torsdag 21. august 2008

Minneverdige bøker

Det hender også at vi idrettsfolk leser bøker.

Siden enkelte sliter med å velge hva de skal lese fremover, kan nevnes de tre som nok er nærmest at blir ferdige av de ti som det veksles mellom på bane og buss i øyeblikket.

Som så ofte, ikke minst fordi det tar litt tid hvis man kun setter av 20 minutter om dagen, snakker vi da blant annet om seneste bok av den britiske SF-forfatteren Peter F. Hamilton. Igjen med en heller appetittvekkende tittel, denne gang The Dreaming Void .

Vi befinner oss heldigvis i samme fremtidsunivers som i hans forrige tobindsserie, Judas Unchained , men drøyt 1000 år senere.

Og ting er så avgjort i ferd med å skje. Hamilton skriver kanskje litt vel monumentalt, men klarer å veksle mellom kjapp action (James Bond kan gå hjem og legge seg), humor (selv om Wodehouse fortsatt ikke trenger å gå hjem), samfunnsforhold (ikke minst er mulighetene på samlivsfronten blitt atskillig større - noe Hamilton liker å skildre, selv om han så langt muligens ser litt vel naivt på dette, men vi får vente og se), styrt og ustyrt evolusjon/biomanipulering/downloading/transcendering, for ikke å si teknologiutvikling generelt (der hans fantasi setter færre grenser enn hos mange, enten vi tenker maskiner eller mennesker) og - i det hele tatt - selveste galaksens fremtid.

Slike bøker må leses selv. De er umulige å beskrive kort, noe vi aner av setningslengden over.

God science fiction strekker tanken på måter ingen annen litteratur makter. Det kan løst nevnes at Hamilton er av de aller beste.

Why There Almost Certainly Is a God: Doubting Dawkins av den britiske filosofiprofessoren Keith Ward er en morsom (Ward er vittig) og minst i dobbelt forstand meningsfull bok fra en av de mer oppdaterte på filosofi og moderne vitenskap, for ikke å si koblingen mellom disse.

Samtidig hører det med å nevne at Ward skriver så tettpakket og med perspektiver som er såpass uvante, at det nok er mer krevende å forstå ham enn hva hans lettleste stil skulle tilsi.

Selv om boka er på snaue 200 sider, nøyer ikke Ward seg bare med å vise hvor mye på villspor Dawkins er i sine forsøk på filosoferinger. Han argumenterer også for hvorfor det "nesten sikkert finnes en Gud".

Når han formulerer seg på den måten, er det selvsagt både fordi Dawkins hevder det motsatte, og fordi Ward har opptil flere gode poenger. Han er likevel en gentleman som ikke flyr direkte i strupen på Dawkins, noe som heldigvis ikke skaper mangel på velrettede spark mot skinnleggen.

Coveret alene er verdt kjøpet.

I disse Dark Knight-tider hører det også med noen brede glis over Nordsj Batman: The Sunday Classics 1943-1946 , selvsagt av Bob Kane.

Nå var det vel ikke før mot slutten av 60-tallet at Lynvingen nærmet seg storslagne mytiske proposjoner, men krigsepisodene er morsomme lell. Og allerede med gode gamle skurker som Joker på plass - selv om han nok ennå ikke er helt moden for Arkham asylum.


I motsetning til de som prøver å følge boktipsene i denne bloggen.

11 kommentarer :

Anonym sa...

Så nå, siden jeg er ferdig med Blatchfordkontroversjene, får jeg nok et problem; fortsette på Chesterton, starte på Augustin, deppe med luther eller lese Keith Ward som kommer om 3-7 dager?

Bjørn Are sa...

Hvis du likevel venter på Ward, ville jeg valgt Chesterton.

Heretics er et festlig fyrverkeri av et oppgjør med kjetteriene til hans tids svar på Jan Kjærstad, Lars Saaby Christensen, Dag Solstad etc.

Orthodoxy er et festlig fyrverkeri (vi snakker altså fortsatt om Chesterton) av et svar til en kritiker som mente han ville ta Heretics alvorlig, hvis Chesterton leverte sin filosofi.

Boka gir ingen sekvensielt strukturert argumentasjon, men en serie mer assosiative blikk på hvorfor han ser kristen tro som både rasjonelt og det mest egnede grunnlaget for et spennende og stimulerende liv. I tilfelle noen av hans lesere skulle ønske noe slik.

Har du bedre tid, vil jeg anbefale City of God. Den krever nok en uke eller to med ro og leksikon for hånden, men er en så vesentlig del av vårt kulturgrunnlag at den er mer en verdt å bruke tid på.

Anonym sa...

Får se om det blir heretics da... Har jo lest Orthodoxy, eller omtrent hele. Men av en eller annen grunn er ikke en skjerm et så veldig egnet medium for å levere bøker.

Bjørn Are sa...

Høres ut som et bra valg, hvis du ikke har så mange dager på deg. Men det finnes jo mange bra bøker her i verden...

Anonym sa...

Om jeg har tid?

Vel, for å sitere min filosofilærer som prøver å gjøre elevene sine underfulle (og ikke minst gale); alt er relativt... alt flyter...

Bjørn Are sa...

Jeg liker folk som har tid. City of God it is.

Anonym sa...

Med mindre jeg allerede har begynt på heretics.

Bjørn Are sa...

Med mindre.

Ingar T. Hauge sa...

Alle tre bøkene her virket usannsynlig gøyale å lese. Men skulle jeg ha valgt bare én i min tidspressede hverdag (mange interesser = lite tid til hver av dem) måtte det nok blitt sistnevnte. Bob Kanes strek er det noe minneverdig over.

Anonym sa...

"Why There Almost Certainly Is a God: Doubting Dawkins"

Måtte bare kommentere at selv om jeg har kjøpt boka, så liker jeg ikke tittelen. Forstår at han spiller på Dawkins påstand, men likevel...

Er vel sikkert bare fordi jeg leser Bahnsen for tiden.

Bjørn Are sa...

Jeg er nesten helt sikker på at Bahnsen bør leses med den største forsiktighet.