KRLE og annen avkristning

Hvis det er en ting som har bidratt til avkristningen i Norge, så er det kristendomsfaget de seneste generasjoner.

Dette handler ikke bare om at det har sviktet som kunnskapsformidler, men om at tvang til trosopplæring i mangt minner om dårers tale eller i det minste får flere enn dårer til å tale negativt.

Når de fire borgelige partiene i Nydalen-avtalen er blitt enige om at RLE-faget skal endre navn til KRLE og inneholde minst 55 prosent K (= Kristendom), er det stor fare for at faget vil virke mot sin hensikt.

Jeg tror ikke faget eller fritaksordninger vil lages slik at det strider mot menneskerettighetene. Men jeg har stor tro på at det kan bli en symbolsak som får flere til å få avsmak for kristen tro.

 Dermed var det ikke uventet at det i går dukket opp statusoppdateringer på facebook av typen

Jeg har hatet kristendommen et langt liv, fordi lærerne prøvde å tvinge meg til å synge salmer og be bordbønn og tro på dette sprøytet. 

Dette stemmer også med mine erfaringer og kommentarfelt som for denne Dagbladet-artikkelen.

Jeg kjenner ingen som er blitt kristne av kristendomstimer på skolen, selv om det sikkert er noen. Til gjengjeld kjenner jeg mange som er blitt likegyldige eller motstandere.

Og så kjenner jeg mange som ikke reagerer på denne type uttalelser. De får ikke mer kraft når man vet at de stammer fra en som har vært aktiv i Hedningesamfunnet, forøvrig en grei og hyggelig kar som mener det godt og reagerer på det han oppfatter som maktmisbruk.
Men slike uttalelser bidrar til blindsoner. Mange er såpass avslepne at de ikke reagerer. I motsetning til hva som hadde skjedd om man skrev en facebookmelding om "Jeg har hatet islam et langt liv".

Eller "Jeg har hatet Arbeiderpartiet et langt liv". 

En langt mildere og morsommere variant står Øyvind Strømmen for når han skriver at

Kristendomsfaget som vart trykt ned i halsen min gjennom 9-årig grunnskule gjorde meg til beinhard ateist. Studiar i religionsvitskap har gjort meg til mjuk agnostikar.

Dermed er mitt ønske at det i neste avtale mellom de fire borgerlige partiene heller kommer inn et kunnskapsløfte. Poenget er ikke hva man kaller faget eller hvor mange prosent som handler om kristen tro, men hva man kan forvente at elevene sitter igjen med av kunnskap og holdninger.

Hvis jeg ikke nevnte en link om dette over, kan jeg gjenta den nå.

Dumme Birger?

Det er alltid et tegn på ett eller annet når noen oppdager at sortmetallband har (og her er det bare å holde på hatten og hodet) ... antikristne tekster.

Denne gang er er det KrF som er blitt gjort oppmerksomme på at Dimmu Borgir (vinner av tre Spellmannspriser) har en låt der det bes om å hogge hodet av hver kristen. At det bare tok 17 år fra teksten ble laget til reaksjonen kom, understreker hvor godt KrF følger med i tiden og timen.

KrF vil ha svar fra inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen om det er greit å true kristne med drap og voldtekt, så lenge det skjer i en sangtekst.

Nå tilhører nok dette en type spørsmål det er lettere å svare på enn andre.

Og så må tekster sees i sammenheng, slik enkelte forbilledlig påpeker.

Professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Bergen påpeker at det ikke finnes etablerte grenser for hva som kan oppfattes som trakasserende ytringer i kunstens verden.

– Det er lov å si en del fæle ting, men det handler om hvordan man skal forstå ytringer i en kunstnerisk sammenheng. Her må domstolen og likestillingsombudet uttale seg. Det er også et spørsmål hvorvidt gruppen virkelig mener at det er en reell oppfordring til å voldta kristne, eller de opererer innenfor et slags eget kunstnerisk univers, sier han.

Selv om han verken antyder eller synes å ane sammenhengen.

Hva er det så man snakker om? Er teksten så ille?

Ja, den er faktisk det

Løft deres sverd til kamp, stol­te menn.
La mas­sa­ke­ren be­gyn­ne i dag.
Hogg hodet av hver kris­ten,
og vold­ta deres kvin­ner og barn.

Hvert kris­ten­kors du fin­ner skal du vende om.
Hver en byg­ning som bærer guds navn skal bren­ne.
Hver en kris­ten­manns grav skal vi skjen­de."

I det hele tatt bør man ikke følge oppfordringene fra den dette er lagt i munnen på: 

Jeg er Satans legemlige gjørelse
Jeg er din herre
Jeg er ondskapelsen
Jeg er antikrist

Å vise at antikrist er i mot kristne var ikke veldig på kollisjonskurs med teologien i Krf sist jeg sjekket.

Stråleskader i KrF

Vi tilhører en tid der det slik Janne Matlary Haaland er inne på i Dagens Næringsliv antagelig aldri har

vært flere nordmenn som tror på auraer, lyskrefter og annet dill. Det er første faretegn ved nasjonens tilstand.  Slik mangel på realisme og fornuft er ikke bra når verden er blitt stadig mer risikofylt.

Nå kan man si mye om innlegget og den påfølgende runden med Støre, og enda mer om kommentarfeltene, men vi lar det ligge i denne omgang.

I stedet er det ... interessant (slik gode facebookvenner gjorde meg oppmerksom på i dag) å se at KrF - altså partiet Matlary Haaland nylig forlot - har en post blant ellers mye godt om helsepolitikk i partiprogrammet der man går inn for å

styrke og intensivere den uavhengige forskningen på helseskader på grunn av elektromagnetisk stråling.

Det er med andre ord flere som fremstår som mikrofonstativ for alternativbransjen.

For noen kan slike uttalelser kanskje virke bra og stemmesankende. Det er uten tvil mye sympati og antipati i ulike retninger. Mange opplever det nok vanskelig å si noe annet enn at dette må være et reelt og viktig fenomen siden man møter eller i hvert fall stadig hører om noen som er plaget av mobilstråling og andre trådløse nett, selv om man kanskje ikke vil dra konklusjonene for langt.

Men når det står som det står i partiprogrammet har tydeligvis KrF konkludert med en god del.

For det første at det forekommer alt for mye avhengig - eller altså ikke uhildet - forskning på dette.

Hvilken konkret forskning det er hører naturligvis ikke hjemme å nevne i et partiprogram, men vi går ut fra at KrF kan dokumentere dette på forespørsel.

Og viser at når de tror den er avhengig, er det av andre grunner enn at den i så liten grad har vist noen sammenheng mellom helseskader og denne type stråling.

Eller fordi den ikke har oppdaget naturlover som synes i stand til å frembringe helseskader, slik disse strålene fungerer fysisk.

For det andre har KrF konkludert med at det faktisk forekommer uavhengig forskning som bør styrkes. Det er da interessant å se hvilken vi snakker om. Hva er kriteriet for at noe skal være uavhengig?

For det tredje konkluderes med at det faktisk forekommer helseskader som skyldes elektromagnetisk stråling, og ikke andre effekter eller er innbilte skader.

Vi går da ut fra at KrF kan legge fram uavhengig forskning som viser dette.

For det fjerde at dette er en så riktig og viktig sak at den bør få plass i et partiprogram.

Nå mistenker jeg nok dessverre at dette ikke handler så mye om forskning, uavhengig eller ei, men dels om manglende innsikt og dels om at man er fanget av autoritetsskepsis og alternativbølgen.

Mistanken svekkes ikke av et annet punkt om helsepolitikk i programmet, der det heter at man skal

stille krav om god dialog og samhandling mellom skolemedisin og godkjente alternative behandlingsformer, både i forskning og pasientbehandling.

Uten å nevne hvilke godkjente alternative behandlingsformer som ... uavhengig forskning har vist at faktisk virker og dermed fortjener å være i dialog og samhandling med noe som virker.

Mye tyder med andre ord på at det bør forskes på hvordan partiprogrammer lages.

Oppdatert 08.01.2013: Siden det i går kom en rapport fra "uavhengige forskere" som angivelig viser en sammenheng mellom mobilstråling og kreft, anbefales Gunnar Roland Tjomlids solide kritikk av dette. Nei, det finnes ingen "alternative forskere" - enten driver man forskning eller så driver man ikke forskning. Det er ikke vanskelig å få de konklusjonene man ønsker med et selektivt utvalg av forskning, men da driver man altså datasiling/-manipulering og ikke forskning.

Tulleteologi og advarsler

I enkelte kretser er det en kjærkommen tanke at Norge er et kristent land. For noen fordi det gir så mange muligheter til å kritisere kristne, for andre fordi det gir så mange muligheter til å kritisere Norge.

Dermed kan vi stadig oppleve oppgjør med kristen tro i kjølvannet av alt fra tvangsfornorskning av samer til embetskirkens avvisning av parlamentarismen. Og, motsatt, krasse utfall mot partier og politikere som har innført selvbestemt abort og en ekteskapslov som åpner for vielser av homofile.

Siden Norge jo er et kristent land må selvsagt Gud reagere. Og hva er da en mer naturlig tanke enn at det skjer på spektakulære måter, som på Utøya 22. juli?

Sarpsborg Arbeiderblad siterer fra et foredrag av statsviter Per Haakonsen på et åpent medlemsmøte i Sarpsborg Kr.f forrige onsdag.

SA har fått tilgang til manuskriptet til talen Haakonsen holdt på møtet. Der sier han blant annet at «Utøya-massakren kan sees i lys av det stadig mer betente forhold mellom Israel og Norge og de diplomatiske kontroverser som har vært i den senere tid.»

Han poengterer også at Alexander Kielland-ulykken, der 123 mennesker omkom, skjedde kort tid etter at Norge nektet å selge olje til Israel.

«Det er tankevekkende at de to største ulykkene i Norge etter krigen, begge kan knyttes til Norges forhold til Israel. Uvilkårlig må vi spørre: Kunne disse ulykkene ha vært unngått dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?» står det i Haakonsens manus, og retorikken fortsetter slik: «Bak dette spørsmålet ligger vissheten/kunnskapen om den norske antisemittismen. Men parallelt med denne løper også avkristningen av Norge. Det er to sider ved samme sak».

Det er altså på tide å gjenta det jeg skrev i høst om et tilsvarende uttrykk for tulleteologi og nasjonalisme. Mulig vi bør gjenta dette minst én gang hvert halvår.

Det vi her ser er med andre ord en sjåvinistisk teologi som legger opp til at den historisk kontingente politiske konstruksjonen Norge anno 2011 (og altså ikke før f.eks. freden i Brömsebro i 1645 eller under den løse unionen med Sverige, eller med Magnus Lagabøters eller Christian V's lover) er en meningsfull enhet i Guds perspektiv.

Dette handler ikke om at det bør bli slutt på å be for konge og fedreland, men at vi ikke må late som om konstruksjonen Norge er en person som kan opptre på måter som påkaller Guds velsignelse eller ei, utover eventuelle naturlige konsekvenser av politiske eller etiske bommerter. Vi bør kort sagt ikke nærme oss noe i nærheten av jødenes selvforståelse i det gamle testamentet.

Dette er med andre ord ikke bare "utenfor normal tenkning" (altså en finere måte å si galskap på), det er utenfor all normal teologi.

Kort sagt er det ikke akkurat uventet at Kr.F-leder Knut Aril Hareide tar såpass grundig avstand fra saken, selv om han nok må gjennom noen rituelle øvelser med AUF og andre i løpet av dagen.

I likhet med lokallederen i Sarpsborg.

Per Haakonsens holdninger i foredraget uttrykker lite annet enn en amerikanisert nasjonalistisk grasrotteologi, ikke noen alminnelig katolsk eller luthersk tenkning.

Det er ikke tilfeldig at vi kanskje særlig finner tankegangen i kristne miljøer med utstrakt tro på konspirasjonsteorier.

Nå har ikke jeg for vane å sitere Jan Bygstad, men akkurat her er det på sin plass, siden han ikke direkte kan beskyldes for å lefle med liberalteologi og har et gehør eller to hos enkelte lokale Kr.f-ledere.

Bygstad uttrykte i oktober i et fordrag i Foreningen for Bibel og Bekjennelse om 22. juli at

Nå er det også slik at vi i den kristne dagspresse har kunnet lese ulike forsøk på å fortolke de begivenhetene som fant sted denne dagen. Og det har kanskje ikke vært så rent få røster som har hevdet at dette er Guds straffedom over dem som ble direkte rammet denne dagen. En henter frem ulike tildragelser som skal ha skjedd på Utøya og som Gud da har funnet grunn til å straffe disse ungdommene for.

Til dette er det å si at slike slutninger har vi som troende ingen rett til å trekke. Det er slik med enhver historisk begivenhet at den er tvetydig. Det vil si at ingen av oss kan vite hva som er Gud hensikt med det ene eller det annet som skjer på historiens arena. En kan ut fra ulike ståsted tolke en begivenhet på de mest forskjellige måter. For å ta et historisk eksempel: I 1870 fant det første Vatikankonsilet sted i Roma. Det var på dette konsilet dogmet om pavens ufeilbarlighet ble vedtatt. Det var meget stor uenighet rundt dette under konsilet. Natten etter at dette dogmet var vedtatt - det var julaften - gikk det et forferdelig tordenvær over Roma, et tordenvær som det ikke hadde vært i manns minne. Da brøt motstanderne av dogmet om pavens ufeilbarlighet ut: Nå ser vi hvorledes Gud vredes over hva som skjer i kirken. Tilhengerne sa på sin side det motsatte: Nå ser vi hvorledes mørkets makter raser forgjeves!

Nå handler ikke dette bare om at det er vanskelig å tolke hendelser, men om at noen type tolkninger blir tøvete, uansett.

Det skal kort sagt godt gjøres å argumentere for at Gud styrer verden som om den tilfeldige historiske konstruksjonen Norge (uten Jemtland og Härjedalen, for ikke å si skotske besittelser) er underlagt Femte Mosebok.

Ikke er vi Israel for noen tusen år siden og vi lever etter Det nye testamentet.

Saken blir ikke teologisk bedre av at denne type oppfatninger av varsler knyttet til ugjerninger og katastrofer minner mer om hedensk tenkning (for å holde oss til bibelspråket) enn kristen. Dette var kort sagt mer vanlig i det gamle Roma enn det er i Romerkirken. Det har oftere være berettet om fra misjonsmarken enn blant misjonærer.

Men de seneste generasjoner har det altså kommet snikende inn bakveien, eller atlanterhavsveien som det også kalles. Man kan være i mot union med Europa, men har lite i mot union med tulleteologi og konspirasjonsteorier fra USA.

Og sistnevnte fører aldri noe godt med seg.

Den som har ører kan jo ta det som en advarsel.