Samtidig som jeg er veldig imponert. Veldig.
Grunnen er mindre "helbredelsene" enn hans rakryggete antikommersielle holdning. Og at han lover intenting. Han oppfordrer til og med de som kommer til ham om å søke lege.
Det er bare å gi seg helt over. Ihvertfall litt.
I fravær av særlig mye tid til lengre analyser må vi dermed nøye oss med å koke andre og høyst utmerkede halvdel av Skepsis sin kloke og klarsynte (pun intended) konklusjon:
Gjerstad er en "tradisjonell" folketroshelbreder, ikke en moderne entreprenør. Han tar ikke betaling for virksomheten. Han garanterer ingen helbredelse. Han ber ingen slutte å gå til lege. Han stiller opp, som best han kan, på de vanskeligste tider, for mennesker som henvender seg i nød. Og det er ikke det minste merkelig at han tror på egne angivelige evner når han får dem sosialt styrket gjennom tusenvis av henvendelser og takksigelser. Kritisk testing er kontraintuitivt og vanskelig.Her kan vi jo legge til for vår egen del et og annet forbehold om at vi har erfart gjennom årene at også bønnegrupper kan få resultater, selv om det er vanskelig å bekrefte slikt vitenskapelig.
Og når det kommer til Gjerstads uttalelser om deler av det alternative markedet, så har de en retning og et engasjement som kunne vært klippet fra de sintere skeptikere. Til Morgenbladet i går sier han for eksempel:Det er noen som kaller seg healere, vet du. Som står ved hvert veikryss og tjener penger, 300-400 kroner timen. Man burde bruke kvakksalverloven mot dem. Det er en healer som har et skilt hvor det står at 90 prosent av dem han behandler blir friske. Politiet burde sett på slike. ... Folket skal være litt forsiktig med dem som kaller seg healere. Gå til legen. Kom til sykehuset. Få en undersøkelse, ikke gjem deg og vær redd for å gå til legen.For dem som måtte tenke at dette er en engangsforeteelse, så har jeg hørt det før, og det gjentas til Adresseavisen i dag. En kjent kreftpasient forteller om henvendelsene han får fra "healere" som vil selge ham behandling og garanterer effekt. (Kudos til Adressa for å skrive om det så tydelig kritisk - det er dessverre ikke vanlig kost.) Gjerstad er sitert på blant annet følgende:Dette er en av få ting som gjør meg forbanna. ... Det er bare tull å ringe folk og si at man skal ta bort smertene. Det er svart juggel. Rent bedrageri.Selv om fenomenet "Snåsakaill'n" har et stort potensiale for å spre dårlig belagte forestillinger og uholdbare praksiser ytterligere, så "Snåsakaill" Gjerstad har en intern tyngde til sin moralske harme som ikke så lett kan dupliseres for oss uenforstående. Og det balanserer muligens regnskapet ganske mye. Hvis healerbransjen generelt hadde den typen holdninger og integritet, ville den kun interessere meg på samme måte som bønnegrupper: som sosio-kulturelt fenomen der mennesker støtter hverandre gjennom religiøse sammenkomster.
Så forteller han om tilsvarende erfaringer da han selv ble syk, og egen handling: Han fikk operasjon på sykehus og ble frisk.
Så langt i likhet med Snåsamannen. Så lenge det varer.
9 kommentarer :
Du må gjerne gi beskjed om debatter i Oslo-området på forhånd, så kanskje kommer det +1 person. Men så vil vi kanskje unngå å bli 13 i forsamlingen, for alle vet at det aldri fører noe bra med seg.
Gjør gjerne det, beklager denne gangen.
Samtidig tror jeg nok at formatet 2 x 15 min innledning fra hver og deretter 15 min "debatt" ikke ville vært veldig spennende for en som var særlig inne i stoffet.
Men Ravnå fikk ihvertfall med seg såpass mye av den kjetterske tanken om at det kunne gå an å forske historisk også på mirakler, at han etterpå nevnte at det ville ha vært morsomt å gjort det (sett på Jesu mirakler, påstander om hekser som flyr på koster etc.) - som et historiefaglig stunt.
Og så hadde han faktisk lest flere av Craig sine debatter om oppstandelsen.
Hvordan definerer du mirakel? Og hvordan definerer dine meningsmotstandere det? Hvis de med mirakel mener noe som ikke kan skje, så kan det jo ikke skje, altså tror de ikke på det. Derfor lurer jeg.
Hvis et mirakel derimot kan skje, men skjer så sjeldent at det bare er usannsynlig, så kan man vel diskutere det. Men hva er det da man diskuterer?
Et annet spørsmål er om et mirakel er et mirakel bare så lenge man ikke kjenner årsaken, og slutter å være mirakel når man så kjenner årsaken?
Takknemlig for svar.
Tja, flere spørsmål kommer opp: Må et mirakel skje i et øyeblikk eller kan det ta tid?
Jeg spør fordi jeg for eksempel anser universet med vår eksistens (usannsynlig, har bare skjedd én gang) som et mirakel. Jeg anser også mitt fargesyn å være et mirakel (har hatt tid å utvikle). Jeg anser elektrisiteten å være et mirakel, selv om elektronene og elektriske ladninger er oppdaget. Dette siste får meg til å spørre: Kan et mirakel beskrives vitenskapelig uten å slutte å bli betegnet som mirakel?
Nå kjenner jeg jo til flere som har vært på besøk hos fyren siden familien jo bor i traktene. Han tar riktignok ikke betalt for selve behandlingen, men selger kremer og salver som man jo gjerne føler seg forpliktet til å kjøpe som takk for strevet.
Geir:
Mitt poeng i debatten (og her tror jeg meningsmotstanderen var enig), var at hvis det finnes en Gud, er mirakler mulige.
Og at ekte mirakler (uavhengig av om de brukte kort eller lang tid) var noe som handler om også utenfornaturlige forklaringer.
Utfordringen hans (som han skriver i sin bok, og som jeg tar opp et sttykke på vei i Svar Skyldig) er imidlertid at han som faghistoriker må anse mirakler som umulige å forholde seg til.
Han var enig i at dette var et metodegrep som de brukte, og som handlet om filosofi og virkelighetsforståelse.
Ellers var den korte tiden i debatten (i praksis 15 minutter til utveksling) ikke spesielt egnet til å behandle noe slik på en særlig god måte, selv om jeg henviste til kritikk av Hume og Kant som vel var de to som mest har bidratt til at mirakler er plassert sidelinjen i faglig sammenheng.
Men jeg gikk i det minste i gjennom i mitt innlegg kriterier for den historiske Jesus (eller historikernes Jesus, som jeg fant det rettere å kalle ham, et begrep Ravnå sa seg enig i) - tidligste kildelag, dobbel ulikhet, flauhet, uavhengige attestasjoner, arameisk, palestinsk o.l. - og viste til at en rekke av mirakelfortellingene oppfylte flere av disse.
Den eneste måten en historiker kan avvise alle disse på, er ved å å gi avkall på normale kriterier for kildevurderinger og/eller forhåndsdefinere bort mirakler fra historiefaget.
Finnes forøvrig mye grundige studier av dette, fra John Meier (som ikke vil vurdere realiteten), via Twelfetree (som vil, men nøler, til Dunn, N.T. Wright, Craig (som hver på sin måte vil og ikke alltid nøler så mye).
Men slike fenomeners mulige plass i historiefaget er en litt annen debatt en spørsmålet om den prinsipielle muligheten.
Viss du av ein eller annan merkelig grunn skulle vere i Rogaland på foredrag eller debatt, så vil det ikkje vere feil om du gjer eit hint då òg. Sjølv om det skjer vel ikkje så ofte.
Dette med salg av kremer og salver interesserer meg vagt, ettersom jeg ikke har hørt noe om det før. Andre som forteller om egne besøk (de få jeg har snakket med) har ikke inkludert den delen av historien.
Må nesten se om jeg kan få bedre greie på det.
Har sjekket med naboen, og viser seg at det er opptil flere Snåsakailler i operasjon som de har besøkt. Kvakksalveren heter visstnok Hauffen, mens den mye omtalte Gjerstad ikke ser ut til å ha drevet med salg av slikt.
Imidlertid ble naboen under besøket mer enn middels oppfordret til å donere penger til Gjerstads fond, og da han betakket seg, gnien som han er, tok det ikke mer enn 14 dager før plagene kom tilbake. What goes around, comes around.
Legg inn en kommentar