Oss millionærer i mellom

Som observante lesere kan ha merket, er det litt vann mellom båtene på bloggen for tiden. Det er ikke til hinder for at antallet treff friskt nærmer seg én million og kan ha passert med grei margin når du leser dette.

Det er nok flere grunner til det, og ikke bare at du bidro akkurat nå. I de snart ti årene jeg har blogget, har det blitt nærmere 2 000 innlegg med tilsammen over 8 000 kommentarer.

Temaene strekker seg fra film til filosofi, fra tegneserier til teologi, fra allitterasjoner til åsatru.

Det finnes nok blogger som skriver mindre enn Dekodet om vitenskapshistorie, Donald Duck, Star Trek, kirkehistorie, progrock, middelalderen, Den historiske Jesus, science fiction, Bysants, kultarkeologi, skepsis, modernitetens myter, Tarzan, evolusjon, konspirasjonsteorier og resten av feltet.

Omfanget og bredden gjør at ikke alle vil bli like overrasket over at det er flere hundre treff hver dag, selv i perioder med få innlegg.

Samtidig er det ingen grunn til å legge skjul på at noen temaer treffer bedre enn andre. Ikke minst de helt store eksistensielle spørsmålene som får frem engasjement og emosjoner, der favorittene tydeligvis er om Gud eksisterer og hvorfor vi feirer jul.

Hvor mye innlegg kan du så vente deg fremover? Det blir nok en del hyppigere enn før i høst, og ikke minst kommer jeg til å oppdatere litt bakover med den serien av fredagsquizzer som har gått på min facebookvegg i høst (du finner nå den første her).

I det hele tatt er det nok slik for mer enn lettere entusiastiske folk som meg morsommere å delta på facebook med poster, kommentarer og linker, enn relativt grundige bloggposter.

Eller å svare ja nå jeg blir kontaktet av rimelig oppegående journalister, som forrige ukes Kristen-forfatter refser barneprotestene (bak betalingsmur).

Der står jeg altså frem med forsøk på konstruktiv kritikk  (= eller altså refser som det heter i tabloidformat) mot de sedvanlige reaksjonene på banning på NRK, som forståelig nok ikke blir færre når det gjøres av barn.

– Jeg ser det som viktig å forstå at vi som kristne møtes med mange slags negative tanker i bakhodet, fordommer og slik. Måten vi reagerer på forsterker dette, og dermed bør vi tenke oss om to ganger, sier Bjørn Are Davidsen. Han skriver blant annet bøker om trosforsvar og historiske myter om kristne.

Noe som i billedteksten er blitt til "flere bøker om evolusjon og trosforsvar", noe som det ikke er garantert at skaper ekstra godvilje hos alle Dagens lesere.

Godviljen blir nok ikke større når jeg altså taler Roma  etablerte oppfatninger midt i mot - og antyder at banning kan brukes mot ... banning.

– Innslaget var en satire over ønsket om å modernisere barnesangene til ikke bare å være fra 60-tallet. Det var ingen oppfordring til barn om å banne, tvert i mot fikk vi se hvor dumt det var at de gjorde det. Så lenge ingen av barna ble tvunget til å være med og det skjedde med foreldrenes samtykke, må vi kunne tåle dette - og ikke bare dem av oss som likte satiren.
– Kristne skal altså la barna banne?
– Nei, men la dem gjerne være med på et rollespill eller en lek for å illustrere hvor tåpelig det er at barn banner, og å modernisere barnesanger til å inneholde banning.

Reaksjonene var flere på Facebook, men også de bak betalingsmuren var forutsigbare nok:

Så da vet du at du nå er på en svært populistisk blogg som løpende velger temaer og standpunkter for å tekke folkemeningen.

Det blir fort én million av sånt.

Uten forståelse

Siden alle slags bilder om både det ene og det andre fortsetter sine seiersmarsjer på selveste Internett, er det bare å fortsette vår folkekjære serie Facepalm.

I dag er vi kommet til den gode Richard Dawkins som har fått det for seg at religion oppfordrer oss til ikke å søke forståelse.

Når Dawkins uttaler seg om religion (sitatet her er fra The God Delusion) er det et par trekk som går igjen.

For det første er det slik at alt som heter religion skjæres over én kam. Mener én religion noe om noe mener alle religioner det.

Men mener så noen religion at vi skal være fornøyde med ikke å forstå?

For det andre er det nemlig slik at han uttaler seg uten kilder eller faglige analyser. Han bare utbasunerer i sitatvennlige formuleringer. Og selv om det noen ganger kan være stimulerende, som hos Chesterton, er det slik at gode formuleringer ikke garanterer god filosofi.

Det er forskjell på å si noe som høres treffende ut og virkelig treffe noe.

Nå ser vi det samme hos Christopher Hitchens når han kan skrive at

The attitude of religion to medicine, like the attitude of religion to science, is always problematic and very often necessarily hostile... [Medical research only began to flourish] once the priests had been elbowed aside.

For deretter å trekke fram Louis Pasteur (uten å nevne at dette var en heller from katolikk) som eksempel på slike forskere som tydeligvis skal ha dyttet prestene unna.

Mens det i realiteten var slik at kirken i middelalderen (nærmere bestemt pave Alexander 3. i 1163) forbød munker å studere medisin. Slikt skulle overlates til profesjonelle. Av samme grunn fikk de heller ikke lov å studere juss (se Medicine. Society and Faith in the Ancient and Medieval Worlds av Darrel W. Amundsen, John Hopkins University Press, 1996, side 222-247).

En nærmere vurdering av myter om kirkens forhold til medisin kan forøvrig finnes her.

Men hva så med Dawkins og forståelse?

Den er nok heller liten. Går vi til hva som står i Bibelen om slik, mangler det altså ikke vers og sammenhenger som oppfordrer til å søke kunnskap og forståelse, for ikke å si til å utforske verden.

Vi kan til og med sitere ting fra King James-utgaven av Bibelen som Dawkins ikke bør være ukjent med.

Brethren, bee not children in vnderstanding: how be it, in malice be yee children, but in vnderstanding be men (1 Korinterbrev 14,20).

Eller på norsk: "Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand".

Det er ikke tilfeldig at den ikke helt ukjente Frans av Assisis ikke helt ukjente bønn har en ikke helt ukjent linje om å søke ikke så meget å bli forstått som å forstå (eller på et språk Dawkins bør søke å forstå, ikke så mye "to be understood, as to understand").

Men er det ikke slik at at Dawkins tenker spesielt på naturvitenskapelig forståelse, og altså ikke mer allmenn eller menneskelige forståelse? Jo, utvilsomt.

Og nettopp derfor er det altså interessant at han ikke på noen måte har søkt å forstå hvorfor det var i Europa og en kristenorientert kultur at man fikk en bærekraftig og moderne naturvitenskap.

Han synes dermed ikke en gang å tenke over at en oppfatning av at vi lever i et univers som er skapt og ordnet av en rasjonell Lovgiver utenfor naturen over mange generasjoner kan styrke tanken om at det er mulig og viktig for oss som skapt i Guds bilde å oppdage rasjonaliteten og lovene i naturen.

Og ikke minst stimulere oss til å søke forståelse av naturen.

Hele ønsket om å forstå var så viktig hos middelalderens tenkere at de trakk dette fram nærmest som et livsmotto. Anselm ønsket å tro for å kunne forstå, credo ut intelligam, mens Abelard og Aquinas ønsket å forstå for å kunne tro, intelligo ut credam.

Deres ... religion lærte dem altså ikke å være tilfredse med ikke å forstå, men at forståelse var et av de mest høyverdige målene.

Noe enhver som hadde vært interessert i å forstå forholdet mellom tro og tanke, livssyn og vitenskap, i historien ville oppdaget med et par minutters googling.

Vi ber dermed om forståelse for enda et aldri så lite egenprodusert sitat.

Kreasjonisme og andre konspirasjoner

Hvis det er en ting man kan være sikre på, så er det at ungjordskreasjonisme går hånd i hånd med konspirasjonsteorier, kontrajihadister og klimaskeptisisme.

Og her er ikke rekkefølgen likegyldig.

Det er ikke slik at klimaskeptikere normalt er kreasjonister eller konspirasjonsteoretikere, utover et snev eller syv av sistnevnte overfor FN's klimapanel. Eller at konspirasjonsteoretikere normalt er kreasjonister. Eller kontrajihadister klimaskeptikere.

Men er man ungjordskreasjonist har man ofte gitt de tre andre K'ene lillefingeren og halve kongeriket.

Så også i en av de mer ... interessante rundene jeg nylig hadde på Verdidebatt.

Utgangspunktet var dette med middelalderen og Frp, men det endte altså med kreasjonisme og konspirasjon.

Siden noe av dette er argumenter som dukker opp fra tid til annen, kan vi jo gi noen sitater av påstander og mine ultrakjappe svar.

Ikke at de hjalp.

Først ute er dette med datering av gamle byer. For hvis jorden er 6 000 år, kan jo ikke den eldste byen være eldre.

Vi siterer kreasjonisten som opprinnelig startet med at det var umulig å datere stein og luft, men så kom på dette med C14.

Jo jeg kjenner godt til karbondatering dens "fortreffelighet,", men hva må til der ..jo matematiske variabler som kan svinge ganske mye..
så da får en svingninger på noen 100 millioner år +/- ..da blirr ikke vitenskapen en eksakt teori, men prøving og feiling..og teoriene velger jeg da å ta som det det er teorier..
inntil teoriene blir håndfaste får man forholde oss til de skriftlige øyenvitnekilder.. og da kan man ikke finne noe som kan bekrefte at jeriko er 9000 år desverre ..

Det vet nok også du om du tenker deg om..

Og svarer om mulig enda kjappere enn sitatet over ble skrevet.

1. Datering av arkeologiske funn gjøres på svært mange måter 
2. En av måtene er C14-metoden (altså karbondatering) - denne gir ikke svingninger på noen 100 millioner år, men på noen få tusen år
3. Når C14 er så egnet her er det fordi den handler om å datere materiale som har vært levende, altså ikke stein
4. C14-metoden er egnet for dateringer på opp til 60 000 år
5. Det finnes andre dateringer som brukes når C14-målinger mangler eller til å avsjekke eller kalibrere C14-målinger (som årringer på trær, keramikk, redskapstyper osv.)

I vitenskap er mye teorier, men teorier betyr ikke "gjetninger". De er i stedet godt begrunnede forklaringer og modeller som passer inn i andre godt begrunnede forklaringer og modeller.

Derfor kan vi snakke om teorier om hva som lå bak det romerske rikets vekst og fall, men det er ikke en teori at Cæsar ble snikmyrdet. Vi kan tilsvarende snakke om teorier om hvorfor den og den byen vokste fram der og da, men ikke om at byen eksisterte der og da.

Det trenger ikke å være noen motsetning mellom "Bibelens budskap" og en datering av en by til flere tusen år eldre enn Jeriko eller Babylon. Det er kun hvis man tar Bibelen både som bokstavelig sann og som uttømmende forklaring og at den tolkningen man har av dateringer av Bibelens slektstavler er gjort riktig (og at det hele veien er ment enkeltpersoner i ett og ett ledd og ikke familiefedre til noen som er født flere ledd senere).

Det er fullt mulig å mene en eller to av disse, uten å bli tvunget til å mene at arkeologiske dateringer eldre enn 4 000 år [f. Kr.] er feil. Men det er ikke mulig hvis man mener at alle tre er riktige.

Så spørsmålet er hvorfor i all verden noen vil stå sterkt på at alle tre er hundre prosent riktige, mens godt utdannede og hardt arbeidende arkeologer ikke vet hva de snakker om.

Så langt tyder dessverre det meste på at du står sterkt på alle tre uten å vite hva arkeologene snakker om.

Mer slike tunge, intellektuelle innspill senere.

"Uredelige og fulle av logiske feilslutninger"

Som noen kan ha fått mistanke om, ikke minst siden jeg har nevnt det noen ganger, er det en og annen skeptiker som ikke synes jeg alltid opptrer like ryddig og redelig.

Dermed henter jeg fram en bloggpost som lå ute noen timer i forrige uke. Siden det er kommet svar på utfordringen, legger jeg den ut igjen - inkludert tekstdeler som ble innbakt i en annen bloggpost om et tilknyttet tema.

Here it goes:

Det er ikke alltid like enkelt å være kristen skeptiker. Når jeg har holdt meg unna en del skeptikerfora de seneste årene er det fordi jeg i kjølvannet av nye ateister har erfart at mange forventer at jeg bruker mer tid på å forsvare at en kristen kan være skeptiker, enn på å lage godt skeptisk stoff.

Men noen ganger blir det nok noen smuler for drøye påstander, slik at det ikke er mulig å la dem ligge.

Som følgende melding på Skeptikergruppen på facebook 29. september.

Mitt inntrykk, og det er ikke bare mitt, av Davidsens argumenter, er at de er uredelige og fulle av logiske feilslutninger. At dette er en mann som mener seg å kunne mer om evolusjonsbiologi enn Dawkins, gjør ikke saken bedre.

Kommentarfeltet er herved åpnet, Yngve. For at dette skal ha statistisk signifikans antar jeg det kan forventes at du viser at minst halvparten av mine argumenter er slik.

Venter spesielt på sitatene som belegger at jeg mener jeg kan mer om evolusjonsbiologi enn Dawkins.

Konspirasjonsteorier i DagenMagazinet - Løp og Kjøp

Kan ikke love å gjøre det til en vane, men denne uken (altså nå) anbefales å skaffe seg DagenMagazinet fra nærmeste Narvesen.

Flott og omfattende artikkel om konspirasjonsteorier blant kristne, med intervjuer fra rimelig informert hold som Asbjørn Dyrendal, Øystein Sørensen, Sten Sørensen (navnelikheten antyder en klar konspirasjon) og (la meg i all beskjedenhet legge til) undertegnede.

Det er bare én måte tolke at dette kommer på trykk nå. Et endetidstegn.

Reklame som rører

Enten du er ny eller gammel, ateist eller glad i Lipton, er det etter forrige ukes Forviklingar fortsatt tillatt å følge Den tvilsommes råd om å lage dine egne støttende, støtende eller støtdempende bussreklamer.

Selv om ikke alle skulle være like kvalifiserte.