Siden det er liten tvil om hvilket spørsmål som er det første folk stiller når man hører slike nyheter, gjentar Dagbladet to ganger at "det er ikke noe håp for liv, som vi kjenner det".
Likevel knyttes altså funn av planeter til funn av ikke bare liv, men av sivilisasjoner.
Astronom Jan-Erik Ovaldsen betegner dette som en av årets største astronomibegivenheter.
- I hundrevis, kanskje tusenvis, av år, har mennesker spurt seg om det finnes andre sivilisasjoner der ute. På grunn av de enorme avstandene til stjernene, er det ikke før nylig at teleskoper og instrumenter har vært i stand til å oppdage fjerne kloder i bane rundt dem, innleder Ovaldsen.Det er flott og klart en fremgang når astronomer sier at dette ikke er noen gammel debatt, men kanskje ikke like logisk hvis man automatisk ser funn av planeter som noe svar på spørsmålet om sivilisasjoner.
Selvsagt er det slik at vi ikke kan finne sivilisasjoner på andre planeter hvis det ikke finnes andre planeter. Samtidig skal det altså svært mye mer til enn en planet for at det skal ende med for det første mulighet for liv, for det andre virkelig liv (reproduserende organismer), for det tredje bevisst liv (som hos en fisk) og for det fjerde intelligent liv (som hos en hval).
Selv med det siste er det altså et godt stykke fram til noe vi kan kalle for sivilisasjoner.
På jorden har vi så vidt vi forstår bare én sivilisert art. Det tok mennesket hundretusen år eller noe slik å lære å bygge pyramider. Det tok deretter noen tusen å få demokrati. Og noen tusen til vi fikk romfart.
I det hele tatt synes sannsynligheten for planeter med liv svært liten. Muligens må vi finne noen milliarder planeter før vi finner noe liv. Deretter muligens noen milliarder med liv før vi finner noen med intelligent liv.
Satser vi på flaks og sannsynlighet vil nok ikke dette skje i vår levetid. Eller i Dagbladets.
Da er det nok mer sannsynlig at langt eldre sivilisasjoner enn vår finner oss. Og det er ikke gitt at det bare blir morsomt, selv om det sikkert vil selge aviser.
5 kommentarer :
Kanskje en litt annen side av saken, men jeg forstår heller ikke Knut Jørgen Røed Ødegaard, jeg hørte han for et års tid siden oppriktig begeistret si (for øvrig under en gudstjenste) at det å møte liv fra andre planeter ville være stoort.
Blir vi noe mindre alene om vi finner noe liv der ute / noe liv finner oss?
Jeg fant denne kommentaren vedr. et bilde som gikk sin seiersgang på facebook i går, tenkte det kunne være av interesse for deg :)
http://nomore.metaismurder.com/post/33740891771/i-saw-this-because-people-i-like-and-follow
Fin den;-)
Balanserer godt med http://dekodet.blogspot.no/2012/08/tusen-bilder-en-tanke.html
Jeg tok et kurs i exobiologi da jeg studerte. Det var veldig interessant, selv om jeg fortsatt føler det er mye jeg ikke forstår.
Vi var innom litt av hvert, men jeg husker en kommentar, 'hvor er de hen'?
Dersom det er liv der ute, er det lite trolig at noen har kommet *akkurat* like langt som oss. Så spørs det, er vi tidlig ute? I så fall vil vi ikke finne noen å kommunisere med. Er vi sene? I så fall kunne man tro at galaksen yrer av liv. Men hvor er de da? Gjemmer de seg for oss? Spennende saker.
Hvis vi finner noe på mars kan vi kanskje få et inntrykk av om liv oppstår lett - men vi har fortsatt bare to datapunkter, og det er jo ikke mye å lage statistikk av. Finner vi ikke noe, betyr det egentlig ingen ting, og vi må fortsette å lete...
Dette er jo et ganske utdebattert tema uten noe mer sikre data i dag enn for femti eller femhundre år siden, og Drakes formel slåss fortsatt mot Fermis paradoks.
Hvis det finnes aliens der ute burde de vært her for lengst.
Legg inn en kommentar