Ellers er det på tide å nevne en bok igjen, selv om den denne gangen handler mindre om nye ateister enn om New Age - eller nyromantikk som litterater vil kalle det om senest en generasjon (sann mine ord, men dette kan vi diskutere lenge).
For i dag tikket inn via teleksen, eller rettere sagt post i butikk som det heter for tiden, bind to av League of Extraordinary Gentleman - The Absolute Edition.
Ved siden av i seg selv å være en fantastisk fortelling, snakker vi her om del 2 av en luksusutgave, der første bind inneholder selve fortellingen (som lik resten av serien foregår i et parallellunivers der det som er sant i bestselgere og mer eller mindre obskure kioskromaner og slik fra 18-1900-tallet gjelder også i denne fortellingen, fra Burroughs og Wells til Doyle og Haggard).
At andre bind i denne lukusutgaven faktisk inneholder noe så stort som Alan Moores storslagne tekstmanus, som noen vil hevde at er bedre enn selve tegneserien, er ingen direkte nedtur. I det hele tatt er denne Absolute Edition en opplevelse av de sjeldne.
Den gir både lyst, og hever terskelen for, å lage tegneseriemanus. Dermed kan enkelte av mine ungdomsdrømmer sitte lenger inne enn jeg trodde på 70-tallet, hvis jeg skal slippe fra det hele sånn noenlunde med æren og stemmeretten i behold.
Ellers kan det være på sin plass med en liten rubrikkannonse for å fortelle at jeg aldri har fått tak i bind 1 (noe som dels skyldes prisen) av Absolute Edition.
Hvis noen har lyst til å gi en gave i anledning en nærliggende feiring, er det med andre ord bare å tipse sin lokale variant av CIA eller mafiaen.
Her gjelder det i det hele tatt å spleise, se etter gode dealer, gi et tilbud eiere ikke kan si nei til - og/eller slå på stortromma (pass bare på å bråke så mye at alle sier ja til vilkårene).
Og selvsagt er alt avhengig av hvor mange banker hvem mistenkelig nok i disse tider har et og annet sugerør ned i lomma på.
Jeg skal likevel vente lenger enn vanlig med å klage til Georg Apenes.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar