Eksisterer i Humanist

Da var seneste Humanist i stall og stuen og tradisjonen tro tente den noen lys i vårt mørke hus.

I det minste førte den til en times hyggelig og som alltid tankevekkende lesning, og ikke bare fordi det var en riktig så hyggelig omtale av Atle Søvik og min bok Eksisterer Gud?

Det er ikke helt enkelt for en forfatter å forholde seg til Dan-Raoul Husebø Mirandas drøye påstander som at

Det er fornøyeleg å sjå noko av fruktane av dette lange argumentet av en bok. Gjenomgangen av designargumentet er betre enn noko eg har sett før. Å sjå forfattarane (akkurat her representert ved Davidsen) gå laus på "kreasjonisme" og "intelligent desgn" er svært underhaldande å lese.

Da er det lettere å forholde seg til den konstruktive kritikken av enkelte andre kapitler, selv om det krever en smule eller to kraftanstrengelse ikke å gi noen konstruktive kommentarer tilbake.

Det krever derimot liten innsats å sitere avslutningen på omtalen.

Søvik og Davidsen har gjort ein fantastisk jobb med å dra argumenta ned til eit nivå som er forståeleg for for både ateister så vel som teistar. Faktisk leverer Eksisterer Gud? det beste trusforsvaret eg har vore borti. Den klarer og å vise kvifor folk trur, og korleis det å være kristen og det å tenke rasjonelt kan vere ein grei miks. På mange måtar håpar eg nesten at denne boka sett tona for framtidige diskusjonar - for kristne så vel som ateistar - så med får gjort unna med mange av dei nyateistiske karikaturene ein gong for alle.

Kanskje er den viktigste artikkelen John Færseths presentasjon av en til tider ganske så infam svertekampanje mot sentrale personer i Human-Etisk Forbund, fra det som litt enkelt kan kalles for den konspiratoriske delen av det norske alternativmiljøet.

De fleste medlemmer av Human-Etisk Forbund (HEF) lever nok i den tro at HEF er et humanistisk livssynssamfunn, en interesseorganisasjon og leverandør av seremonier som konfirmasjoner og vigsel.

Her tar de imidlertid feil. I virkeligheten arbeider HEF for å ensrette samfunnet, bannlyse all åndelighet og fremme sosialdarwinisme og seksuelle perversjoner – inkludert pedofili. Om man skal tro stemmene fra de mørkeste krokene på internett, er organisasjonen ikke bare infiltrert, men langt på vei overtatt av pedofile, jødelakeier og satanister.

Mange av disse påstandene er et resultat av HEFs kampanje Ingen liker å bli lurt.

Med Human-Etisk Forbund som skyteskive er såpass viktig at den allerede er lagt ut på nettet.

Så er det også noen artikler jeg stusser over, mest Morten Fastvolds Evolusjonens filosofi - Hvorfor Darwin er viktig for humanister. Ikke fordi han tar til orde for at det er viktig å forstå og forholde seg til evolusjon, men fordi han viderefører en rekke myter om forholdet mellom tro og vitenskap gjennom historien.

Dermed får vi tilløp til anakronismer som at kristne tenkere før Darwin stort sett var kreasjonister (i betydningen trodde jorden var ung og satte Bibelen over vitenskapen), at tanken om at jorden var eldre enn 6000 år skapte en stor konflikt (inntil Lyell kom med sin nye geologi på 1800-tallet) og at Darwin gjorde det umulig med en formålstenkning (teleologi) om naturen.

Dette synliggjør imidlertid en fundamental misforståelse av Aristoteles og Thomas Aquinas' analyser av av at ting i naturen "streber etter et mål".

Det er fort å lese Aquinas i lys av William Paleys metafor om en guddommelig urmaker. Men som en annen filosof med tilknytning til Humanetisk forbund, Anfinn Stigen (Aristoteliske grunnbegreper (Institutt for filosofi, UiO, 1974), 111) sier, er det imidlertid slik at "Forestillingen om en guddommelig plan i naturen er ikke aristotelisk”.

Det vi ser er i stedet en arv fra Spinoza og Humes argumentasjon på 1700-tallet mot en overordnet plan for naturen, og i praksis ikke et angrep på Aquinas. For sistnevnte var saken at mye i naturen er målrettethet i den forstand at epler og elektroner oppfører, utvikler og beveger seg på samme måte som andre epler eller elektroner.

Naturen synes slik at selv 

ting uten intelligens, som gjenstander i naturen, søker et mål, noe som vi ser av at de alltid, eller nesten alltid, opptrer på samme måte, for å nå det beste resultatet (Summa Theologica – Del I, Spørsmål 2, Artikkel 3). 

Poenget er kort sagt ikke at biologien er så innfløkt at den må være designet. Formålsrettheten er like mye til stede om alt som eksisterte var elektroner - siden elektronene alltid (eller "stort sett" som Aquinas sier) opptrer likt.

Det betyr ikke at fosser, fjell og fjorder har en hensikt, men at alt i naturen følger faste regler eller mål - også mekanismene som forårsaker evolusjon. Evolusjon bekrefter dermed at naturen er formålsorientert.

Skulle Gud slutte å styre ting mot mål, ville i følge Thomas finale årsaker (og altså naturlovene) slutte å eksistere.

En som ante noe av dette heter Darwin.

In an appreciation of Charles Darwin published in Nature in 1874, Asa Gray noted "Darwin's great service to Natural Science" in bringing back to Teleology "so that, instead of Morphology versus Teleology, we shall have Morphology wedded to Teleology". Darwin quickly responded, "What you say about Teleology pleases me especially and I do not think anyone else has ever noticed the point."

Når Fastvold skiller mellom formål eller teleologi av type A (forutgående intensjon) og B (effekt av prøving og feiling), er det samme klassiske feilesning av Aquinas som mange filosofer og lærebøker har viderebrakt de seneste par hundre år.

Fastvold synes også å oppfatte også at kristen tenkning før Darwin typisk sett tenkte Gud som direkte og detaljert involvert i biologien slik at oppdagelsen av ulike typer naturlige mekanismer fjernet alt behov for Gud. 

At Gud har gått fra å være uunnværlig til overflødig er en dramatisk forandring.

I realiteten oppfatter Aquinas og andre kristne naturfilosofer naturlovene som sekundærårsaker. Gud griper normalt ikke direkte inn i naturen, men styrer den gjennom naturlover. Naturlovene er ikke et argument mot Guds eksistens, men et argument for.

Så er det en helt annen sak at bibeltolkninger er blitt påvirket av Darwin, selv om dette sitter lengre inne i noen miljøer enn andre og er blitt svært polarisert med kreasjonismen som for fikk vind i seilene fra 1960-tallet. Men det er en klassisk kristen tradisjon fra oldkirken via Augustin og Aquinas til Luther og Kalvin at kristne må lese Bibelen i lys av naturfilofiske demonstrasjoner.

Nesten like klassisk som at det ikke er plass til så bred omtale av Humanist som bladet fortjener.