For det første krim.
Siden Kindle ikke er tillatt ved letting og landing er valget enkelt når Hans Olav Lahlums nyeste ble lansert mandag.
(Les videre her)
Antagelig fordi det er få mer kameleonmenneske enn meg var jeg ekslusivt til stede sammen med ett og annet dusin andre eller ti.
Muligens vil noen tenke at det skyldes jeg både er noe så avansert som facebookvenn med Lahlum (vi er et nært fellesskap på skarve 4996) og ga ut bok på samme forlag for en drøy uke siden.
Men den type baksnakkelser får stå sin prøve.
Dette er femte bind i serien som begynte i 2010 med Menneskefluene, om den høflige og mer enn lettere pertentelige politimannen K2 alias Kolbjørn Kristiansen og hans lettere hemmelige medhjelper Patricia.
Som er en atskillig skarpere kniv i skuffen, enten det gjelder tunge eller tanke.
At hun også er lam gjør henne til en interessant krysning av Hawking og Holmes, med K2 som et godt motstykke til Watson.
Vi snakker altså klassisk krim med spor og villspor, alibier og enkefruer, De-form og drap.
Det er få forfattere jeg leser med større smil og mer årvåkenget for detaljer og historie, enten det er selve krimgåten eller det som rulles opp av linjer bakover i tiden, gjerne til krigen.
Altså ingen grunn til at jeg skulle risikere å huske noe av flyreisen.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar