Utenomjordisk artikkel

Så var en ny artikkel i Nemi ute. Temaet er selveste Area 51, kjent og kjært fra filmer og konspirasjonsteorier.

Skal du ikke bli fristet til å kjøpe bladet, advares mot å lese videre.

Diskusjonen om utenomjordisk liv er ikke noe moderne påfunn. For to og et halvt tusen år siden hevdet grekeren Pythagoras at månen var bebodd med større og vakrere planter og dyr enn jorden.

I middelalderen ble det regnet som kjettersk å hevde at Gud ikke kunne skapt andre verdener enn vår. Man leste den innflytelsesrike romerske forfatteren Macrobius som forklarte at jordkloden var en ubetydelig prikk i et enormt univers. Vi hadde grunn til å være ydmyke. Planetene ble sett på som opphøyde plasser og da var det naturlig å tenke at også de hadde liv.

At astronomer etter hvert viste at jorden er en planet på linje med andre, endret ikke noe. Spørsmålet var ikke så mye om det eksisterte liv, som hvordan vi skulle få kontakt.

Et forslag på 1800-tallet var å hogge kilometerstore symboler i skogene i Sibir, slik at Mars- og Venusbeboere kunne vite om liv på jorden.

For drøyt hundre år siden mente astronomer å se kanaler på Mars. Dessverre viste de seg å være høyst jordiske, en blanding av innbilning og dårlig oppløsning på teleskopene.

Det var ikke siste falsk alarm. I Orson Welles hørespill av War of the Worlds dagen før Halloween i 1938 blir New York invadert av marsboere. Med stort talent for sensasjoner drev Welles fortellingen fremover ved nyhetssendinger.

Flere som ikke fikk med seg begynnelsen, rømte byen i panikk, selv om det ikke var riktig så mange som ryktene ville ha det til.

Etter annen verdenskrig suste flere og flere sølvglinsende tallerkener over himmelen, spesielt i ørkenområder i USA.

Også erfarne piloter på passasjerfly gjorde slike observasjoner. Forsvaret fortalte til og med at en ufo styrtet ved en flybase nær Roswell i New Mexico 1947. Det kom stadig flere historier om utenomjordisk aktivitet. Mange pekte mot området i USA som kalles Area 51.

Resten må du til bladet for å lese.

Når Nemi-redaksjonen har trykket dette, viser de helt klart ytringsansvar.