Alltid hyggelig og aldri for sent å oppdage artikler om temaer som interesserer. Det blir ikke mindre av noen av delene når de gir solid grunnlag for egne meninger som i
Den lyse middelalderen.
Eller av at det er skrevet av Pål
Berg
Svenungsen, ph.d.kandidat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB.
I et innlegg i Dagbladet (04.07) hevder Inger Merete Hobbelstad at:
"Kirkehistorien har frembrakt så mangt, på godt og vondt. Men det spørs
om ikke den som vil forsvare dens rolle i vitenskapshistorien, bør velge
seg en annen tid enn middelalderen". Stemmer det? Snarere enn en
religiøs mørketid så var middelalderen en blomstringstid for lærdom og
vitenskap. Den store 1100-tallsrenessansen transformerte lærdomskulturen
og la grunnlaget for de første europeiske universitetene.
Det blir ikke dårligere når Svenungsen legger vekt på at
En internasjonal, intellektuell elite blomstret opp ved sentrale
lærdomssentre, slik som Bologna, Paris eller Köln - også norske
geistlige fant veien ut i Europa. Antikkens filosofer ble gjenoppdaget
og brukt. Thomas Aquinas (1225- 1274) forsøkte å systematisere troslæren
ved hjelp av Aristoteles’ logikk (skolastikken) og bygge bro mellom tro
og fornuft. Andre, slik som Roger Bacon (1214 - 1294), drev med
eksperimentell vitenskap og drømte om maskiner som kunne trekkes uten
hester, fly på himmelen eller gå under vann. Begge var de i kirkens
tjeneste.
Selv om
Dagbladet nok ikke blir like panegyriske om Bacon
som enkelte andre, hadde det vært flott om de viste at de leste vestlandsaviser.
3 kommentarer :
Den nye opplysningstiden?
Det er publisert en rekke gode bøker som forteller det samme også. Selv anbefaler jeg ofte Jack Hannams "God's philosophers - How the Medieval World Laid the foundations of Modern Science". Skulle ønske jeg hadde hatt den som tilleggslitteratur den gangen jeg leste vitenskapshistorie til forberedende....
Støttes - veldig bra bok!
Legg inn en kommentar