Jubileumsåret 2009

Det er ofte lærerikt med jubileumsår. Ikke bare får man vite nytt om jubilantene, man får også anledning til å se hvilke kjepphester som de lokker ut av skapet.

Nå er vi ikke mye bekymret for at feiringen av Händel, Haydn, Mendelssohn eller Purcell skal ende i annet enn begeistring for storslagne og kreative komponister og noen av de største musikalske verkene i historien.

Men som vi har vært inne på i vårt klarsyn, er det liten tvil om at markeringene av Galileo og Darwin automatisk vil fylle media med det moderne menneskets opphavsmyter.

Vi ser dette allerede i julespesialen av NewScientist som jeg kjøpte i London for et par uker siden. Det var vel ikke helt uventet og dermed litt selvforskyldt at tedråpene berørte vrangstrupen litt vel tett i møte med oppslaget om hvem som i størst grad rev mennesket ned fra pidestallen.

Og for å svare på dette var det bare å bruke peer review. Dermed er det ikke annet å gjøre enn å feste setebeltene i møte med enda en humørløs horrorartikkel.

The question is simple: who has done more to knock humanity off its pedestal? The man who showed humans to be the latest in a long line of animals? No, says Lawrence Krauss: anyone who was looking could have seen that humans were animals. So, then, the man who demonstrated beyond doubt that the Earth is not at the centre of anything? Not for Matt Ridley: "Who cares which ball of rock goes round which?" he asks.

Og selv om disse svarene i og for seg var svært gode, er det ikke til å unngå å konkludere med at når NewScientist stiller spørsmålet, er det fordi de tror det er meningsfullt. De tror som aftenpostenredaktøren at mennesket ble revet ned fra pidestaller, og at dette til og med var en good thing.

Peerene som står for reviewingen forskrekker imidlertid enda noen nanometer.

Først ute er fysikeren Lawrence Krauss som presterer å si at

But Galileo removed us from the centre of the universe: how much greater a fall could we have? Moreover, he replaced "divinely revealed" knowledge with empirical knowledge. Go Galileo!

Selvsagt uten en eneste henvisning til kilder, historikere eller en gang hva Galilei selv tenkte om saken. Eller til Kopernikus.

Primatologen Frans de Waal er til gjengjeld svært forutsigbar når han priser Darwin for å ha kommet med

the more disturbing message, which is why most people still accept only half of it. While they agree that our species is a product of evolution, there remains immense resistance to the second half, which is that we are continuous with other animals not only in body but also in mind.

Hvordan han definerer dette, er selvsagt ikke oppgitt på så få setninger, men det er vanskelig å komme fra at han mener at en ("kontinuerlig" - hva nå det er i praksis) biologisk sammenheng mellom mennesker og dyr, automatisk viser at vi egentlig ikke er vesensforskjellige. Noe så uvesentlig som hvordan dette kan tolkes verdi- eller erkjennelsesmessig, glemmer man å nevne i forbifarten.

Hvorvidt det innebærer at mennesker ikke er "mer" verdt enn dyr, eller at dyr er like "mye" verdt som mennesket, står dermed usagt. Men siden fokus er å rive mennesket ned fra denne mye omtalte pidestallen (hva nå den innebærer), er det nærliggende å tenke det første.

Så får vi bare håpe at de Waal ikke begynner med det første å mistro sin egen fornuft, forskning eller menneskerettigheter, siden han ikke står på noen pidestall hverken mentalt, moralsk eller metafysisk.

Filosofen Daniel Dennett er som vanlig heller ikke mye filosofisk.

It's a draw. Darwin showed that we are animals, occupying our tiny limb on the tree of life and needing no divine spark to account for our many adaptations. Galileo began the process that showed us we inhabit a tiny speck orbiting a tiny speck, all but lost among billions of specks in a galaxy. They both gave us the best reasons for reconsidering the source of the meanings of our lives: we, using the gifts evolution has blindly granted us, have created and endorsed the meanings we take so seriously.

Denne type emosjonell tåketale, tradisjonen tro tuftet på den trygge grunn at vi er så ørsmå i antall lysår, er nok bare innledningen på hva vi kan vente oss i det nye året.

Genetikeren Steve Jones ser på den ene side mer av lyset ved at han forstår at mennesket er unikt, og at Darwin egentlig ikke rokket på dette kun ved å forklare hvordan vi er blitt det, biologisk. Vi kan dermed nesten tilgi ham at han tror at Galileo rev oss ned fra sokkelen

Despite the amazing physical similarity between humans and other primates, everything that makes us human is unique. Apes ape; they do not teach. No ape eye ever lit up with curiosity, no primate brain struggled with the future beyond the next meal or next sex. Above all, no ape has passed on its heritage through mouth and ears. Darwin put us on a far higher pinnacle: he made us more human than we thought we were. Galileo, however, explained why the sun rises every morning. He wins on pinnacle-knocking.

Heldigvis dukker den agnostiske filosofen Michael Ruse opp og taler som så ofte også mer fornuft.

Darwin or Galileo? For me, this was the fallacy of the complex question - when you must answer a question based on an assumption. Neither of them knocked humans off their pedestal, but showed how remarkable they are. For Darwin's great supporter Thomas Henry Huxley, there was nothing degrading in being modified monkeys rather than modified dirt, as the Genesis story has it. But what monkeys, what modification!

Ruse vet at ingen av den dyttet oss ned, men samtidig er det litt uklart hvordan han begrunner at de i stedet viste oss hvor bemerkelsesverdige vi er. Det er ikke første gangen jeg har grepet meg selv i å nikke og smile til Ruse, samtidig som jeg har ett og annet spørsmålstegn i øyenbrynet.

At Harvard-psykologen Steven Pinker kan bomme mentalt, er ikke noe nytt.

I'd say Darwin. The dogma equating the figurative centrality of humans in the moral order with the literal centrality of humans in the physical universe is probably a quirk of medieval church doctrine, not a basic property of naive human belief. It is thus easier to overturn than the idea that complex design requires an animate designer, which is a deep part of the way we make sense of the world.

Men det kan bli spennende å følge ham i jakten etter den angivelige middelalderdoktrinen han henviser til. Vi får se hvor lang tid det tar før det inntreffer noen kognitiv dissonans.

Sist ute er vitenskapsjournalisten Matt Ridley som mener at Darwin vinner omtrent med hendene på ryggen. Og hvorfor det? Jo, av den logiske grunn at selv

12 years ago, most scientists thought there were genes that made the human brain special. Now we know our brains are bigger than a mouse's only because we evolved to switch on a bunch of brain-growing genes for a bit longer. The deep commonality of life is astonishing even to those who expect to be astonished.

Grunnen til at vi ikke er unike, er altså at det skjedde noe annet unikt med oss i evolusjonen enn man tenkte før. Slik kan bare en som tidligere fant svaret i genene, tale. Er det ikke genene som gjør oss unike, kan det ikke være noe annet.

Det er ingen grunn til overdreven optimisme til at 2009 byr på mer imponerende rasjonalitet og research. Til det viser empiri at munnhellene sitter for løst - og mytene for fast.