torsdag 29. januar 2009

Klarsynthet bevist

Etter de seneste dagers utspill fra Helseministeren og doktor Ballo, er det ikke til å komme fra at øynene lengter etter å gnis både her og der.

Ikke minst fordi dette synes å tydeliggjøre ett og annet poeng som var noe av bakgrunnen for min Svar skyldig - Om nye ateister og New Age for et drøyt år siden. Vi siterer friskt og freidig fra første kapittel:

Hvis vår tid er kjennetegnet av noe, er det nok ikke rasjonalitet. Livssyn handler oftere om trender enn om tanker. TV-serier med fokus på synske kan ha flere seere enn naturvitenskapelige programmer. ”Åndenes makt” lokker mer enn ”Schrödingers katt”. Fire av ti nordmenn støtter Märthas engleteori. Religionssosiologisk forskning antyder til og med en sammenheng mellom avkristning og fremvekst av New Age. Vi har en iboende motstand mot snusfornuft og forsøk på å avfortrylle verden. Mens man for noen tiår siden i utviklingsoptimismens navn så det som en seier for fornuften at tradisjonell tro mistet sin innflytelse, ser det nå ut til at vinneren er folkelig okkultisme. Religionskritikere som Richard Dawkins står i større fare for å stimulere New Age enn ny ateisme. I stedet for det religionsløse tredje årtusen science fiction lovet oss, har vi havnet i ukebladenes verden.
Dermed er vi i fare for at dess mer snusfornuftige, oppgitte og ironiske kommentarer til telefonhealing, tekstmedisin og prinsessemagi, bare forsterker troen på at det er mangt og meget, for ikke å si dette berømte mer, mellom himmel og jord.

Dermed var det flott å se at dagens Schrødingers katt stort sett var en lett og lun innledning til en serie om slik, og med en tydelig utfordring til synske.

Samtidig er vi nok noen smuler nølende til om ikke "bindinga, "fingeravtrykket" til den hemmelege meldinga" i testen av synske vil virke morsommere og mer meningsfull for sivilingeniører og IT-utviklere (altså en høy prosentandel av norske skeptikere) enn for Snåsasupportere og særlig folk flest. Den kan fortere bidra til fremmedgjøring enn forståelse.

Hadde det ikke holdt med et alminnelig segl (gjerne strødd med astrologiske tegn, frimurermotiver og krystallkuler) eller tre, enn faglig forsvarlig kryptering? Det er ikke enkelt å forene underholdning, folkeopplysning og forskning uten å ramme uskyldig forbipasserende.

Så er det selvsagt også uklart hvorfor klarsynte skulle trenge kamera for å se safen. Men Schrødingers katt tror kanskje ikke at klarsynte finnes?!

Ha!!

Mitt usviktelige klarsyn forteller ihvertfall at teksten ikke handler om skepsis.

Jeg ser, skal vi se... jeg fornemmer at du... ahem, ahem, har slått opp i et leksikon på måfå, og satt fingeren tilfeldig på et sted. Skal vi se, skal vi se... Aleksander Kielland.

"Jeg kommer sent, men godt, Herr Konsul."

Der har vi det. Hvis jeg da ikke fikk inn feil signal. Litt mange forstyrrende bøker i huset her. Med forbehold om høyst forståelig misvisning har jeg helt rett.

Så det så.

3 kommentarer :

Asbjørn Dyrendal sa...

Mine lepper er forseglet. I fire uker til.

Men ellers kan jeg si at det var en fin post.

Håvard sa...

Mange gode observasjoner her, Bjørn Are. Det jeg føler som en stor utfordring som kristen er å avgrense meg både mot materialisme og fornektelse av det overnaturlige på den ene siden, og alle de nyreligiøse healerne på den andre. Noen tanker om dette?

Snåsamannen er jo, så vidt jeg har forstått, ingen nyreligiøs healer. Han tilskriver sine evner til den kristne Gud. Det er altså Gud, ikke mannen i seg selv, som eventuelt helbreder. Det har jeg ingen problemer med.

Som du helt riktig påpeker, gjør Dawkins de fleste av oss en bjørnetjeneste ved å putte all religiøsitet i en bås. Han setter likhetstegn mellom 2000 år med teologisk refleksjon og praksis, og uinformerte eksentriske nyreligiøse healere som bruker 15 minutter på å lage horoskoper en gang i uken. Hvordan tydeliggjør vi forskjellen?

Bjørn Are sa...

Håvard:

Gode og store spørsmål. Antagelig br jeg skrive noe lenger om det en gang (og det var jo forsåvidt noe av tanken bak Svar Skyldig), men midt poeng er vel ikke et ønske om å "avgrense" meg mot noen "sider", men å arbeide med hvilken virkelighetsforståelse som best fanger hele virkeligheten, inkludert vitenskapen.

For å si det litt distansert.