... såvidt

Tross en dobbelttime med undervisning i går (om historiske kilders troverdighet), og tre timer i dag (om nye ateister og alt deres vesen), i tillegg til et par timers kjøring hver vei til Sagavoll folkehøgskole i Gvarv, er det forsatt puls igjen - sist jeg sjekket.

Ikke minst fordi det ga rik anledning til å høre på bootlegs av ELP fra 1977 og 1992, for ikke å si årets magnifike album fra Keith Emerson Band. Det er vanskelig å komme fra at Marche Train er verdt prisen alene.

Dagen ble ikke dårligere av Hallo i Uken om Det Amerikanske Valgets påvirkning på Norge og norske politikere. Det er ikke ofte jeg savner vinduspussere på innsiden av frontruten, men i dag var en slik anledning. Og det skyldtes altså ikke bare hamburgeren jeg ervervet på Statoil rett etter Gvarv.

Forklaringen synes nok heller å være at det er noe ved Obama - og dyrkingen av ham - som lurer tårene fram i øyekroken. Det er noen dager siden en amerikansk president (elect eller ei) virket som han visste hva han snakker om.

Man kan bli religiøs av mindre. Selv om man vet at han er malt seg inn i et hjørne av håp og begeistring der den eneste muligheten er å skuffe.

De seneste dagene ble ikke dårligere at noen liter nyttige tilbakemeldinger om det jeg snakket om, og hva jeg burde ha snakket om.

Det hele ga såpass mersmak at der er fare for at jeg sier ja igjen, hvis noen spør. Og da egentlig ikke primært til å høre på radio.