Hvor kommer det onde fra?

Siden jeg lovet å svare på dette tar vi veien om et spørsmål i en kommentar på Verdidebatt i mai. Som så ofte når temaet er Guds eksistens eller tro og vitenskap kommer det inn også teologiske spørsmål som av ulike årsaker er viktige for den som spør.

Denne gang handlet det om det som ofte kalles for syndefallet, selv om det kom litt inn fra det blå i debatten og altså var noe på siden av temaet (skrivefeil i kommentaren er rettet): 

Vi er enig om at et konkret gudebilde må danne grunnlaget for en diskusjon, ellers blir den meningsløs.

Vi ser også ut til å være enig om at dette gudebilde er det tradisjonelle bibelske.

Uten at det blir karakterisert som skyting fra en skyttergrav, må jeg gå rett løs på dette syndefallet. Og jeg må få lov til å være ærlig: Jeg får ikke noe der til å henge på greip. Men la oss ta en ting om gangen. Hvor fikk denne engelen sin mentale drivkraft til maktbegjær, og andre onde lyster fra? Hvis det ikke var noe der fra før som dere kaller "ondskap", så måtte det jo skapes. Skapte denne engelen det selv? Med grunnlag i hva, og med slike skaperegenskaper fra hvor? Jeg føler meg brennsikker på Bjørn Are at du forstår berettigelsen av spørsmålene. Det er her utfordringen ligger.

Dette er et ganske vanlig spørsmål som er behandlet mange steder, som hos C.S. Lewis i Problem of Pain. Det varierer hva kirkesamfunn tenker om saken og hvor bokstavelig man tar dette med Satan ("denne engelen") og Satans fall, som altså uansett er noe annet enn Adams fall (som også kan forstås på ulike måter) og ikke står direkte omtalt i Bibelen, selv om mange har tolket Jesaja 14,12-18 til å handle om det som er omtalt Lukas 10,12. 

Nå skal jeg ikke problematisere tolkningen her, men heller svare på spørsmålet ut fra dens indre logikk - altså vurdere hvorvidt den vanlige tolkningen henger på greip.

Er dette et argument mot et konkret kristent og bibelsk gudsbilde? Gjør denne forståelsen kristen tro selvmotsigende eller inkoherent eller noe slik?

Hvor kommer det onde fra? Er det skapt av Gud?

Slik Lewis og andre ser denne saken - og de bestreber seg på å gjøre det rasjonelt - handler det om det grunnleggende potensialet som oppstår med ekte fri vilje og det å ha et selv. Er jeg et jeg som kan velge, er det mulig å velge å sette meg selv først eller høyest og altså velge å bestemme selv.

Dette handler ikke nødvendigvis om noe "maktbegjær" over andre, men rett og slett om at "jeg-vil-være-min-egen-sjef", altså mindre et ønske om å gjøre vondt eller å få makt enn en mulighet å være ulydig mot det Skaperen ønsker.

Og har noen muligheten og fri vilje, er det altså normalt ikke noe som direkte kan hindre dette.
 
Når dette valget, eller en serie slike valg er tatt og man har satt seg selv først, er "det onde" skapt - og da forstått som noe som er i strid med Guds vilje og/eller som fravær eller korrumpering av noe godt.

En serie slike valg kan forsterke hverandre og bli en mentalitet ("onde lyster") som  kan være en drivkraft, uten at det er Gud som skaper den. Gud kan være kausalt ansvarlig (skape betingelsene som gjør noe mulig), uten å være moralsk ansvarlig (være den som tar valgene).

Det onde  er altså ikke skapt av Gud.

Det er kort sagt mulig å forstå problemstillingen rundt syndefallet på ulike måter, men så langt jeg kan se kan spørsmålene som ble stilt i kommentaren besvares på måter som gjør at denne tolkningen henger på greip .