Står religion i veien for kritisk tenkning?

Da er det tid for en ny panelsamtale, denne gang om religion står i veien for kritisk tenkning. Vi snakker om frokostseminaret som braker løs på Dattera til Hagen i Oslo fra kl 0800 til kl 0930 torsdag morgen.

Dette har ingenting å gjøre med de seneste dagers bloggserie, men rett og slett med at man ønsker en stille og forsagt beklemt oppononent alibi hakkekylling bidragsyter som ikke umiddelbart nikker i takt med resten på alle punkter.

Eller som det heter i finere lag, kan drive noen smuler kritisk tenkning om panelets påstander.

Selv om jeg altså svarer et klart ja på spørsmålet i overskriften, med eksempler fra antivitenskap til antivaksiner. På samme måte som all slags prosjekter og innbitt politikk kan stå i veien.

Og på samme måte som bruken av ordet religion (hva nå det er) kan gjøre det.

Nå er dette ikke fritt for at det uansett vil bli noen tødler utfordring som sitting duck i panelet når bidragsyterne ved siden av biologiprofessor Dag Olav Hessen er

Mina Finstad Berg, tidligere generalsekretær i SU og rådgiver for SV på stortinget,Bjørn-Are Davidsen, Sivilingeniør, skeptiker og kristen forfatter, og Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten.

Og ikke bare fordi man i strid med etterprøvbar dokumentasjon ikke bedriver mer kritisk tenkning enn å skrive mitt navn med bindestrek eller unnlater mellomrom etter komma. Dette handler om folk dels med bred erfaring fra politiske debatter, dels med bra og bitende journalistikk og dels med mer enn lettere formidable forelesninger og bøker på samvittigheten.

Altså greit at de i hvert fall skriver tittelen min med stor bokstav.

Ett av spørsmålene som stilles er om kritisk tenkning bør bli skolefag.

Kommunikasjonsrådgiver Andreas C. Halse i Human-Etisk Forbund forklarer seminarets tittel med en undring over at det i en tid der all verdens kunnskap er tilgjengelig på nett, så vokser det frem irrasjonelle miljøer. Noe som blant annet har ført til Arbeiderpartiets forslag om kritisk tenkning som skolefag. Et forslag forbundet støtter.

Og til det er vel svaret som så ofte at her bør man gjøre som i middelalderen. Altså ja.

Som man ser av linken over er det altså Darwin-dagen som markeres og dermed nærliggende å koble dette med evolusjonslæren. Og så er det som det også fremgår tydelig at dette for Darwin og mange i dag også handler om teologi og filosofi, nærmere bestemt det ondes problem.

Hessen forteller om brev der Darwin skriver om hvordan han ikke kan forstå hvordan Gud har skapt snyltevepsen hvis larver spiser opp sin vert levende fra innsiden.
– Dette at naturen var full av grusomhet, lidelse og brutalitet, død og blod var for ham like viktig som evolusjonen. Hans teori utelukker jo ikke eksistensen av Gud, men overflødiggjør behovet for en skaper.

Ja, og det er akkurat hvordan naturen så ut før Darwin og gjør i dag, enten man holder seg til evolusjon eller ikke. Det ondes problem er det samme, hvis jeg mener Gud finnes. Og omfanget av  lidelse i naturen endres ikke av om jeg slutter å tenke at Gud finnes.

Uansett er det også nærliggende å vurdere hvor mye kritisk tenkning man (inkludert Darwin) har bedrevet her. 

Har man virkelig jobbet seriøst med logiske analyser av ulike typer argumenter og forsøk på forklaringer?

Hvilke fagbøker som behandler problemstillingene kjenner man til? Hvilke har man lest? Hvilke synes man gjør en god jobb?

Hvilke er man enige med? Basert på hvilke argumenter?

Det er og blir en pussig mangel på korrelasjon mellom doktorgrad i evolusjon og i religionsfilosofi.

Eller en gang studiepoeng.