Underlig historie

Jeg har alltid hatt stor appetitt for undring når enkelte vitenskapsmenn begir seg utenfor sitt fagfelt. Dette kaller oftere på smilet eller en pute, men noen ganger tar det såpass av at det frister med egg og tomater, om man ikke skulle ha tjære og fjær for hånden.

Undringen handler ikke om at de gjør feil, men over at de nærmest synes immune mot å se feilene, selv når de blir påpekt (som i tiende kommentar her) - eller å forestille seg at de kan gjøre feil. Siden de er svært intelligente eksperter på biologi eller fysikk, må konklusjoner de hopper til utenfor biologien eller fysikken være svært intelligente.

Spesielt gjelder dette gjengen som ofte kalles nye ateister, som vist med mange eksempler i Svar på tiltale, og da spesielt den britiske biologen Richard Dawkins.  

I stedet for å konkludere ut fra forskning, styres man av forutinntatte posisjoner. I stedet for etterprøving, spiller man på fordommer. I stedet for å argumentere induktivt, argumenterer man deduktivt.

Siden religion er dumt og slemt, eller i beste fall bygger på manglende viten, er religiøse dumme, uvitende eller slemme.

Dermed er det ikke underlig at Richard Dawkins ikke legger noe i mellom når han tvitrer følgende Augustin-sitat (litt forkortet for å få plass).

Women should not be enlightened or educated in any way. They [should, in fact, be segregated as they] are the cause of hideous and involuntary erections in holy men.

Og det er ikke underlig at han lar være å etterprøve det. Sitatet er fra en kirkefader, altså en i overkant religiøs person, altså en i overkant dum, uvitende eller slem.

Siden det er så opplagt at det er slik religiøse menn før og etter 400-tallet kan tenke, er det ingen filtre mot å gjengi dette for nær millionen av følgere. Det sitter ikke i blodet for en vitenskapsmann med appetitt for undring å undre seg over manglende appetitt for å være vitenskapelig i møte med slike sitater.

Eller å bruke to minutter på å google.

Hadde Dawkins gjort det, ville han sett at sitatet aldri oppgis med noen referanse. Slikt burde få radaren til å ule for en vitenskapsmann. Det burde også fått en bjelle til å ringe når sitatet kun kjennes fra antiteistiske bøker, og det fra de seneste tiårene. På internett er det vanskelig å finne før 2004.

Dawkins ville også sett at det igjen og igjen er blitt avslørt som forfalskning.

Ja, Augustin og andre kirkefedre har sagt ting man skvetter over, men at man skvetter over et sitat betyr ikke at det er fra Augustin eller kirkefedre.

Skulle Dawkins bruke sitatet som en vitenskapsmann, kunne han i beste fall brukt det som et eksempel på et mem, en frase eller forestilling som sprer seg rimelig ubevisst uten rasjonelt grunnlag. Særlig når det støtter egen sak. 

Andre som forsker på saken bør enda mer kunne bruke det som eksempel på hvor uheldig det er å la seg styre av livssyn uten å være informert av forskning.

Følgende Wikiquote om "Augustin-sitatet" bør kort sagt inn som en Wikiquote. 

Are any of the print sources worth taking seriously enough to offer a rebuttal, or are they the sort of bogus prattle that any reasonable person would deem unreliable anyway? 

Mitt kall er selvsagt ikke kun at spørge.