Nå er riktig nok dette en litt gammel sak, men både spørsmål og svar synliggjør det moderne bakteppet i disse Agora-tider, selv om myten om at kristne skal ha brent biblioteket ikke nevnes.
For hva er vel mer naturlig enn følgende spørsmål på Bibliotekenes svartjeneste?
Vi vet at biblioteket i Alexandria brant ned (var det i romertiden?) men ble absolutt alle papyrusrullene (?) ødelagt eller ble noen reddet? I så fall, hvor ble det av dem? Spørsmål stilles av oppvakt gutt på (minst) 12 år.Svaret er greit og rundt, men røper nok at dette ikke tilhører moderne bibliotekarers primærkompetanse.
Først gjengis den leksikale vinklingen, som viser at leksikon heller ikke skrives av spesialister.
Biblioteket i Alexandria har brunne fleire gongar. Det bestod av to bygningar, eit stort bibliotek i det kongelege slott i bydelen Brucheion, og eit mindre ved heilagdommen Serapeion i bydelen Rhakotis. Den først gongen det brann var under romertida då Cæsar beleira byen i år 47 f.Kr. Samlingane (ca 700 000 bokrullar) blei delvis øydelagde. Biblioteket vart også øydelagt ved seinare krigar, 272 og 390 e.Kr.Så kommer alle mulige forbehold, antagelig siden vi har å gjøre med en oppgående bibliotekar som vet at man ikke alltid bør ta leksika eller historikere som har skrevet dem på ordet. Dermed henvises til ... wikipedia.
Kjelde: Store norske leksikon
Når det gjeld historie er det alltid historikarar som er ueinige. Sjølv om dette ikkje er det du spør om, legg eg ved to lenker viss du vil lese litt meir:Nå er heldigvis den norske artikkelen grundig oppdatert de seneste ukene (og den danske er heller ikke halvgærn, selv om den ligger noen doriske søyler bak). Men ingen av dem hadde verken i 2005 eller nå noe direkte svar på 12-åringens spørsmål.
http://no.wikipedia.org/wiki/Biblioteket_i_Alexandria
http://da.wikipedia.org/wiki/Biblioteket_i_Alexandria
Bibliotekaren er dermed forbilledlig ærlig.
Eg finn dessverre ingen informasjon om bokrullane, og kva som eventuelt skjedde med dei som ikkje forsvann i brannane (viss det var bokrullar att etter den siste brannen, dette står det heller ingenting om i kjelder eg har tilgjenge til). Dessverre klarar eg ikkje å svare på spørsmålet ditt.Hva kan vi så si? Ble noen ruller reddet fra bibliotekets undergang?
Skal vi svare på dette, bør vi begynne med at spørsmålet synes å bygge på forutsetninger som det sjelden stilles spørsmål ved.
Vi nevner fem på rappen:
- Det fantes bare ett Bibliotek i den antikke verden
- Det fantes ingen kopier av skriftene andre steder
- Skriftene i Biblioteket ble borte med Biblioteket (altså at ingen ble overført til andre samlinger)
- Det som ble borte av skrifter skjedde ikke også i Biblioteket selv f.eks. ved at man ikke hadde budsjetter til å kopiere titusener av skrøpelige ruller videre i århundre etter århundre)
- Biblioteket hadde kun viktige skrifter (slik at det spiller en rolle om noen ble borte)
Vi vil nok aldri få vite hvilke skrifter som ble borte med de mange ødeleggelsene i Aleksandria - og som ikke fantes i ett av de mange bibliotekene i andre byer.
Det er hevet over tvil at atskillige oldtidsverker er blitt borte, men ikke nødvendigvis fordi samlinger i Aleksandria ble borte. Vi har f.eks. bevart lister over atskillige bøker som eksisterte i Konstantinopel så sent som på 900-tallet, men som senere er gått tapt.
Det er til og med slik at mye til og med kan ha blitt stjålet. Bøker var rett og slett såpass verdifulle at det var i overkant fristende å stikke dem under kappen når anledningen bød seg, enten man kalte seg kristen eller ei.
Det overrasker dermed ikke at historikeren og teologen Paulus Orosius (ca. 385-420) i Historiae adversum Paganos (Historien mot hedningene) nevner at "Vi har selv sett at det finnes bokskap i templene og man forteller at da disse templene nylig ble plyndret, ble de tømt av våre egne folk."
Hvor det ble av skriftene i Aleksandria?
Du finner mange av dem på ditt lokale bibliotek. Det er bare å spørre bibliotekaren.
5 kommentarer :
Det er muligens en fordom, jeg forestiller at det i templene var mest bøker om magi og minst om vitenskap. I tilfelle er det vel ikke usannsynlig at bøkene som ble plyndret deretter ble tilintetgjort?
Det er i det minste dokumentert at en rekke romerske keisere (som Augustus, Tiberius og Septimius Severus, for ikke å si kristenforfølgeren Diokletian) beordret at magiske og alkymistiske skrifter skulle ødelegges (og selvsagt skrifter av folk som var falt i unåde).
Men selv magiske ruller kunne være så verdifulle (kostet mye tid/penger å lage kopier, og magiske formler var etterspurte) at det er vanskelig å si hva som skjedde under plyndringer. Hvis mobben var ute etter å ødelegge, ville de nok prompte ha gjort det på stedet, f.eks. ved et felles bål.
Så lenge det ikke var en sentralt organisert ødeleggelse av skrifter (slike forekom, men det er ikke nevnt noen i forbindelse med Serapeum), kunne man jo selge dem videre, eller bruke de magiske formlene i smug selv...
Mulig jeg kan være til hjelp her: Mange gresk-egyptiske manuskripter endte som mumiebind. Herunder flere kjente dramaer, som ble oppdaget ved en tilfeldighet da man gravde ut et Sebek-tempel som inneholdt store mengder hellige - og mumifiserete - krokodiller.
Jeg har hørt noe om dette, ja, men vet du når det stammer fra?
Jeg vil formode at dette er en lang tradisjon fra også århundrene før Kristus, og at det muligens til dels handler om utslitte/gamle ruller som likevel skulle kastes?
Vel, det ligger nok i sakens natur at det er (var?) en førkristen tradisjon. Vet dessverre ikke når den tok slutt - eller når man sluttet med mumifisering, for den saks skyld. Dersom skikken varte ved et stykke ut i kristen tid kan man kanskje tenke seg at ikke spesielt boklig anlagte "bibliotekskjendere" kan ha solgt bøker til dette bruk?
Legg inn en kommentar