torsdag 23. desember 2010

Ikke omtalt i VG

Så er dagen opprunnet for årets Narnia-anmeldelser. Og det er ikke småtteri som journalistene kan avsløre om Reisen til det ytterste hav som kommer på kino 1. Juledag.

I VG fremgår til og med at C.S. Lewis er ... kristen.
Bak det hele hviler C.S Lewis henspeiling til kristendommen. Den mektige løven Aslans opptreden på slutten levner liten tvil om referansen til Kristus.
Og hva handler så det om å være kristen? Jo om fristelser og synd.
Barnas dramatiske reise fra øy til øy med prins Caspian og hans mannskap på jakt etter de syv sverd som igjen skal redde Narnia, er en ferd full av fristelser. Flere av dem henspiller på syndige og onde egenskaper omtalt i Bibelen og andre religiøse skrifter.
Tydeligvis blir dette for sterkt til å bli omtalt i VG. Det overlates dermed til leserne å forestille seg hvilke ufattelige "syndige og onde egenskaper" som er omtalt i noe såpass skummelt som Bibelen og andre (hold dere fast) religiøse skrifter.

Muligens er det Necronomicon journalisten har i tankene. Eller ... Koranen?
Heldigvis avslutter anmeldelsen på en måte som gir håp om at filmen kan inneholde mer enn denne traurige, tabubelakte troen på onde egenskaper hvis navn ikke kan nevnes.

Men imellom suges du med i denne fantasiens virvelvind, og kjenner den lille sårheten i bakgrunnen, barnets ønske om å bli sett, stikket av sjalusi mot en som alltid er penere eller flinkere enn deg - og ikke minst, motets kraft.
Det gir jo nesten litt lyst til å se filmen. Hvis motet tillater.

5 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

Harry Potter ble sett i går. Narnia blir forhåpentligvis sett i romjula. Muligens slenger jeg meg på og ser Tron: Legacy når jeg først er i gang, ettersom jeg feirer jula i Bergen og ikke i vi-krangler-med-Disney-her-i-Oslo-kino. En filmrik jul, med andre ord. Det kan vel knapt gjøres bedre når julegudstjenestene er overstått?

Jon Kristian Fjellestad sa...

Hehe, og Dagbladet irriterer seg veldig over Narnias kristne budskap da! http://www.dagbladet.no/2010/12/13/kultur/litteratur/film/barnelitteratur/narnia/14637272/

Typisk stigmatiseringsteknikk å presentere en del av sannheten som hele sannheten:
"En av de som blir utelatt er Susan Pevensie, en av heltinnene fra «Løven, heksa og klesskapet», på grunn av den utålelige forbrytelse at hun har blitt opptatt av «gutter og nylonstrømper». "
NEI, det er ikke derfor, men hovedsakelig fordi Susan fornekter Aslan og Narnia, og sier det bare er noe de lekte når de var små.

Peter sa...

Flott med noen som følger med, takk for tips.

Bjørn Are sa...

At Dagbladet irriterer seg så mye at de må ty til tendensiøse halvsannheter er ikke uvanlig.

Så lenge man står i Det godes tjeneste mot religion og reaksjonærisme er det tydeligvis ikke så nøye med sannheten.

andreas sa...

Du tok ikke med det morsomste i dagbladets artikkel Jon Kristian:

Lest på denne måten er Narnia-bøkene et reaksjonært univers.

"Samtidig er noe av det fine med eventyrbøker at de ikke trenger å leses normativt. (...), uten at de trenger å ta stilling til de vanskelige sidene ved den føydale tiden som etterlignes: Ikke den strenge religionen, ikke det brutale klassesamfunnet."


Middelalderens klassesamfunn (sic!). Det må selvsagt være middelalderen som har skylda for dét også. Det følger av Néspresso/Clooney-dogmet: "What else?"