Ikke minst siden Caspar Melville, redaktør for det ærverdige britiske magasinet New Humanist, gir flere av mine poenger ganske bred støtte.
I stedet for den populistiske demagogikken hos nye ateister ønsker også han en mer informert og interessant kritikk.
I denne granskningen mener jeg antropologer, sosiologer og filosofer – tålmodige og grundige analytikere av religiøse fenomener, som Jonathan Raban, Gilles Kepel, Malise Ruthven, Ian Buruma, Mark Jeurgensmeyer, Eliza Griswold og Kenan Malik (og ingen av disse er forsvarere av religion) – vil være mer nyttig enn de som antyder at religion simpelthen er en form for dumhet eller hevder, som Sam Harris, at vitenskap er det eneste vi trenger.Selv om jeg nok stusser når han i en stort sett ellers gnistrende god artikkel tilsynelatende uten ironi nevner
Dawkins’ vittige dekonstruksjon av den sviktende logikken bak argumentene for et høyere vesen;Tror virkelig en oppegående britisk humanist at Dawkins her argumenterer godt og synliggjør noen innsikt i gudsargumenter, eller er det bare en soundbite om stemningen og inntrykket som de nye ateistene skapte av seg selv i deres
Den mest logiske forklaringen er nok at det hele skyldes en oversettelsesfeil. Det han egentlig skrev var sikkert at
Selv om Dawkins’ ufrivillige avsløring av sin inkompetanse rundt argumentene for et høyere vesen burde ha forstyrret bildet for de som trodde at dette handlet om rasjonalitet.Lurt å be meg oversette neste gang.
3 kommentarer :
Ja, for ellers blir det vel Dawkins intelligente, smarte dekonstruksjon.
Men det skulle ikke forundre meg om jeg hadde skrevet akkurat det samme selv.
Fordi?
Fordi jeg rett som det er tar meg selv i å ta ting for selvfølgeligheter, selv om jeg trodde at jeg var klar over det motsatte. Det er altså dette som du av og til skriver om respons fra ryggmargen i stedet for fra hodet.
Legg inn en kommentar