Ett av fagfeltene jeg følger med tilnærmet ubegrenset interesse er filosofi.
Eller rettere sagt mange fagfelt. Filosofi og filosofi er helt forskjellige ting, enten vi snakker om tradisjon eller metoder, fokus eller temaer.
Siden det likevel er interessant å se hva filosofer (hva nå dette altså er) mener om ulike spørsmål, er det flott at det i 2009 ble gjort en undersøkelse av hva filosofer mener.
Selv om det er vel så interessant å se hva andre mener om undersøkelsen.
På side 11 til 13 er en oversikt over de 30 nokså ulike typer spørsmål som er stilt. Bortsett fra det viktigste spørsmålet, altså om zombier er mulige (35.6% ser dette som "conceivable but not metaphysically possible", 23.3 % som " metaphysically possible" og 16 % som "inconceivable"), kan nevnes følgende ti med nummeret de er i rekken:
Det finnes nok enklere øvelser enn å få kjønnsfilosofer til å bli enige med matematikkfilosofer. Eller snakke samme språk eller bruke samme analytiske verktøy, selv om det ikke alltid er enkelt å se hvem av disse som mest bygger på aksiomer.
Man leier ikke hverandre mer hånd i hånd av at det er snakk om tradisjoner på tildels motsatt vei. Analytisk filosofi er ikke ofte på samme planet som kontinental, enten vi ser på argumentasjon, forholdet til postmodernisme, skriveførhet eller antall fremmedord per minutt.
Eller rettere sagt mange fagfelt. Filosofi og filosofi er helt forskjellige ting, enten vi snakker om tradisjon eller metoder, fokus eller temaer.
Siden det likevel er interessant å se hva filosofer (hva nå dette altså er) mener om ulike spørsmål, er det flott at det i 2009 ble gjort en undersøkelse av hva filosofer mener.
Selv om det er vel så interessant å se hva andre mener om undersøkelsen.
På side 11 til 13 er en oversikt over de 30 nokså ulike typer spørsmål som er stilt. Bortsett fra det viktigste spørsmålet, altså om zombier er mulige (35.6% ser dette som "conceivable but not metaphysically possible", 23.3 % som " metaphysically possible" og 16 % som "inconceivable"), kan nevnes følgende ti med nummeret de er i rekken:
6. External world: non-skeptical realism 81.6%; skepticism 4.8%; idealism 4.3%; otherGår vi bak tallene ser vi at utfallet speiler at det er basert på et bredt spekter av filosofer med svært ulik kompetanse og interessefelt. Som vist på side 9 er dette alt fra "17th/18th Century Philosophy" via "African/Africana Philosophy" og "Philosophy of Gender" til "Philosophy of Religion".
9.2%.
7. Free will: compatibilism 59.1%; libertarianism 13.7%; no free will 12.2%; other
14.9%.
8. God: atheism 72.8%; theism 14.6%; other 12.6%.
14. Meta-ethics: moral realism 56.4%; moral anti-realism 27.7%; other 15.9%.
15. Metaphilosophy: naturalism 49.8%; non-naturalism 25.9%; other 24.3%.
16. Mind: physicalism 56.5%; non-physicalism 27.1%; other 16.4%.
20. Normative ethics: deontology 25.9%; consequentialism 23.6%; virtue ethics 18.2%;
other 32.3%.
25. Science: scientific realism 75.1%; scientific anti-realism 11.6%; other 13.3%.
26. Teletransporter: survival 36.2%; death 31.1%; other 32.7%.
29. Truth: correspondence 50.8%; deflationary 24.8%; epistemic 6.9%; other 17.5%.
Det finnes nok enklere øvelser enn å få kjønnsfilosofer til å bli enige med matematikkfilosofer. Eller snakke samme språk eller bruke samme analytiske verktøy, selv om det ikke alltid er enkelt å se hvem av disse som mest bygger på aksiomer.
Man leier ikke hverandre mer hånd i hånd av at det er snakk om tradisjoner på tildels motsatt vei. Analytisk filosofi er ikke ofte på samme planet som kontinental, enten vi ser på argumentasjon, forholdet til postmodernisme, skriveførhet eller antall fremmedord per minutt.
Ikke overraskende er filosofer som folk flest i den forstand at de som har jobbet mer direkte med spørsmålene som er stilt har andre oppfatninger enn "filosofer flest". På samme måte som filosofer med ulike livssyn kan ha ulike oppfatninger - uten at det er vist om det er livssynet som fører til oppfatningen eller oppfatningen som fører til livssynet.
Dermed ser vi f.eks. at
70.2% of non-cognitivists are naturalists, while only 51.7% of cognitivists are naturalists (side 14).Artikkelen kunne nok konkludert mer sensasjonelt enn at
These results suggest that there is such a thing as specialist opinion in philosophy, whether or not specialists are more likely to be right (side 18).Dermed er det slik at religionsfilosofer har langt høyere sannsynlighet for å mene det er gode argumenter for Guds eksistens og fri vilje enn filosofer som ikke arbeider med analyser og argumenter på disse områdene.
Det hadde vært interessant med en mer inngående studie med fokus nettopp på spesialistene. Selvsagt kan de ta feil i sine konklusjoner (og noen velger nok retning ut fra livssyn), men det er vel normalt å tenke at vi bør lytte mer oppmerksomt til normalvitenskapen på feltet enn mer "synsing"?
En av de mer interessante vurderinger av undersøkelsen finner vi som så ofte på den teistiske filosofibloggen Prosblogion.
There are only three views with extremely widespread acceptance. 1. Non-skepticism about the external world, 2. Scientific realism, 3. Atheism.Som nevnt over merker man seg også at gudstro står relativt svakt blant filosofer flest, men svært sterkt innen relgisionsfilosofi.
Not surprised about 1, especially since not surprised about 2. A bit surprised about 3 (in some of the areas. The widest net catches 18.8% theists, the narrowest relevant one is 14.6%).
The thing, though, is that though theism is 4:1 minority in most relevant populations and less so in general, among those who specialize in Philosophy of Religion [PR] it's much, much more popular. 68.3% for all respondents and 72.3% among Target Faculty. Now obviously first thing to say is that many theists go into PR because they're theists. And that, of course, is true. However, note the following: we don't know what percentage of theists in academic philosophy work primarily in PR. That would make a difference as to the impact of this this fact. Also, note that what's sauce for the goose is sauce for the gander: many atheists go into Phil Mind, say, in order to defend some kind of naturalism about the mind, which would need to proportionately discount the majority results for Physicalism (though, I must say, the results aren't that high for physicalism in Phil Mind in this survey).Dette fører til to teser. For det første at det bør gjøre minst like stort inntrykk at de fleste religionsfilosofer er teister som at de fleste bevissthetsfilosofer er ateister. Men det er altså relativt sett flere av førstnevnte som er teister enn det er av sistnevnte som er ateister.
TD1 We should be about as impressed with the fact that most PR specialists are theists as that most Mind specialists are physicalists.Den andre tesen er at hvis vi ikke kan bruke andelen av teistiske religionsfilosofer til å si noe om teismens troverdighet, kan vi heller ikke bruke andelen av ateistiske bevissthetsfilosofer til å si noe om ateismens troverdighet.
But note this fact:
F1 Theism enjoys a MUCH stronger majority in PR than does physicalism in Mind.
Now I think there's fodder here for non-trivial support for theism from this majority because even after we factor in the fact that theists are--presumably, though we have no data--more likely to go into PR, the majority is still very impressive and--per AOS1--should count for more than the fact that the majority of non-PR people are atheists.
Here's another thesis, since TD1 is compatible with being totally unimpressed by any majoritiy:Det er kort sagt mulig å oppfatte undersøkelsen slik at den styrker teismens troverdighet.
TD2 If the theist majority in PR is of no evidential merit, then the physicalist majority in Mind is of no evidential merit.
And since the majority support for physicalism is about the only evidence I have for physicalism, my credence in theism is going to be quite high, since the conditional probability of non-physicalism on common sense is quite high, and my conditional probability of theism on non-physicalism is also quite high.
So, despite the clear overall majority of atheists, I come away from this survey with a modicum of credence-boost for theism.Selv om dette med høna og egget altså ikke er helt avklart og vi må gjøre noe så strevsomt som å se på argumentasjon og underlag, slik enkelte nylig har forsøkt i en bok.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar