Med en slik overskrift er vi på full fart inn på et annet område der begrepsbruk kan skape en og annen reaksjon. Heller ikke her er det uten fare for i farten å si litt mer enn det egentlig er grunnlag for. Dermed kan det komme godt med at det finnes en egnet liten kommentarknapp nederst i innlegget.
Som en erklært skeptiker til ID (ikke minst fordi jeg mener at mirakler og påståtte guddommelige inngrep i naturen ikke engang i prinsippet kan påvises naturvitenskapelig (i form av empiriske tester, hvis vi da ikke snakker om de som hevder at de er synske eller kan bevege materie med tankekraft (her er det altså parenteser og ord nok i setningen til å bruke kommentarfeltet som nødbrems), i beste fall kun innen historievitenskapen), forsøker jeg likevel å følge litt med på en debatt som jeg i perioder oppfatter som ganske tankestrekkende.
Dette handler ikke bare om at det er morsomt å lære mer, eller et håp om at blind høne også kan finne korn. Det er rett og slett slik at den retorikken som er blitt enkelte til del på dette feltet har gjort meg mildt sagt lettere skeptisk til flere av de mest høylydte kritikerne. Uten at jeg dermed så langt er spesielt nær å gå god for ID som anvendelig naturvitenskapelig paradigme.
Nå er jeg ikke alene om å reagere slik. Den ganske så kjente SF-forfatteren og romfartslobbyisten Jerry Pournelle (måtte hans sak seire - fort) har nylig hatt et aldri så lite oppgjør med Dawkins og alt hans demagogiske vesen.
Tydeligvis er det ikke bare i sine bøker at Pournelle har sans for det militaristiske. Og det katolske.
Det er bare å lese, gni seg i øynene, spikre pute i taket og smile bredt. Enten det nå er av overbærenhet eller over polemisk snert.
Og bruke kommentarfeltet.
4 kommentarer :
Jeg synes ikke han er helt rettferdig mot Dawkins her. Han har tross alt imøtegått ID-erne grundig ved flere anledninger, bl.a. i "Ancestor's tale". Når det er sagt, så er nok den dødeligste kritikken av ID etter min mening boken "Finding Darwin's God", skrevet av katolikken Kenneth Miller.
Enig. Den står i nærheten av hedersplassen i bokhylla. Selv om også Miller er litt vel påståelig.
Ikke uventet har jeg sans for at Pournelle og endel andre amerikanske SF-forfattere, også når de har tilnærminger som går på kryss og tvers av alle gjengse holdninger og meninger i endel saker (ikke minst som norsk og person som følger med i norske debatter kan man ha glede av det).
(På den annen side synes jeg det er litt interessant at mange som synes at Dawkins har en hard form, selv har en så stridbar tone. Pournelle minner her litt om rekruttskolebefal...)
Ellers lurer jeg på om Dawkins egentlig har så feil i å påpeke at mange ID-ere har klare meninger om hvem Designeren med stor D er, og at endel av dem dermed kan sies å ha en indre og en ytre agenda. Ikke dermed f.eks. påstått at alle ID-ere "egentlig" er ungjordskreasjonister, men utifra det jeg har lest av stoff om ID-bevegelsen i amerikanske blader som Skeptic og Skeptical Inquirer, så tror jeg ikke at Fred Hoyle og panspermia er særlig spennende for mange av dem.
Nei, egentlig tror jeg vel ikke det, jeg heller.
Men det er ihvertfall lite tvil om at det til tider er en ganske het tone i USA mellom ungjordskreasjonister og tilhengere av ID. Sistnevnte har nemlig kompromittert Skriftens Klare Ord siden de avviser Skapelse På Seks Dager a 24 timer og er dermed egentlig i lomma på ateistene...
Så det å påstå at ID egentlig er kamuflert ungjordskreasjonisme er vel IM rimelig OH av de mer dustete (eller bevisst båssettende og debatt-stemplende) tingene jeg ser.
Selv om ungjordskreasjonister sikkert også finner atskillig i ID som de liker.
Legg inn en kommentar