Dublin og denslags

Siden vi reiser til Dublin om to minutter, kan vi jo la dette postkortet pryde bloggen noen dager.

Adams ribbein

Nei, den moderne anatomiens far Vesalius ble ikke forfulgt av kirken på 1500-tallet. Heller ikke fordi han skal ha ment at menn har like mange ribbein som kvinner.

Les mer om disse skråsikre påstandene her.

Men du kan gjerne dissekere dem på norsk i kommentarfeltet på denne siden.

Realitetene slår tilbake

Man trenger ikke å tilhøre et erklært religiøst miljø for noen ganger å savne en vekkelse eller tre.

Men jeg har aldri sluttet å la meg forundre over hvor lettlurte folk kan være i møte med bølger og bevegelser som ser ut til å oppfylle egne drømmer og forsterke livsoppfatninger, enten vi snakker om livssyn, politikk, klimadebatt, kultur eller fotball.

I en del kristne miljøer er noe av det seneste det som kalles for Lakeland-vekkelsen, knyttet til predikanten Todd Bentley. Dette føyer seg inn i rekken av pussige vekkelser, som f.eks. den såkalte latterbevegelsen på 90-tallet.

Ser man dette en smule fra utsiden, er det ikke vanskelig å tenke at navnet dengang var ganske treffende. Selv om det tragisk nok stort sett virket mot sin hensikt og bidro til å forsterke myter om tanketomme og naive gladkristne. Som enkelte oppfatter som om mulig enda verre enn mørkemenn.

Denne gangen ser det enda verre ut. Det føyer seg inn i rekken av klassiske amerikanske hyper knyttet til overivrige og (det hører ofte sammen) manipulerende predikanter som ikke nøler med virkemidlene. Når noen så sjekker dette nærmere, er resultatet ikke overraskende bevis (ser det ut til) på bløff.

Ellers anbefales å ta en tur til Katolikken som skriver kort, skarpt og godt om dette, med videobevis.

Les, lær og bli vekket. Eller bare styrket i din egen livsoppfatning.

Doonesbury flykter ikke fra realitetene

I motsetning til andre, som ikke har så mye valg.

Carl mot Tyskland og Tyrkia

Som muligens nesten halvveis truet med, en rapport eller to fra Carls Europaturné.

Bare måtte være en bløff?

Arkeologer har i hundre år slitt i en heller intens modus for å finne ut hva i all verden teksten på Faistos-disken (så lenge nå Wikipedia holder seg til den gamle historien) egentlig betyr - for ikke å si når den er fra (bronsealderen har så langt vært gjennomgangstonen).

Det hele har utvilsomt også vært av interesse for enkelte med en litt vel livlig fantasi. For ikke å si oss stakkars turistene som har reist helt til Kreta for å se den på egenhånd. Som vi gjorde med våre barn en vakker sommer i 1996.

Og nå får vi altså alle høre at det hele i stedet kan være en bløff.

Jerome Eisenberg, a specialist in faked ancient art, is claiming that the disc and its indecipherable text is not a relic dating from 1,700BC, but a forgery that has duped scholars since Luigi Pernier, an Italian archaeologist, “discovered” it in 1908 in the Minoan palace of Phaistos on Crete.

Pernier was desperate to impress his colleagues with a find of his own, according to Dr Eisenberg, and needed to unearth something that could outdo the discoveries made by Sir Arthur Evans, the renowned English archaeologist, and Federico Halbherr, a fellow Italian.

Nå er det de færreste forunt å beherske de språklige og ikonografiske kunnskaper som kreves for i det hele tatt å gi seg i kast med å tolke disken. Selv mine barn lot seg forføre.

Samtidig viser det seg at det likevel ikke er så enkelt å avgjøre dette. I hvertfall ikke sånn en gang for alle.

He believes that Pernier's solution was to create a “relic” with an untranslatable pictographic text. If it was a ruse, it worked. Evans was so excited that he published an analysis of Pernier's findings. For the past century innumerable attempts have been made to decipher the disc. Archaeologists have tried linking them to ancient civilisations, from Greek to Egyptian.

Dr Eisenberg, who has conducted appraisals for the US Treasury Department and the J. Paul Getty Museum, highlighted the forger's error in creating a terracotta “pancake” with a cleanly cut edge. Nor, he added, should it have been fired so perfectly. “Minoan clay tablets were not fired purposefully, only accidentally,” he said. “Pernier may not have realised this.”

Each side of the disc bears a bar composed of four or five dots which one scholar described as “the oldest example of the use of natural punctuation”.

Dr Eisenberg believes that it was added to lead scholars astray — “another oddity to puzzle them, and a common trick among forgers”. The Greek authorities have refused to give Dr Eisenberg permission to examine the disc outside its display case, arguing that it is too delicate to be moved.

Nei, turistindustrien krever sitt.

Som så ofte er det bare å lene seg lettere tilbake og si at fremtiden vil vise. Også når det gjelder fortiden.

Tid igjen for Zeitgeist

Siden vi likevel er i gang med Counterknowledge.

Ikke mye revolusjonerende nytt, men greit å få noen påminnelser om hvor fort gjort det er å omfavne konspirasjonsteorier.

Det er også flott å se at Tårn 7-"mysteriet" etterhvert også har fått en utførlig ingeniørfaglig behandling.

Selv om jeg av en og annen erfaring vet at den type gjennomgang ikke er like morsom som sensasjonsoppslagene på youtube.

Kineserne som alltid først

Var det ikke det vi visste?

Mens stadig flere er uforskamne nok til å slå frempå med at det egentlig var araberne som skapte renessansen, er det nå klart at det i stedet var kineserne.

Det hele ble satt i gang da den store kinesiske flåten ankom Firenze i 1434.

Selv om altså innbyggerne var så lite høflige at de må ha stått med ryggen til. I hvertfall er det ingen som i ettertid vil innrømme å ha fått besøk av en slik flåte.

Men mangelen på historiske kilder forhindrer ikke den stadig rikere forfatteren av 1421 (om hvordan kineserne oppdaget Amerika) å følge opp med årets aktuelle årstall 1434.

Så får vi bære over med den lille detaljen at det mangler fnugg av bevis.

Ettersom renessansen per definisjon ikke kan forklares i særlig grad ut fra indre europeiske forhold (Europa var jo en kristent orientert område og den type kultur kan jo ikke på noen måter fremme noe slik som kunst og vitenskap), er selvsagt enhver annen forklaring mer sannsynlig.

Dermed har vi også forklaringen på de tidligere tilløpene til små og store renessanser i århundrene før (middelalderen bestod stort sett ikke av annet), enten vi snakker om under Karl den store på 800-tallet, Ottoene på 900-tallet, i Frankrike på 1100-tallet, eller i Firenze fra 1300-tallet (i 1434 var den til da seneste renessansen i full gang).

Det er rett og slett bare rutetabellen for Kinaferjen.

Leserbrevene som ble avvist - 3

Siden en og annen har etterlyst dette, kommer her neste kapittel i den sagnomsuste serien om disse utidig besserwissende brevene.

Denne gangen handler det om en litt mindre kjent myte om middelalderen:

Sendt: 27. mai 2006 11:34
Til: redaksjonen@historiebladet.no
Emne: Myter om middelalderen - "Droit de seigneur"

Takk som vanlig for et interessant blad med spennende stoff!

Samtidig hører det nok med å nevne noe av det som burde vært sjekket litt bedre av redaksjonen - siden jeg har jobbet med denne type stoff noen tiår.

Denne gangen handler det om påstanden om en lov i Skottland på "1200-tallet" om at skotske godseiere hadde rett til å tilbringe en natt med en jomfru dagen før hun skulle gifte seg. Jeg vet ikke om bakgrunnen for at denne har troverdighet i redaksjonen skyldes en oppfatning av at det var mye hykleri e.l. innen datidens seksualmoral, men når man trekker frem denne type myter som bryter med kirkens seksualkodeks, bør de dokumenteres utover en populær bok.

Sjekker man dette, finner man rett og slett at det er en legende som stemmer fra førkristen tid, og at det er vanskelig å finne noen historikere som støtter dette. En bra bok om denne myten er Alain Boureaus "The Lord's First Night: The Myth of the Droit de Cuissage" (University of Chicago Press, 1998). Se ellers en oppsummering på http://en.wikipedia.org/wiki/Droit_de_seigneur

"The existence of a "right of the first night" in the Middle Ages was a disputed topic in the nineteenth century. Although most historians today would agree that there is no authentic proof of the actual exercise of the custom in the Middle Ages, disagreement continues about the origin, the meaning, and the development of the widespread popular belief in this alleged right and the actual prevalence of symbolic gestures referring to this right.

In fact the jus primae noctis was, in the European late medieval context, a widespread popular belief in an ancient privilege of the lord of a manor to share the bed with his peasants' newlywed brides on their wedding nights. Symbolic gestures, reflecting this belief, were developed by the lords and used as humiliating signs of superiority over the dependent peasants in a time of disappearing status differences. Actual intercourse on behalf of the alleged right is difficult to prove. It probably never occurred.

The origin of this popular belief is difficult to trace. In the 16th-century, Boece referred to the decree of the Scottish king Evenus III that "the lord of the ground shall have the maidenhead of all virgins dwelling on the same". Legend has it that Saint Margaret procured the replacement of jus primae noctis with a bridal tax called merchet. King Evenus III did not exist, and Boece included much clearly mythical material in his account."

Dermed er jo spørsmålet: Hvilke andre av disse "lovene" som er omtalt basert på Cawthornes bok er mer myter enn realiteter?

Siden det ikke kom noe svar på dette (verken privat eller i bladet) kan vi vanskelig tolke det på annen måte enn at den som tier samtykker.

Tannlegeskrekk?

Da anbefales en tur hit.

Steintavler til besvær?

Selv om enkelte kjedelige skeptikere heller til agurktidsteoremet, er det nok egentlig kun et lite mirakel som kan forklare at det dukker opp sensasjonelle nyheter om Jesus når det verken er jul eller påske.

Som nevnt blant annet av NTB har man nå (nåja, for snart ti år siden) funnet en inskripsjon som forteller at jødene allerede før Jesu tid mente at Messias skulle stå opp på den tredje dag.

Israel Knohl, professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, har studert en steintavle med gammelhebraisk påskrift som trolig stammer fra det første århundre før vår tidsregning.

Knohl mener at hans tolkning av teksten på steintavlen forandrer det bildet vi har av den historiske Jesus.

– Teksten kan være bindeleddet mellom jødedommen og kristendommen fordi skriften viser at ideen om Messias' oppstandelse har røtter i jødedommen, sier professoren til nyhetsbyrået AFP.

Altså, underforstått, oppstandelsen er funnet på for å passe med eksisterende forventninger. Noe som ihvertfall synes å oppfylle forventninger i enkelte nyateistiske diskusjonsfora på nettet.

Som så ofte (eller rettere sagt, hver gang) er det imidlertid noen lite lystige dobbelthaker ved denne type sensasjonsoppslag, slik også Torleif Elgvin understreker i Vårt Land.

– Teksten er en profetisk tekst der engelen Gabriel prater til en jødisk lederskikkelse. Gabriel taler om noe som skal skje om tre dager, men det er ikke klart om det gjelder en oppstandelse fra de døde, forklarer Elgvin.

Ifølge Knohl sier Gabriel til denne jødiske lederskikkelsen at ‹‹om tre dager skal du få liv igjen››. Jeg leser det samme utsagnet som ‹‹om tre dager skal du få se››. Rent fysisk kan det leses på begge måter, ettersom blekket på steinen er lite tydelig. Men nettopp derfor er det problematisk å legge så mye teologi bak en så uklar tolkning, utdyper han.

Det er med andre ord ikke vanskelig å finne ett motargument eller fire.

For det første snakker vi om et arkeologisk funn som ikke lar seg spore tilbake til noe bestemt funnsted. Vi snakker med andre ord om et løsrevet funn (unprovenanced på fint) som arkeologer med andre ord kvier seg for å bruke til så mye.

For det andre er dateringen ikke sikker. Sannsynligvis snakker vi om århundret før Jesus, men muligens er det noe senere. Skulle man være i det lunet, kunne man lage seg teorier om at teksten heller er inspirert av Jesus.

For det tredje er teksten såpass på siden av alle andre tekster og funn fra før Jesu tid at dette synes å tilhøre en heller marginal oppfatning på den tiden. Jøder flest forventet nok ikke noe slik.

For det fjerde er teksten ikke bare mangelfull (huller og utydeligheter), men åpen for atskillige tolkinger. Man må rett og slett anstrenge seg for å lese inn en forventning om at Gud skal reise opp en lidende Messias på den tredje dag.

Skulle noen tvile på det, finnes en engelsk oversettelse her (pdf).

Den sentrale delen, som altså tolkes til oppstandelse på den tredje dag, lyder slik (tallene viser til tekstlinjer):

16. ......... My servant, David, asked from before Ephraim(?)
17. [to?] put the sign(?) I ask from you. Because He said, (namely,)
18. [Y]HWH of Hosts, the Lord of Israel: …
19. sanctity(?)\sanctify(?) Israel! In three days you shall know, that(?)\for(?) He said,
20. (namely,) YHWH the Lord of Hosts, the Lord of Israel: The evil broke (down)
21. before justice. Ask me and I will tell you what 22this bad 21plant is,
22. lwbnsd/r/k (=? [To me? in libation?]) you are standing, the messenger\angel. He
23. … (= will ordain you?) to Torah(?). Blessed be the Glory of YHWH the Lord, from
24. his seat. “In a little while”, qyTuT (=a brawl?\ tiny?) it is, “and I will shake the
25. … of? heaven and the earth”. Here is the Glory of YHWH the Lord of
26. Hosts, the Lord of Israel.

Og ikke minst

75. Three shepherds went out to?/of? Israel …[…].
76. If there is a priest, if there are sons of saints …[…]
77. Who am I(?), I (am?) Gabri’el the …(=angel?)… […]
78. You(?) will save them, …[…]…
79. from before You, the three si[gn]s(?), three …[….]
80. In three days …, I, Gabri’el …[?],
81. the Prince of Princes, …, narrow holes(?) …[…]…
82. to/for … […]… and the …
83. to me(?), out of three - the small one, whom(?) I took, I, Gabri’el.
84. YHWH of Hosts, the Lord of(?)[ Israel …]…[….]
85. Then you will stand …[…]…
86. …\
87. in(?) … eternity(?)/… \

Man kunne vel ønske seg en anelse mer direkte og fullstendig tekst.

At det finnes forestillinger om den lidende Messias før Jesu tid, er forøvrig ikke veldig overraskende, tatt i betraktning tildels lange avsnitt i Det gamle testamentet, som Jesaja 53.

Noe av hovedpoenget med N.T. Wrights lettere monumentale serie om The New Testament and the People of God, er da også å vise at det er historisk sannsynlig at Jesus hadde en selvforståelse knyttet til nettopp den store jødiske fortellingen om Gud som redder sitt folk fra eksilet.

Jesus ikke bare forkynte dette, men oppfattet seg som den Messias som ledet folket mot befrielsen, både ved den stedfortredende død som åpnet for den nye tid, og ved å legemliggjøre at Gud kom til sitt folk som han hadde lovet. En bra presentasjon av dette finner du her.

Det er en av grunnene til at historikere i så liten grad ser Jesus i et greskmytologisk perspektiv. Han fremstår rett og slett alt for mye som en jøde til det. Så får vi se hvor lang tid det tar de utenfor fagmiljøene som oppfatter Jesus som en ren myte, inspirert av antikkens mysteriereligioner, å se det poenget (du kan lese mer om slik her).

Steinen kan også bidra til å øke sannsynligheten for at Jesus faktisk kan ha sagt ting om den lidende Messias som dør og står opp igjen, slik det fremgår i Det nye testamentet (som i Markus 8,31, 9,31, og 10,33-34). Altså at hans forventninger og profetier om dette ikke bare er konstruert av evangelistene mange tiår senere.

Funnet kan dermed enda mer styrke enn svekke det historiske grunnlaget for Det nye testamentet.

Utfordringen er imidlertid at Knohl så langt står helt alene blant forskerne med sin tolkning av teksten. Det minner kort sagt litt vel mye om kultuarkeologi.

Skulle det likevel være hold nok i dette til at det kan understreke at Jesus stod i en svært så direkte jødisk tradisjon, kan vi om ikke annet kanskje håpe på mer forsoning mellom jøder og kristne?

Welcome Back

Storslagent.

Vi gleder oss til albumet. Og skal studere turnélisten nøye.

Unge jyplinger som Bruce får i mens bare gå hjem og vogge.

Feil Fredpris

Var Chesterton egentlig rasist?

Les alt om seneste The New Yorkers bommerter her.

Uriktige oppfatninger

Siden det nå er blitt sommerferie også her på bruket, blir det muligens ikke så mye blogging de nærmeste ukene. Ellers kanskje det nettopp da blir dessto mer. Ihvertfall blir det mer tid til surfing på land.

Et hevdvunnet tidsfordriv i agurktiden er å bruke noen googleminutter på hvor utbredt myten er om at man inntil for få hundre år siden mente at jorda var flat.

At dette dukker opp i debattinnlegg i ymse fora, enten nå temaet er klima eller religion (i den grad det er mulig å se forskjell på dette), er ikke uventet. Men jeg har også sluttet å bli forbauset over at dette fortsatt dukker opp i ganske så seriøse sammenhenger.

Som f.eks. rett og slett hos Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

At dagens naturvitere kan oppleve seg som atskillig mer avanserte enn fortidens, for ikke å si enn folk flest, er vel vanskelig å unngå, ikke minst fordi det på mange områder er sant. Men at man så ukritisk kan svelge myter om hvor dårlig det har stått til, er nok noe som lettere kan unngås.

Denne gangen er det hele til og med fremstilt morsomt nok under overskriften Uriktige oppfatninger:

"Uriktige oppfatninger om jorden som nesten alle trodde på inntil for noen få hundre år siden.

Alle kan se at jorden er flat."

Det hele følges friskt opp med at det etter en av de gamle grekere, først var med Kopernikus på 1500-tallet at noen

presenterte ideen om at det er jorden som roterer daglig om sin egen akse, som del av hans teori om at jorden sirkler rundt solen, og ikke motsatt.

At ideen ikke bare ble presentert, men diskutert i fullt alvor i middelalderen, hos ganske så vesentlige personer som Oresme, rektor ved universitetet i Paris på slutten av 1300-tallet, og i århundret etter av kardinalen Nikolaus av Cusa, er altså ukjent for Fysisk Institutt.

Eller rettere sagt, ihvertfall hos de som er ansvarlige for å popularisere stoff på web. Jeg går ut fra at de faglig ansatte vet bedre, skjønt jeg av og til lurer.

Men når selv UiO formidler dette, er det på den andre siden kanskje ikke så underlig at også Illustrert Vitenskap og andre populærvitenskapelige magasiner sprer slike myter.

Intelligent om ID?

Med en slik overskrift er vi på full fart inn på et annet område der begrepsbruk kan skape en og annen reaksjon.

Heller ikke her er det uten fare for i farten å si litt mer enn det egentlig er grunnlag for. Dermed kan det komme godt med at det finnes en egnet liten kommentarknapp nederst i innlegget.

Som en erklært skeptiker til ID (ikke minst fordi jeg mener at mirakler og påståtte guddommelige inngrep i naturen ikke engang i prinsippet kan påvises naturvitenskapelig (i form av empiriske tester, hvis vi da ikke snakker om de som hevder at de er synske eller kan bevege materie med tankekraft (her er det altså parenteser og ord nok i setningen til å bruke kommentarfeltet som nødbrems), i beste fall kun innen historievitenskapen), forsøker jeg likevel å følge litt med på en debatt som jeg i perioder oppfatter som ganske tankestrekkende.

Dette handler ikke bare om at det er morsomt å lære mer, eller et håp om at blind høne også kan finne korn. Det er rett og slett slik at den retorikken som er blitt enkelte til del på dette feltet har gjort meg mildt sagt lettere skeptisk til flere av de mest høylydte kritikerne. Uten at jeg dermed så langt er spesielt nær å gå god for ID som anvendelig naturvitenskapelig paradigme.

Nå er jeg ikke alene om å reagere slik. Den ganske så kjente SF-forfatteren og romfartslobbyisten Jerry Pournelle (måtte hans sak seire - fort) har nylig hatt et aldri så lite oppgjør med Dawkins og alt hans demagogiske vesen.

Tydeligvis er det ikke bare i sine bøker at Pournelle har sans for det militaristiske. Og det katolske.

Det er bare å lese, gni seg i øynene, spikre pute i taket og smile bredt. Enten det nå er av overbærenhet eller over polemisk snert.

Og bruke kommentarfeltet.

Aktiv trusforsvarar?

Begrepsbruk er ikke lett, eller ihvertfall ikke entydig. Det er vel en erfaring som jeg deler med opptil flere som har prøvd seg på å bruke et begrep.

Dermed er det kanskje ikke annet å vente når dagens Vårt Land i et ellers stort sett bra oppslag om tro, tvil og intelligens og slik, beskriver den inn til nylig kristne astronomen Øystein Elgarøy som en tidligere "aktiv trusforsvarar".

Uten å skryte på meg for mye (muligens til en forandring), er jeg vel ikke av de som låner færrest ører til feltet. Jeg har til og med holdt noen hundre foredrag om alt fra Da Vinci-koden til Tro og vitenskap. De seneste årene har jeg også hatt gleden av å bli brukt som timelærer i det som på fint kalles apologetikk på en høyskole ikke langt fra Det kongelige slott.

Med forbehold om at jeg likevel ikke har fulgt med i timen, kan jeg altså ikke se at Øystein har bidratt noe spesielt med noe som normalt kan kalles for aktivt trosforsvar. Det betyr ikke at han ikke har gjort en viss innsats. De seneste par tre årene har han sannelig velvillig stilt opp i en paneldebatt her og en artikkel der, for ikke å si ett intervju eller to, om tro og vitenskap.

Men så vidt jeg har snappet opp, har dette stort sett ikke handlet om mer enn å stå på at det ikke finnes noen nødvendige motsetninger mellom tro og vitenskap, og at universet i tillegg er så storslagent og tilsynelatende fininnstilt at det godt kan tenkes at det finnes noe bak. Det virker vel på meg også som om han har gjort dette primært fordi han ble spurt av andre som var nysgjerrige på hva en professor mente om noe slik.

Slik jeg har oppfattet dette, har han imidlertid som "liberal kristen" (hva nå det er) ligget nær det som på ikke helt godt norsk kalles for en fideistisk tilnærming til troen. Altså at man i stedet for å basere den på gode grunner, bare velger å tro, og mer bygger på en blanding av tradisjon, oppdragelse og følelser (uten at det trenger å være noe automatisk dumt i noe av det).

Og sikkert også på at man (i det minste i en periode) ikke ser gode grunner til å la være.

Selv om fideisme er en posisjon som svært oppegående personer kan ha, som den amerikanske skeptikerpioneren Martin Garder, er det lettere uforståelig for meg hvordan noen med et slik ståsted (enten man nå som Gardner er seg den bevisst eller ei) kan oppfattes som en som står for noe spesielt aktivt trosforsvar.

Hadde kommentaren i Vårt Land handlet om folk som f.eks. William Lane Craig, C.S. Lewis, Oskar Skarsaune, Stefan Gustavsson, Espen Ottesen eller undertegnede (uten spesielle sammenligninger for øvrig), kunne jeg forstått merkelappen.

Nå har nok ikke avisen helt suget dette fra eget bryst. Så vidt jeg forstår er informasjonen basert på et oppslag i Fri Tanke om kristenforsvareren som ble ateist.

Nå er det selvsagt helt naturlig at Fri Tanke bruker en slik overskrift. Det er ikke feil å kalle alle som står fram i det offentlige rom på vegne av sin tro som kristenforsvarere, uavhengig av om man leverer noen spesielt gode grunner for å ha denne troen eller ei (og det er vel lov uansett å mistenke FT for å være lettere programforpliktet til å oppfatte alle argumenter i den retning som heller labre).

Men hvordan klarer Vårt Land å forvandle det litt nøytrale uttrykket kristenforsvarer til det mer ambisiøse og engasjerte aktiv trusforsvarar? Noe som fort fører tankene i retning av det mer eller mindre ladete uttrykket apologet. Altså en som lettere energisk og iherdig over mange år i bøker, artikler, foredrag, blogger og løpende debatter forsvarer et ståsted med presumptivt gode argumenter.

Nå kan dette selvsagt som nevnt handle om at jeg har sovet i timen. Muligens sitter avisen på kunnskap som jeg mangler. Muligens definerer man aktivt trosforsvar på en annen måte enn meg.

Men jeg sitter altså igjen med et spørsmål om man her kan ha vært litt vel kjappe med å tolke et oppslag i Fri Tanke. Altså opptrådt såpass lite intelligent at det gir vann på mølla til danske forskere og andre som mener at intelligens og gudstro går omtrent like godt sammen som Titanic og isfjell.

Jeg bare spør, aktiv trusforsvarar som jeg er.

IQ - og intelligens

Selv om jeg har en viss sans for IQ, har jeg ikke fullt så stor sans for IQ-tester.

Grunnen er ikke at enkelte media for tiden siterer undersøkelser som angivelig viser at ateister er mer intelligente enn kristne. Det kan godt være, men sier i såfall antagelig mer om forskjeller på sosiale grupper, nasjonale tradisjoner og folkelig profil - for ikke å si appell - enn noe spesielt anvendelig om forholdet mellom gudstro, utdannelsesnivå og intelligens (noe jeg prøvde å si noe om her). Heller ikke på dette området er korrelasjon ensbetydende med kausalitet.

Grunnen er nok heller å finne i en mer eller mindre sunn skepsis til hvordan denne type målinger er blitt forstått og brukt, noe som var på Ex.phil pensum allerede for flere tiår siden. Og slik f.eks. salige Stephen Jay Gould argumenterte for i The Mismeasure of Man.

Man får også mistanke om at det ligger en og annen fordom bak tolkningen av materialet når en av personene bak undersøkelsen, dansken Helmuth Nyborg, skal kommentere det heller ufravikelige faktum at det faktisk finnes intelligente mennesker som tror på Gud.

Han lander da på at når prester i land med høyt intelligensnivå (altså der det er høy gjennomsnittlig IQ) sier de tror på Gud, kan det tenkes at grunnen egentlig er et ønske om å få makt. Uten at han selv har noe ønske, selvsagt, om å få makt over hva andre tenker. Eller helt gjør rede for hvordan det å bli prest kan gi spesielt mye reell makt over spesielt mange i våre dager.

Nyborg har ellers tidligere levert en og annen lettere kontroversiell konklusjon, som at menn er mer intelligente enn kvinner og at noen raser er mer intelligente enn andre. Og har fremmet tanker om at kvinner med lav IQ bør hindres i å få barn slik at ikke dette skal spres over flere generasjoner. I det hele tatt er biologisk foredling av mennesker i enkelte kretser fortsatt en sterk fristelse, selv om dette nok ikke har helt samme klang som for drøyt 70 år siden.

Nå har media sterkere radar for potensielle feil og fordommer knyttet til slike konklusjoner, enn i spørsmål der media selv strør rikhåndet om seg med egne feil og fordommer. Like fullt er det gledelig at også Nettavisen har fått med seg at Nyborg er kontroversiell. Enkelte vil nok også si at han ikke bare er omstridt, men en som få fagpersoner tar på alvor og med ikke direkte betryggende metodebruk.

Nettavisen siterer da også en religionssosiolog ved NTNU, Gustav Erik Gullestad Karlsaune, som ikke uventet betrakter undersøkelsen som lite seriøs.

- Religiøsitet kan ikke måles i fikserte størrelser. Både ordet religiøs og intelligens er konstruksjoner. Det er umulig å si noe om noe som er så diffust. Ordet må peke på noe konkret man kan prate om. Det er klart man kan spørre og måle fikserte størrelser, men det blir som å prøve å få orden i en ullhaug. Det er umulig, sier Karlsaune til Nettavisen.

- Vi har svart og hvit løgn, også har vi statistikk, humrer Karlsaune, og legger til du kan vri å vende på det.

Det hører med at en av kommentarene til oppslaget sier rett ut at "At man blir dummere av å tro på Gud har da vel folk visst helt siden jorda var flat?". Altså noen tusen år, selv om det nok ikke helt var det denne karen prøvde å si.

Skulle noen være interesserte i en rimelig intelligent kristen (altså maktbegjærlig) vurdering av dette, kan anbefales dårligere bloggartikler enn denne.

Som ikke uventet bl.a. trekker fram at det er en sterkere korrelasjon mellom IQ og fattigdom, enn mellom IQ og religion.

Ellers er det sjelden å se at media nevner at verdens angivelig mest intelligente amerikaner (ifølge disse tvers i gjennom etterrettelige IQ-målingene) faktisk ikke bare er gudstroende, men tilhenger av Intelligent Design.

Selv om han ut fra oppslaget å dømme synes vel så mye en smartass. Som så mange genier.

Skjemtsom Zeitgeist?

Det er selvsagt noen ganger ganske så fristende å henge seg på trender i den offentlige diskur samtalen.

Og noen ganger tar parodien det hele på kornet bedre enn pretensiøse politikere, eller lederartikler i media.

Dermed er det ikke til å komme fra innslag av kuldegysnende fryd vakkert dandert med en topping av bismak at jeg leser Anders Lugns ikke helt lugne debattinnlegg i Aftonbladet.

Her sammenligner han utviklingen i Sverige med det tidligere så vakre Libanon, basert på sine erfaringer som FN-soldat.

Jag kunde hitta sex förhållanden som skapade förutsättningar för den libanesiska undergången:

1. Svaga gemensamma nationella värderingar.

2. Svag nationell krigsmakt.

3. Svag nationell polismakt.

4. Extremt god tillgång till vapen.

5. Stor tillgång till droger – alkohol till kristna, hasch till muslimer.

6. Känsla av vanmakt i befolkningen: ”det är ingen idé att kämpa för ett bättre liv... fogdarna tar ändå det jag skrapar ihop”.

Skremmebildet handler altså om borgerkrig mellom ulike kulturelle, religiøse og/eller etniske grupper. Med andre ord et scenario de av oss som har diskutert saken med Frp-sympatisører på privaten har fått malt for våre øyne i noen tiår.

Nå er det ingen grunn til å være naive om de spenninger som ikke bare kan oppstod, men er garantert å gjøre det, når ulike kulturer møtes. Men vi bør både passe oss for selvoppfyllende profetier ("dette bare må gå galt") eller skjønnmalende blåøydhet ("det flerkulturelle bare er bra, uansett").

For å forlate skolestilsjangeren, kan vi ihvertfall si at det er befriende at Lugn ikke tar dette spesielt mange hundre prosent på alvor. Hvis han da ikke bare forsøker å mildne brodden (konspirasjonsradaren i nedre del av hjernebarken er i det hele tatt alltid på alerten).

Analysen knyttet til punkt 1 over, antyder nok at han ikke er helt uten glimt i øyet.

Den som varit i Norge 17 maj, i USA 4 juli eller i Frankrike 14 juli vet hur en nationaldag firas och hur nationell identitet känns ända in i benmärgen. I Sverige lär vi ha nationaldag den 6 juni, men vi vet inte riktigt om det beror på att Gustav Vasa valdes till kung den dagen år 1523, eller om det handlar om antagandet av 1809 års författning.

Herbert Tingsten drev på 50-talet tesen att ideologierna är döda. Likt de flesta stora tänkare var han flera decennier före sin tid. Högerpartiet låtsas vara arbetarparti och kommunisterna låtsas vara demokrater.

Palme är skjuten och mördaren går fri. Hockeyspelarna har vi sålt till Nordamerika och fotbollslandslaget har checkat in på äldreomsorgen. Kvar att vara stolta över är mellanmjölken och Jonas Gardell, vilket inte ger upphov till väldigt många nationella orgasmer

Det er nok ganske så drøyt å hevde at Sverige er på randen av borgerkrig, men i det minste er siste avsnitt av de mer presise diagnoser vi har sett.

Og skulle Federer slå Borgs Wimbledonsrekord, kan det virkelig begynne å røyne på.

Selsom tross av Zeitgeist

Denne er nok av en aldri så liten smule interesse for interesserte.

Zeitgeist og annet selsomt

Siden enkelte åndelig interesserte synes å mene at den berømte Zeitgeisten er en så god guide til sannere og bedre verdier, må vi uten skam innrømme at det alltid er morsomt å trekke fram fra hatten noen eksempler på nevnte Ånd.

Denne gangen handler det om dyr og dyrevern. Hva skal til for at dyr kan fortjene å overleve? I en utilitaristisk tid kan det da ikke gå på noe annet enn at de er nyttige for oss.

Dermed er det bare å begynne å kreve at de sannelig må betale for seg. Vi kan jo legge til at de ellers som svermene av svarte, brune og gule i H.G. Wells sin New Republic nok "will have to go".

Det er som så ofte paleofuture som har hentet dette fram fra den mørkeste modernisme i 1926.

[Scientists] predict that the day will come when the wild creatures of the earth will have to pay their way or become as extinct as many forms of animal life have in the dim distances of the past.

Unless an animal can contribute something definite to human life - food to be eaten, clothes to be worn, labor to lighten the burden of man - then his doom is sealed and the last of his tribe will one day pass out of the picture.

Ellers som paleofuturisten spør: Hva har egentlig en isbjørn gjort for deg i det siste? Svaret er vel at den i grunnen ikke har gjort så mye, diger og doven som den er - utover å minne oss om hvor viktig det er at ikke for mye is smelter på en gang.

Men den bør finne trøst i at den er atskillig mindre plagsom enn Zeitgeiststøttere.