Farsdag i går, så ikke helt uventet at jeg ble vekket til kake, kaffe og Knut Nærums seneste bok, pent innpakket.
De dødes bok er av den type som enkelte av oss leser på et par timer med smilet godt forbi ørene.
Det skal da også mye til å mislike en kriminalpastisje når en av Norges morsomste menn leker seg med alt fra Andre Bjerkes Døde menn går i land, til Chesterton og Carr (selv om de sistnevnte to herrer var mer fremtredende i Døde menn går på ski).
Vi treffer igjen kriminalforfatteren Kjell Nilsen som med stadig mer tynnslitte nerver forsøker å feriere i den sørlandske skjærgården. Lenge før de obligatoriske gjester fra hovedstaden ankommer, fra kunstnere til kosmetikkdronninger, aner vi at dette ikke blir en skildring av sommeridyll.
Nilsen kastes ubønnhørlig mellom myter og maneter, midt opp i en serie mord som peker i skremmende retning. For vi kommer ikke unna at selveste bøygen synes å lure i kulissene.
Det ble en god farsdag.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for 8 timer siden
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar