

Av hensyn til de som er berørt: Anonym sa...

Hadde bare verden vært så enkel! Det viser seg at ikke ubetydelige deler av fagmiljøet i Norge stiller seg kritiske til rapporten, f.eks Psykiater og avdelingsleder ved Modum bad Tone Skjerven, se http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6760190. Hun støtter således spesialist i psykiatri Marianne Jakobsen. Sistnevnte, som jobber som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, stiller i et innlegg i Adresseavisa 030909 store spørsmålstegn ved det faglige innholdet i rapporten. Hun mener faktisk det dreier seg om en måling av 22 subjektive erfaringer, ikke en forskningsbasert evaluering av et behandlingstilbud. Dette innlegget ligger dessverre ikke på nettsidene til Adressa, men kan anbefales for de som har tilgang til papiravisa.

Når vi også vet at stipendiaten som i hovedsak har gjennomført prosjektet, skrev hovedoppgave som for å si det forsiktig var sterkt kritisk til behandlingsopplegget ved Betania Malvik, styrker ikke det oppfatningen av at dette er en uavhengig rapport. Det er nesten morsomt å lese at det tidlig i rapporten gis intrykk av at her må det trekkes klare konklusjoner, før forskerne i oppsummeringen innrømmer at det er det ikke grunnlag for. De mener riktig nok at siden det ikke er uvanlig innenfor feltet er det ikke noe problem, men likevel...

Det er nok grunn til å være skjeptisk til en rapport som slakter et av de to tilbudene her i landet som faktisk er spesiellt innrettet mot en gruppe få andre prøver å hjelpe.

Bjørn Are sa...

Det er selvsagt ingen grunn til å gjøre vondt verre for de som lider, noe som nettopp gjør at jeg ikke synes dette tilbudet høres ut som bare en god idé.

Som rapporten selv fremhever har det metodiske svakheter - det er det ved alle undersøkelser av mennesker/grupper. Vi klarer ikke å gjøre den delen av virkeligheten om til et fysikklaboratorium.

Men i stedet for bare å angripe rapporten (eller gjøre dette til en sak om arbeidsplasser og/eller tilbud for en utsatt gruppe), er det svært viktig å ta inn over seg den klare muligheten for at dette handler om mer enn forskere som skal "ta" et tilbud de ikke "liker" eller er "uenige" i.

Spesielt når vi har å gjøre med menneskeskjebner må vi være bevisste at ikke sympatier og ideologi (i den ene eller andre retning) gjør at vi mister for mye av gangsynet og tvisynet.

Av hensyn til de som er berørt: Anonym sa...

Her er det selvfølgelig ikke snakk om å "ta" en forsker. Det er mer et forsøk på å vise at en "nøytral" rapport ikke nødvendigvis er nøytral likevel. Du omtalte den også som en klar og krass rapport. Mitt intrykk er heller at den er tåkete og krass. Den er ikke entydig, den er foreløpig, og den er etter to dager alt omdiskutert. Det er heller ikke spørsmål om arbeidsplasser. Det ordner seg nok på et vis for de ca 20 det gjelder. Men: Det som tidligere har kommet fra de to ansvarlige for denne rapporten, og da i særlig grad stipendiaten, er så negativt mot traumetilbudet, at det var mange som av den grunn ikke ønsket å være med på undersøkelsen. De hadde rett og slett ikke tillit til at forskerne ville behandle dem og de opplysningene de kom med med den nødvendige respekt og nøytralitet. Det kan faktisk i stor grad påvirke resultatene.

Jeg er ikke så god på linker, men på denne adressen: http://www.adressa.no/meninger/article1377570.ece finner du et innlegg fra en som tidligere har vært pasient på Malvik. Det hun uttrykker samsvarer rimelig bra med andre jeg har snakket med, som også har vært der.

Det er ikke noe poeng for meg at Traumetilbudet ved Malvik skal være som det er i dag. Det er helt sikkert forbedringspotensiale der også. Mitt inntrykk er imidlertid at det, sammen med Modum bads tilbud, sannsynligvis er det beste landet har for denne gruppen. Da virker det meningsløst å skulle legge det ned på bakgrunn av en rapport hvor forfatterne selv innrømmer at de ikke har noe grunnlag for å konkludere (satt på spissen selvfølgelig). Det må kunne ventes bedre dokumentasjon før en såpass alvorlig avgjørelse tas.

Tilbudet er forøvrig ikke lagt ned, men driftsavtalen er foreløpig ikke forlenget. Det bør kanskje nevnes at også en del i styret i Helse Midt-Norge har etterlyst bedre faglig dokumentasjon, og avgjørelsen er derfor utsatt. Vi som har fulgt saken i noen år, vet dessverre også at en del personer innenfor styre og stell, og også innen psykiatrien i området har brukt enhver anledning til å prøve å legge ned tilbudet. Når vi også vet at en altfor stor andel av de som har vært på Betania Malvik sier de ikke har fått hjelp fra psykiatrien, har vi et problem. Det er faktisk flere som uttaler behandling på ulike offentlige psykiatriske sentre, polikliniske eller ikke, har kjørt dem totalt på felgen.

Det har kommet historier fra Malvik, og andre steder, om pasienter som plutselig husker de mest bestialske ting. Men med tanke på et par saker fra USA og Østerrike, må vi nok dessverre regne med at disse historiene faktisk kan være reelle. Det er da også en ikke ubetydelig del av fagmiljøet innenfor psykologi/psykiatri som mener at minner av denne art blir fortrengt, som en ren overlevelsesstrategi, og at slike minner senere kan hentes fram igjen gjenom terapi.

Mitt håp er at Traumetilbudet i Malvik blir videreført og videreutviklet, og at den offentlige helsetjenesten i tillegg utvikler et tilbud som faktisk hjelper denne gruppen før og etter behandlingstilbudet i Malvik. Hvis det offentlige, eller andre kan komme opp med et bedre tilbud enn det som i dag er ved Betania Malvik, ønsker jeg det hjertelig velkommen.

Dette ble et langt innlegg om et, for meg, stort tema. Jeg tror det er grunn til å være mer kritisk til kildene enn det det ser ut til at du har vært i ditt første korte innlegg. Hvordan man skal få det til er en annen sak...

Bjørn Are sa...

Takk for langt innlegg.

Jeg noterer meg dine synspunkter, det er aldri noen grunn til å godta kilder uten videre (eller motkilder).

Spent på om du vil kommentere også på Skepsis-bloggen?