Aviser bekrefter Bibelen

Det er ikke ofte avisene har overskrifter som forteller at de bekrefter Bibelen hver dag. Det gjør det likevel ikke mindre sant.

Nå er dette selvsagt en litt finurlig innledning for å få deg til å lese videre. Men den har noen millimeter brodd. For det er slik i en hektisk og lesersøkende avisverden at spissede eller upresise oppslag synes mer regelen enn unntaket.

Likevel er det sjelden noen hevder at slike artikler ikke inneholder solide og sanne kjerner. Selv om de altså kan ha selvmotsigelser og feil, og lite bekreftes av arkeologiske spor.

Ett eksempel er dagens interessante og lange (seks sider) oppslag i Vårt Land om det alltid spennende temaet Bibelarkeologi.

Blant flere som er intervjuet er altså undertegnede som mange har fått for seg at eksisterer. Det er mye sant i at jeg "er skribent og foredragsholder" og kjent for å "avlive flere kirkehistoriske myter".  Men ikke like mye at jeg  jobber "med å få vitenskapen og Bibelen til å synge samstemt".

Ikke minst siden jeg altså motsier dette på neste side av oppslaget.

 
Der sier jeg altså at når funn (eller mangel på funn) "kan utfordre bibelske historier" (altså så tvil om hvor godt de stemmer) er det flere muligheter

i spennet mellom at arkeologene har tolket funnene feil, til at Bibelens forfattere har gjort en feil. Jeg er ikke fremmed for noen av disse mulighetene, sier Davidsen.

På samme måte er jeg ikke fremmed for muligheten for at en journalist kan ha tolket meg feil når jeg på spørsmål om hvor gammel jorden er ser ut til å svare frisk at den er 

13 milliarder år. Geologien daterer jorden til å være så gammel.

Jeg er heller ikke fremmed for muligheten for at det er jeg som kan ha gjort en feil.

Denne feilen hadde blitt fanget opp om den var med i sitatsjekken, men det er bare å tilstå at jeg faktisk sa noe i retning av dette til journalisten. For i neste setning å korrigere med at jeg trodde han spurte om universets alder og forklarte at geologene daterer jorden til rundt 4 milliarder år (helt presist 4,6 milliarder).

Det er også mulig at noen i Vårt Land kan ha gjort en feil når navnet mitt konsekvent skrives med bindestrek. Spenningen er dermed til å ta og føle på om det vil få fremtidens forskere til å konkludere med at siden Bjørn-Are Davidsen er ukjent i Folkeregisteret, er det tvilsomt at han kan ha eksistert. 

Uansett er jeg mer opptatt av å finne ut hva som skjedde enn av å presse dataene for å få "vitenskapen og Bibelen til å synge samstemt". Det er bedre å være ærlig om eller åpen for feil, enn å komme med sære og søkte forklaringer for å få arkeologi og Bibelen til å gå opp i en høyere harmonisk enhet.

Det er også greit å være åpen for at arkeologi kan endre seg over tid med nye funn eller revurderinger av gamle. Noen ganger i Bibelens favør, men ikke altid.

Tar Bibelen feil, betyr ikke det at Bibelen må være feil. På samme måte som vi ikke kan avvise sannheten i avisoppslag eller sanger eller romaner eller TV-serier om Tungtvannsaksjonen fordi de inneholder selvmotsigelser eller overdrivelser eller omdiktninger eller (her er det bare å holde seg fast) ikke fremstår naturvitenskapelig presist.

Ellers er det interessant at måten Atle Ottesen Søvik plasseres i artikkelen om likkledet i Torino, gjør at det kan virke som om han er skeptisk til også dette. Han fremstår omtrent som meg når han maner til varsomhet om ikke å la

iveren etter å bevise og å motbevise Bibelen med arkeologiske funn kan ta litt overhåmd.

Uten at dette trenger å bety at vi må innføre en Deuterodavidsen.

Men når neste som intervjues (Nils Petter Thuesen) kan leses som at han kontrer dette med tvert i mot å tro at "likkledet er ekte, og at det er en viktig kilde til å kunne si noe om den historiske Jesus", hadde det vært kjekt for flere med en kommentar om at den i Norge som har skrevet mest grundig og svært så positivt om ektheten av kledet er en viss Atle Ottesen Søvik.

Noe som altså kan bekreftes av utenomaviselige kilder.