Frittenkende i Fri Tanke

Siden debatten om nye ateister har vært berørt her den seneste uka, hører det med å lenke til en ganske så god artikkel om temaet i Fri Tanke.

Ikke minst siden Caspar Melville, redaktør for det ærverdige britiske magasinet New Humanist, gir flere av mine poenger ganske bred støtte.

I stedet for den populistiske demagogikken hos nye ateister ønsker også han en mer informert og interessant kritikk.

I denne granskningen mener jeg antropologer, sosiologer og filosofer – tålmodige og grundige analytikere av religiøse fenomener, som Jonathan Raban, Gilles Kepel, Malise Ruthven, Ian Buruma, Mark Jeurgensmeyer, Eliza Griswold og Kenan Malik (og ingen av disse er forsvarere av religion) – vil være mer nyttig enn de som antyder at religion simpelthen er en form for dumhet eller hevder, som Sam Harris, at vitenskap er det eneste vi trenger.

Selv om jeg nok stusser  når han i en stort sett ellers gnistrende god artikkel tilsynelatende uten ironi nevner

Dawkins’ vittige dekonstruksjon av den sviktende logikken bak argumentene for et høyere vesen;

Tror virkelig en oppegående britisk humanist at Dawkins her argumenterer godt og synliggjør noen innsikt i gudsargumenter, eller er det bare en soundbite om stemningen og inntrykket som de nye ateistene skapte av seg selv i  deres vekkelsesbevisstgjøringsforkynnelse?

Den mest logiske forklaringen er nok at det hele skyldes en oversettelsesfeil. Det han egentlig skrev var sikkert at

Selv om Dawkins’ ufrivillige avsløring av sin inkompetanse rundt argumentene for et høyere vesen burde ha forstyrret bildet for de som trodde at dette handlet om rasjonalitet.

Lurt å be meg oversette neste gang.