Selv om enkelte kjedelige skeptikere heller til agurktidsteoremet, er det nok egentlig kun et lite mirakel som kan forklare at det dukker opp sensasjonelle nyheter om Jesus når det verken er jul eller påske.
Som nevnt blant annet av NTB har man nå (nåja, for snart ti år siden) funnet en inskripsjon som forteller at jødene allerede før Jesu tid mente at Messias skulle stå opp på den tredje dag.
Israel Knohl, professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, har studert en steintavle med gammelhebraisk påskrift som trolig stammer fra det første århundre før vår tidsregning.Altså, underforstått, oppstandelsen er funnet på for å passe med eksisterende forventninger. Noe som ihvertfall synes å oppfylle forventninger i enkelte nyateistiske diskusjonsfora på nettet.
Knohl mener at hans tolkning av teksten på steintavlen forandrer det bildet vi har av den historiske Jesus.
– Teksten kan være bindeleddet mellom jødedommen og kristendommen fordi skriften viser at ideen om Messias' oppstandelse har røtter i jødedommen, sier professoren til nyhetsbyrået AFP.
Som så ofte (eller rettere sagt, hver gang) er det imidlertid noen lite lystige dobbelthaker ved denne type sensasjonsoppslag, slik også Torleif Elgvin understreker i Vårt Land.
– Teksten er en profetisk tekst der engelen Gabriel prater til en jødisk lederskikkelse. Gabriel taler om noe som skal skje om tre dager, men det er ikke klart om det gjelder en oppstandelse fra de døde, forklarer Elgvin.Det er med andre ord ikke vanskelig å finne ett motargument eller fire.
Ifølge Knohl sier Gabriel til denne jødiske lederskikkelsen at ‹‹om tre dager skal du få liv igjen››. Jeg leser det samme utsagnet som ‹‹om tre dager skal du få se››. Rent fysisk kan det leses på begge måter, ettersom blekket på steinen er lite tydelig. Men nettopp derfor er det problematisk å legge så mye teologi bak en så uklar tolkning, utdyper han.
For det første snakker vi om et arkeologisk funn som ikke lar seg spore tilbake til noe bestemt funnsted. Vi snakker med andre ord om et løsrevet funn (unprovenanced på fint) som arkeologer med andre ord kvier seg for å bruke til så mye.
For det andre er dateringen ikke sikker. Sannsynligvis snakker vi om århundret før Jesus, men muligens er det noe senere. Skulle man være i det lunet, kunne man lage seg teorier om at teksten heller er inspirert av Jesus.
For det tredje er teksten såpass på siden av alle andre tekster og funn fra før Jesu tid at dette synes å tilhøre en heller marginal oppfatning på den tiden. Jøder flest forventet nok ikke noe slik.
For det fjerde er teksten ikke bare mangelfull (huller og utydeligheter), men åpen for atskillige tolkinger. Man må rett og slett anstrenge seg for å lese inn en forventning om at Gud skal reise opp en lidende Messias på den tredje dag.
Skulle noen tvile på det, finnes en engelsk oversettelse her (pdf).
Den sentrale delen, som altså tolkes til oppstandelse på den tredje dag, lyder slik (tallene viser til tekstlinjer):
16. ......... My servant, David, asked from before Ephraim(?)Og ikke minst
17. [to?] put the sign(?) I ask from you. Because He said, (namely,)
18. [Y]HWH of Hosts, the Lord of Israel: …
19. sanctity(?)\sanctify(?) Israel! In three days you shall know, that(?)\for(?) He said,
20. (namely,) YHWH the Lord of Hosts, the Lord of Israel: The evil broke (down)
21. before justice. Ask me and I will tell you what 22this bad 21plant is,
22. lwbnsd/r/k (=? [To me? in libation?]) you are standing, the messenger\angel. He
23. … (= will ordain you?) to Torah(?). Blessed be the Glory of YHWH the Lord, from
24. his seat. “In a little while”, qyTuT (=a brawl?\ tiny?) it is, “and I will shake the
25. … of? heaven and the earth”. Here is the Glory of YHWH the Lord of
26. Hosts, the Lord of Israel.
75. Three shepherds went out to?/of? Israel …[…].Man kunne vel ønske seg en anelse mer direkte og fullstendig tekst.
76. If there is a priest, if there are sons of saints …[…]
77. Who am I(?), I (am?) Gabri’el the …(=angel?)… […]
78. You(?) will save them, …[…]…
79. from before You, the three si[gn]s(?), three …[….]
80. In three days …, I, Gabri’el …[?],
81. the Prince of Princes, …, narrow holes(?) …[…]…
82. to/for … […]… and the …
83. to me(?), out of three - the small one, whom(?) I took, I, Gabri’el.
84. YHWH of Hosts, the Lord of(?)[ Israel …]…[….]
85. Then you will stand …[…]…
86. …\
87. in(?) … eternity(?)/… \
At det finnes forestillinger om den lidende Messias før Jesu tid, er forøvrig ikke veldig overraskende, tatt i betraktning tildels lange avsnitt i Det gamle testamentet, som Jesaja 53.
Noe av hovedpoenget med N.T. Wrights lettere monumentale serie om The New Testament and the People of God, er da også å vise at det er historisk sannsynlig at Jesus hadde en selvforståelse knyttet til nettopp den store jødiske fortellingen om Gud som redder sitt folk fra eksilet.
Jesus ikke bare forkynte dette, men oppfattet seg som den Messias som ledet folket mot befrielsen, både ved den stedfortredende død som åpnet for den nye tid, og ved å legemliggjøre at Gud kom til sitt folk som han hadde lovet. En bra presentasjon av dette finner du her.
Det er en av grunnene til at historikere i så liten grad ser Jesus i et greskmytologisk perspektiv. Han fremstår rett og slett alt for mye som en jøde til det. Så får vi se hvor lang tid det tar de utenfor fagmiljøene som oppfatter Jesus som en ren myte, inspirert av antikkens mysteriereligioner, å se det poenget (du kan lese mer om slik her).
Steinen kan også bidra til å øke sannsynligheten for at Jesus faktisk kan ha sagt ting om den lidende Messias som dør og står opp igjen, slik det fremgår i Det nye testamentet (som i Markus 8,31, 9,31, og 10,33-34). Altså at hans forventninger og profetier om dette ikke bare er konstruert av evangelistene mange tiår senere.
Funnet kan dermed enda mer styrke enn svekke det historiske grunnlaget for Det nye testamentet.
Utfordringen er imidlertid at Knohl så langt står helt alene blant forskerne med sin tolkning av teksten. Det minner kort sagt litt vel mye om kultuarkeologi.
Skulle det likevel være hold nok i dette til at det kan understreke at Jesus stod i en svært så direkte jødisk tradisjon, kan vi om ikke annet kanskje håpe på mer forsoning mellom jøder og kristne?
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar