Kjør ikke på stolpen

Noen av oss har vokst opp lettere fargeblinde og kulturåpne. Selv har jeg vært naiv nok til å tro at forutsetningen for å gjøre en god jobb handler om kompetanse, egenskaper og interesser. Selv for norske ministere.

Det betyr ikke at jeg er fremmed for tanker om flaks og albuer, og (for enkelte i blant oss) mistanke om en og annen fordomsfri eller desperat arbeidsgiver for å få jobben.

Overfladiske som vi er, har vi dermed ikke tenkt på Manuela Ramin-Osmundsen som representant for noe annet enn jurister (selv om vi kan ha klare synspunkter på den gruppen), eller til nød en fransk elite (som vi forsåvidt også har klare synspunkter om).

Men nå får vi høre at saken handler om personer med minoritetsbakgrunn. I stedet for å se det hele som uttrykk for personlige tabber hos en enkeltperson, eller som uttrykk for psykologiske mekanismer knyttet til visse nettverk og elitemiljøer på vestkanten, plasserer man det i et etnisk skjema.

Og bidrar dermed til å stemple hele grupper. Uten at noen sier i mot, selv ikke i beste sendetid på NRK. Når dette til og med synes først og fremst å gjøres av folk som selv har en "minoritetsbakgrunn", er det et sjelden eksempel på enøyd fokusering. Den sikreste måten å treffe en stolpe er som kjent å gjøre noen oppmerksom på den.

SV-toppen Akhtar Chaudhry, som var en varm forkjemper for at den rødgrønne regjeringen skulle få en statsråd med minoritetsbakgrunn, beklager statsrådens avgang sterkt.

- Det var helt riktig av Ramin-Osmundsen å trekke seg. Vi kan ikke [ha] en statsråd som ikke klarer å fatte beslutninger som er uhildet og transparente, sier Chaudhry til Nettavisen.

- På den andre siden har vi alltid ønsket en statsråd med minoritetsbakgrunn. Dette prosjektet har nå fått et alvorlig tilbakeslag. Men selv vi er enige at hun bør gå, sier han.

"Selv vi" er på den ene siden godt å høre, på den andre siden ganske så ille.

Muligens har saken ført til et visst tilbakeslag for minoriteter. Og da ikke bare for kvinnelige jurister fra franske eliteskoler. Men inntil noen begynte å snakke om noe annet, trodde vi det handlet om en enkeltperson med talent for tabber.

Nå vet vi bedre.