Et hevdvunnet tidsfordriv i agurktiden er å bruke noen googleminutter på hvor utbredt myten er om at man inntil for få hundre år siden mente at jorda var flat.
At dette dukker opp i debattinnlegg i ymse fora, enten nå temaet er klima eller religion (i den grad det er mulig å se forskjell på dette), er ikke uventet. Men jeg har også sluttet å bli forbauset over at dette fortsatt dukker opp i ganske så seriøse sammenhenger.
Som f.eks. rett og slett hos Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
At dagens naturvitere kan oppleve seg som atskillig mer avanserte enn fortidens, for ikke å si enn folk flest, er vel vanskelig å unngå, ikke minst fordi det på mange områder er sant. Men at man så ukritisk kan svelge myter om hvor dårlig det har stått til, er nok noe som lettere kan unngås.
Denne gangen er det hele til og med fremstilt morsomt nok under overskriften Uriktige oppfatninger:
"Uriktige oppfatninger om jorden som nesten alle trodde på inntil for noen få hundre år siden.Det hele følges friskt opp med at det etter en av de gamle grekere, først var med Kopernikus på 1500-tallet at noen
Alle kan se at jorden er flat."
presenterte ideen om at det er jorden som roterer daglig om sin egen akse, som del av hans teori om at jorden sirkler rundt solen, og ikke motsatt.At ideen ikke bare ble presentert, men diskutert i fullt alvor i middelalderen, hos ganske så vesentlige personer som Oresme, rektor ved universitetet i Paris på slutten av 1300-tallet, og i århundret etter av kardinalen Nikolaus av Cusa, er altså ukjent for Fysisk Institutt.
Eller rettere sagt, ihvertfall hos de som er ansvarlige for å popularisere stoff på web. Jeg går ut fra at de faglig ansatte vet bedre, skjønt jeg av og til lurer.
Men når selv UiO formidler dette, er det på den andre siden kanskje ikke så underlig at også Illustrert Vitenskap og andre populærvitenskapelige magasiner sprer slike myter.
4 kommentarer :
Kan godt være. Men det var da forsvinnende lite av fornuft som skjedde disse tusen årene i middelalderen. Det lærte jeg på exphil. ;-)
Jepp, hørt visa før, som du vet.
Selv om min exphil-oplevelse var noe mer seriøs, men så kan det jo være fordi vi jobbet spesielt med vitenskapshistorie.
Og fordi du leste aldri så lite mer enn selve det obligatoriske pensum?
Hendte vel det også, ja.
Men vi lærte altså ekte ting om Aristoteles og overgangen til ny vitenskap på 15-1600-tallet (selv om det vel egentlig ikke helt skjedde før på 1800-tallet), ikke bare myter.
Legg inn en kommentar