onsdag 24. oktober 2012

Urmennesket

Kunne du tenke deg en klokke som ikke bare viste tiden, men solens posisjon, formørkelser og månefaser, plasseringen av stjernene og planetene, samt tidevannet, alt sett fra det stedet du befant deg?

Når det ikke er enkelt å finne en slik i nærmeste nettbutikk, er nok grunnen at vi ikke lenger lever i middelalderen.

Han var muligens sin tids største matematiker og i hvert fall den som uten sammenligning best klarte å forene sin teorietiske og praktiske innsikt. Resultatet var en maskin som langt overgår i kompleksitet noe som var laget før i historien, inkludert Antikythera-mekanismen.

Hvem vi snakker om?

Ingen ringere enn Richard fra Wallingford (1292–1336), en engelsk astronom og abbed ved St Albans i Hertfordshire, nordvest for London. 

St.Albans før det tilhørende klosteret ble revet på 1500-tallet.
Han hadde fått den beste utdannelsen samtiden kunne by på, hvilket antyder ett og annet.

Richard studerte først 6 år (altså Bachelorgrad) ved Oxford før han ble munk. 

Deretter 9 nye år før han ble abbed.

Han var med andre ord vel bevandret i de syv liberale kunster aritmetikk, geometri, astronomi, musikk, grammatikk, retorikk og logikk.

Selv om han vedgikk at han ikke tok det så nøye med teologien, fagenes dronning.

Til tross forat han lå i krangel med landsbyfolket og sine egne munker, klarte han å konstruere en klokke, eller nærmere bestemt horologium, som verden ikke hadde sett maken til før - og knapt nok siden.

På mange måter var det nok nettopp på grunn av lokale stridigheter at den ble bygget. Det hele handlet ikke bare om en sjelden lidenskap for matematiske modeller, men også om markedsføring.

Richard ønsket å vise at kirken hadde en kunnskap om og en kontakt med det himmelske som lokale bønder trengte - og at de dermed burde bruke abbedets møller som han hadde investert atskillige pund og enda mer tid i å få etablert. 

Rekonstruksjon ved Wallingford Museum.
Og som utnyttet mye av den samme tannhjulsteknologien som klokken.

Nå er det likevel ikke enkelt å vite fullt ut hvordan klokken fungerte, eller om den faktisk ble fullført.

I det vi har av Richards etterlatte skrifter synes han til og med å ha oppfattet deler av tannhjulsmekanismene som for vanlige til at han gadd å beskrive dem. 

Det er med andre ord ikke sikkert at Leonardo da Vincis tegninger av slikt to hundre år senere er så banebrytende som vi har vendt oss til å tro.

Det er likevel mulig å rekonstruere såpass som at hjulene var bygget opp etter følgende modell:
The wheel with 120 teeth at the bottom of the diagram rotates once in 24 hours, and drives everything else.

The wheel with 115 teeth rotates once in 23h 56m 4.12s, only 0.03s longer than the sidereal day, so within one part in 3 million of the correct value, turning the star plate (marked with a star) and driving all the wheels above it.

The wheel with 331 teeth is not circular, but shaped in such a way as to drive an image of the sun with the sun's true equatorial velocity, i.e. automatically compensating for the equation of time.

The moon is represented by a sphere which rotates to show the lunar phases, and whose mean motion is within 1.8 parts per million of the true value.

The nodes of the moon's orbit on the ecliptic are represented by the head and tail of the dragon at the top of the diagram. The accuracy here is only to 1 part in 700 of the known value for the motion of the nodes at the time, but as the period of the nodes is 18.6 years this would hardly have been noticeable.
Det er nok  tvilsomt om Richard lyktes med å bygge klokken like nøyaktig som hans egen sinnrike beskrivelse, selv om han hadde tilgang til de ypperste av datidens smeder.

Resultatet var uansett såpass storslagent at det er gått inn i historien, selv om klokken er ute av den. Den stod plassert i katedralen i flere hundre år, men forsvant i 1546 under plyndringen av de engelske kirkene i kjølvannet av reformasjonen.

Det er heldigvis bygget replikaer av den i nyere tid, slik at det er mulig få et inntrykk av hvordan den så ut.

Og ikke minst av størrelsen.

En annen grunn til at dette ikke er noe du får tak i på Bjørklund eller andre klokkeutsalg er rett og slett at den er større enn butikken.

Skulle du ikke ha plass til klokken i stuen, kan du i stedet nøye deg med boken God's Clockmaker: Richard of Wallingford and the Invention of Time av John North.

Du skal ikke se bort fra at du kan få bruk for monteringsbeskrivelsen og bruksanvisningen en vakker dag.

Ingen kommentarer :