lørdag 6. oktober 2012

Med Einstein som gud

Siden mange tenker at et såpass skarpt hode som Einstein har bedre grunnlag for å si noe om Gud enn andre, kan vi kommentere gårsdagens oppslag i Nettavisen som viser at han mener Gud er et produkt av menneskelig svakhet.

Dette hele handler om et brev Einstein skrev året før han døde og oppsummerer nok godt hva han mente om saken.
Dette brevet er etter min mening historisk og kulturelt enestående fordi dette er personlige og private tanker til sannsynligvis det smarteste mennesket i det 20. århundret, sier Gazin til Reuters.
Verdien av brevet aner vi når vi ser at "Den kjente ateisten Richard Dawkins skal ha lagt inn bud på brevet ved forrige auksjon i 2008, men klarte ikke å nå opp til toppen."  Men denne verdien handler nok mindre om argumenter enn om affeksjon og den type bevissthetsendring Dawkins ønsker seg i følge The God Delusion.

Så er spørsmålet om "det smarteste mennesket i det 20. århundret" hadde noe smart å si også om Gud.

Hva er det Einstein mener? Hvilke smarte perspektiver bringer han til torgs? Hvilket fysisk falkeblikk er det han vurderer han ut fra?

Hvilke religionsfilosofiske verker har han lest? Hvordan avviser han hvilke gudsargumenter?

Leser vi brevet og hans øvrige verker, ser vi at det er fint lite.

Brevet viser tydelig hva han mener, men det er like tydelig at det ikke bidrar med et eneste argument, hverken fysisk eller filosofisk.
«Ordet Gud er for meg intet mer enn et uttrykk og produkt av menneskelig svakhet, Bibelen er en samling av ærverdige, men fortsatt bare primitive eventyr som ikke desto mindre er ganske barnslige. Ingen tolkning (for min del) vil forandre på dette,» lyder brevet.
Einstein viser altså ingen kjennskap til hva Gud er eller må være, om Gud finnes (se f.eks. her eller her eller her) og forholder seg dermed heller ikke til argumenter for dette eller for om Gud finnes. Han høres mer ut som Freud enn som fysiker eller filosof.

Noen vil nok tenke at han her ikke fremstår mer smart enn om han skulle ha uttalt seg om fotball eller jazz.

Likevel er vi i den situasjonen at Nettavisen og mange av dem som kommenterer oppfatter Einstein som en stor autoritet på feltet selv om han ikke sier mer enn hva man kan forvente av nærmeste ungdomsskoleelev.

Han leverer ingen argumenter eller analyser. Han uttaler seg fra et personlig perspektiv uten å referere til ulike måter tekster har vært brukt gjennom historien i jødiske eller kristne sammenhenger.

Det hele har form av påstander og biografiske opplysninger. Han fremstår muligens med brodd mot bokstavtro lesninger, men ikke mot så mange andre retninger.

Hvis Bibelen er eneste argument for Guds eksistens og da kun hvis den tolkes bokstavelig, vil nok mange ha vansker med å tro på Gud. Men hvem argumenterer på denne måten, utover enkelte foreldre eller folkelige retninger?

Brevet er forøvrig verken ukjent eller oppsiktsvekkende. Einstein avviste allerede i ungdommen eksistensen av en personlig Gud fordi han oppfattet Bibelen som en samling eventyr. Samtidig holdt han i følge Isaacsons store biografi fast på Spinozas perspektiv og at universet viste ”harmonien og skjønnheten i det han kalte for Guds sinn, slik det kom til uttrykk i skapelsens lover”.

Men naturlovene er altså, for å understreke det med all tydelighet, ikke Gud (de er ikke selvforklarende eller har nødvendig eksistens, ikke bevisste, ikke Rettferdige, Kjærlige eller Gode) - de er i høyden én gud.

Så får vi håpe at ingen oppfatter Einstein som det.

2 kommentarer :

arild nordby sa...

Leser man sitatet nøye derimot, ser man Einsteins utsøkte intellektuell redelighet:
Han understreker dette som hans private oppfatning, ikke noe han anser som bevist ut fra hans dype innsikter i naturen.
Generelt ga Einstein f* i religion, og hadde denne manglende interessen livet igjennom, og la aldri skjul på det.
det er forskjell på geniene, og de som dilter etter dem (samt at genier sjelden er..universalgenier!)

Bjørn Are sa...

Nettopp, og dermed er det vanskelig å komme unna at det er mer enn lettere drøyt å ta hans private oppfatning på dette feltet som noe normativt eller forbilledlig intellektuelt. Når jeg rynker noen nanometer på nesen over saken er det altså Nettavisens og enkelte kommentatorers vinkling som er på tiltalebenken.