Nå er kanskje ikke dyresex det temaet som vi generelt sett er mest interessert i her på bruket, men vi mener i det minste at det bør tillates mellom dyr.
På samme måte som det ikke bare bør tillates, men tilskyndes en debatt om hva som er grunnlaget for vurderinger og konklusjoner i det som stadig flere synes å oppfatte som et slags etisk grenseland.
Dette trekkes fram både fordi Dagbladet finner det opportunt å fronte spørsmålet (og dermed har lagt dette ut til av alle ting avstemning, der foreløpig 84 % er i mot og 16 % for), men også fordi mer tvilsomme elementer forsøker å se prinsipielt på dette (og dermed uavvendelig viklet seg inn i en laang debatt, også p.g.a. noe uheldige ordvalg).
Er sex mellom dyr og mennesker galt kun hvis det er forbudt? Eller er det galt fordi det er galt? Eller bare hvis det skader noen? Og hva slags skade må man da se for seg (Fysisk på dyrene? Forrående på mennesker? Og hvordan skal vi måle og veie "forrående"? Og hvordan unngå at argumentasjonen slår tilbake på liberale lover som allerede er vedtatt?)
Kort sagt, hva slags argumentasjon kan vi bruke for å forsvare et forbud? Saken er ikke spesielt prinsipielt enkel.
For hva er grunnlaget for etikk og lover i dagens samfunn? Sånn litt egentlig?
I et liberalt samfunn er det ikke mulig bare å henvise til en høyere lov (selv om vi i et demokratisk samfunn kan avgi stemme til partier som støtter de høyere lover vi har tro på). Men det er sannelig ikke alltid lett å greie seg uten heller.
Siden slike vinklinger fort ender i påstander om middelalder og mørkemenn, for ikke å si mistanke om skjulte agendaer, er det nok likevel praktisk å kikke i alternative retninger.
Noe som fort fører oss inn i andre dilemmaer, selv om noen kan prøve å snakke seg unna.
Etikk bør uansett styres av annet enn emosjoner (enten disse nå er avsky, lyster, sympati, frykt eller annet) - selv om det er uklokt automatisk å kimse av slikt.
Men spørsmålet er da om det er mulig å se etter annet enn Kardemommekriterier. Kan vi unngå noe annet enn en slags "alt-som-ikke-skader-andre-fysisk-er-vel-greit"-etikk? Eller en "evolusjonsbasert" (anførselstegnene er bevisst plasserte) eller "antiespeciesisme"-etikk (som jeg av og til lurer på om er ment mer for å provosere enn noe annet?) der den mest kjente talsmannen lenge har vært Peter Singer som altså synes å åpne for at ikke alle typer dyresex bør forbys.
Det er i det hele tatt mulig å forsvare det meste, hvis man først henter normer utelukkende fra naturen.
Spesielt siden den ikke har noen.
There is a season, turn, turn, turn…
for én dag siden
11 kommentarer :
Tilfredsstill min nyskjerrighet: Hvilke ordvalg er uheldige?
(Og ordbekreftelsen er "colatio".)
Ja, siden temaet roper etter tilfredstillelser, skal jeg gi deg det.
Det jeg (spesielt) hadde i tankene var passusen om at Dyresex bør forbys fordi det vekker intuitiv avsky hos de aller fleste.
Et kriterium som synes å ha vekket intuitiv avsky hos flere av kommentatorene dine. Og som du måtte forbeholde deg noen smuler vekk fra.
Tilfredsstill min nysgjerrighet: Var det ikke opplagt at det var dette jeg hadde i tankene?
BAD skrev: "Tilfredsstill min nysgjerrighet: Var det ikke opplagt at det var dette jeg hadde i tankene?"
Jo, hvis jeg hadde tenkt meg om så. Men det går litt fort her nå.
(Ordbekreftelse: "thersort".)
*fniser*
Ikke av temaet, men av den merkelige "I told you so"-følelsen jeg får når den tvilsomme prøver å argumentere for moral.
PS! forstås denne kommentaren som latterliggjørende og hånende, er den rett og slett misforstått. :)
Peace out.
Peace in.
Forsiktig med fnisingen, du kan få noe i halsen.
Men jeg er enig i at temaet kan være ganske belysende når det gjelder etiske grunnlagsspørsmål.
Grunnlagsetikk er teit. La oss vere pragmatiske å forby det som kjennes feil. For meg. Men det er kanskje ikkje feil for deg? Det er greitt. For meg. Det kjennes godt. Lenge leve relativismen!
Ja, enig. Det er lett å få noe i halsen.
Jeg føler meg i stor grad som et barn som føler seg overlegen et voksent menneske fordi det ikke gidder å svare på alle spørsmål det stiller.
Vent. Det er er vel akkurat slik situasjonen er.
Marius:
Relativismen kan sikkert være sann for deg, men den er ikke sann for meg.
Siden Ragnar nå absolutt ber om klask på stumpen:
Nei, jeg argumenterer ikke for moral, jeg argumenterer for grunnlaget for lovgivning. Det dreier seg ikke om etisk teori, men om politisk filosofi.
Det er ikke et spørsmål om dyresex er uetisk. Det tror jeg de fleste vil være enige i at det er. (Om enn med ulike begrunnelser.) Spørsmålet er om det bør være forbudt. Og hvordan man begrunner et eventuelt forbud.
Det er mange ting jeg anser som etisk problematisk, men som jeg allikevel ikke ønsker å forby. For eksempel synes jeg at utroskap er uetisk. Men jeg vil helst ikke leve i et samfunn der man kaster mennesker i fengsel for å være utro.
Dette er eit tema eg foreløpig ikkje har gjort meg opp noko meining om, men det fins nok av unyanserte påstandar.
Eg tykkjer heller ikkje intuitiv avsky er noko argument for forbod, enten det er ein humanist eller Gud (3.Mos 18:23) som seier det. I eit tvilstilfelle er det snarare eit argument mot, sidan forbodet då truleg ikkje har ei effekt.
Våre tabuer, som incest, nekrofili og liknande, bygger i følge Stephen Pinker på meir eller mindre rasjonaliserte instinkt--noko som foråsakar ein motbydelegheitsrefleks. Utan at eg er biolog, så forstår eg dette slik at intuitiv avsky i så fall må kunne forklarast frå eit evolusjonsperspektiv. Vi er jo trass alt ein del av naturen, og sjølv om vi er i stand til å rasjonalisere tyder ikkje det at vi er fri for instinkt--eller at andre dyr ikkje har normer, for den saks skuld. Kvar ellers skulle etikken komme frå?
*Tørker bort et par tårer*
Okay. Arugmentet er delvis godtatt.
Neste gang må vi diskutere om fysisk straffelse bør være lov i diskusjoner.
Velg mellom følgende kategorier:
1: Etisk og lovlig
2: Etisk, men ulovlig og det liker vi
3: Etisk, men ulovlig og det liker vi ikke
4: Uetisk, men lovlig og det liker vi
5: Uetisk, men lovlig og det liker vi ikke
6: Uetisk og ulovlig
Legg inn en kommentar