Rachel Johnson says that working mothers, divorce, Polish nannies and an obsession with extra-curricular activities mean that our children are seeing less of their parents than at any time in the last 100 years.I det hele tatt, omtrent som å lese en valgkampbrosjyre for KrF i 2012. Eller første utkast til en situasjonsrapport fra norske katolikker.
And when did you last see your children? Before you both left at the crack for the office? When they were already in bed? Or do you only see them - let's be brutally realistic here, given our divorce rate - at alternate weekends?
So we don't need to ask any more who tucks them up at night, takes them to school, listens to their Homeric summaries of Harry Potter books, buys them Start-rites, takes them to the dentist, finds out they're upset, do we?
Because it's not you two, the parents, who gave them life. No, it's more likely to be Agnieszka from Gdansk, who doesn't really give a monkey's.
Og så ille hadde vi vel egentlig ikke trodd at verden skulle bli.
4 kommentarer :
Hei Bjørn Are!
Jeg har i mange år vært en ivrig økonomiske bidragsyter ved kjøp av bøkene dine :-), alt i fra de små credo-heftene til da-vinci koden. Du skal vite at bidragene dine ikke har vært uten betydning for unge kristne som er velsignet/forbannet med lyst og evne til kritisk tenkning!
Følger regelmessig med på bloggen din, og føler meg alltid litt oppløftet etter at du har satt skapet på plass i diverse diskusjoner og innlegg. I det siste har jeg fulgt med på Damaris-innleggene dine om gudsbevisene. Håper du tilgir at jeg poster den her under et annet tema, men jeg er usikker på om du leser kommentarer på eldre innlegg? Gleder meg til fortsettelsen på Damaris, men synes det er synd at du gjør deg så fort ferdig med de ontologiske argumentene. Selv om jeg er enig med deg i at de kanskje ikke er mer enn tankevekkere, skulle jeg gjerne sett en skikkelig vurdering av dem. Når størrelse som Descartes, Leibniz og Gödel fant det bryet verdt å ta for seg argumentet, kan det vel ikke være helt uten verdi? Spesielt synes jeg Alvin Plantingas versjon er spennende, men skulle gjerne sett at noen behandlet både for- og motargumentene på en forståelig måte. Tar du hansken?
Mange takk for den, og alt slik;-)
Fortsettelsen på Damaris kommer i løpet av juni (påbegynt, men satt på hold p.g.a. en rekke viktige frister før ferien på jobben, samt og en og annen varmebølge som alltid bringer meg i lettere dvale), men vil nok ikke handle om ontologiske argumenter (eller odontologisk som en kalte det under ett av mine foredrag om Dawkins i vår).
Jeg har stor sans for Plantinga, men har vel heller ikke helt falt for hans versjon av argumentet. Det har han forsåvidt heller ikke gjort selv, om jeg forstår ham rett, i hvertfall ikke som et tvingende nødvendig argument.
Og selv om det ikke har lykkes noen å finne et ugjendrivelig argument i mot, er det ytterst få - om noen - som har latt seg overbevise av det.
Du finner en brukbar evaluering av dette i første kapittel i den svært så seriøse Alvin Plantinga (Contemporary Philosophy in Focus) redigert av Deane-Peter Baker, Cambridge University Press 2007. Kan også tipse om Mascords bok fra 2006, men den har du sikkert allerede.
Generelt sett har jeg utfordringer med å finne veien fra definisjonsbevis til realitet, men jeg aner ikke hvordan jeg skal formulere det på en filosofisk gyldig måte.
Dermed må jeg nok melde avbud på utfordringen i denne runden. Saken bedres ikke mye av at det kan kreve noe mer filosofisk presisjon enn jeg normalt er satt opp med, eller har tålmodighet til å tilegne meg.
Men hvis du mener at ontologiske argumenter faktisk har reell verdi i samtale med andre, lar jeg meg villig lure til å bruke mer tid på dem.
Takk for hyggelig svar og boktips! Jeg var ikke klar over at det også fantes et odontologisk argument :-), men jeg husker at det en periode på enkelte barneleirer jeg deltok var noen som mente at menn faktisk hadde et ribbein mindre enn kvinner - altså et slags anatomisk argument. Det viste seg desverre ikke å holde vann...
Jeg har ingen problemer med å skjønne at det ontologiske argument fungerer bedre under et annet vitenskapelig paradigme enn dagens, der det empiriske har en så sentral plass. Så det er vel i grunnen fair at du ikke bruker så mye plass på det. Det som imidlertid har slått meg er noe du nevner på Damaris, og som også Bertrand Russel er inne på et annet sted: Det er lett å føle at argumentet er utilstrekkelig og bare en tankelek, men svært vanskelig å påvise nøyaktig hva som er galt med det. Det er kontraintuitivt at man skal kunne sannsynliggjøre Gud ved hjelp av slike logiske betraktninger.
Men hvem vet, kanskje er det intuisjonen som tar feil, og logikken som er rett? Som siv. ing.-student var du muligens borti statisikklærere som spedde på lønnen ved å vedde med sine fåtallige oppmøtende studenter om sannsynligheten for at to personer i rommet hadde bursdag på samme dag. Intuitivt ser det ut som et godt veddemål hvis man er 20-30 stykker i rommet, men den statistiske logikken gir som kjent bedre odss til foreleseren.
Men nok om det. Hvis jeg kan få komme med et ønske til før vi avslutter denne tråden, skulle jeg gjerne sett en blogpost av deg hvor du gir en guide til oss som gjerne vil begynne å lese litt Chesterton, men ikke vet helt hvor vi skal begynne.
Gleder meg uansett til fortsettelsen på Damaris. Den gode strid må kjempes på mange arenar, og derfor er ditt arbeid og bidrag så verdifullt. Stå på videre!
Du er inne på mye interessant her, ja;-)
Jeg skal nok se mer på argumentet ved en senere anledning, men ikke nå.
Når det gjelder GKC er jo dette helt avhengig av hva man er ute etter. Noen kjappe lister:
Fortellinger:
1: "The Innocense of Father Brown"
2: "Manalive"
3: "The Man Who Was Thursday"
Virkelighetsforsvar:
1: "Orthodoxy"
2: "The Everlasting Man"
3: "Thomas Aquinas"
(En kjapp greie er "The Blatchford Controversies" (i Collected Works of G.K. Chesterton, Vol. 1)
Essays:
1: "The Defendant"
2: "Tremendous Trifles"
3: "All Things Considered"
Biografier:
1: "Charles Dickens"
2: "George Bernard Shaw"
3: "Saint Francis"
Dikt:
Alt.
Lover å blogifisere dette senere. Her er det - for å si det kort - mye å ta av.
Legg inn en kommentar