Sensasjon: Synergi observert

Det er ikke sikkert det er et endetidstegn at amerikanske forlag begynner å se lyset.

Tidligere har strategien vært enkel. Store forlag sikrer seg stadig nye bestselgere ved å gi ut en bok om Gud eller Jesus eller kirken, og passe nøye på å være mot.

Da er det ikke så farlig at det noen måneder senere begynner å dukke opp bøker på nisjeforlag som avslører denne verdens Dan Browns bommerter, Ehrmans ensidigheter og Dawkins dilletanterier.
For motbøkene merkes ikke av media eller det store publikum.

De skaper knapt krusninger på det solfylte havet der bestselgerne seiler ufortrødent videre med den lune vinden fra overskrifter og opplagstall i ryggen.

Men så er det slik at noen er lurere enn andre. Noen av de første som oppdaget dette var bokhandlerne som bundlet Da Vinci-koden og Da Vinici dekodet etter strikkmetoden.

Om ikke annet ga det endelig en mening til ord som synergi og vinn-vinn.

Leserne fikk  gleden av å la seg rive med av konspirasjonen, og av å avsløre den. Bokhandlerne, forlaget og forfatteren fikk glede av større salg.

Ingen av mine bøker har gått i flere opplag. Ingen er blitt usolgt fortere.  

Altså bare et tidsspørsmål før amerikanske forlag ville begynne å vise tilsvarende næringsvett, muligens til og med forsterket av anstendighet.

Resultatet er at den seneste boken om Jesus fra den kritiske agnostikeren Bart Ehrman lanseres sammen med en seriøs motbok, fra samme forlagshus.

Mens Ehrman skriver om How Jesus Became God, handler den andre boken om How God Became Jesus.

Man kan begynne å tro på ekteskap laget i himmelen av mindre. Selv om realiteten nok er noen tødler mer jordiske forhold.

Uansett er det fare for en helt annen og langt mer informert samtale om temaet enn for tidligere Ehrman-bøker, slik RNS kommenterer.

The two books are an unusual publishing experiment, in which HarperCollins subsidiaries arranged to have a team of evangelical scholars write a counterargument to the hot-selling superstar writer. Ehrman and the evangelical team exchanged manuscripts and signed nondisclosure agreements so as not to pre-empt each other, but otherwise worked independently for their own HarperCollins imprints, HarperOne and Zondervan.

Vi hører altså en ny tone, eller i det minste en forståelse for at det kan bli bedre låter med flere instrumenter.

“I’ve never heard of anything quite like this,” said one of the evangelical authors, Craig Evans, a New Testament scholar at Acadia Divinity College in Nova Scotia. “The usual scenario is that a dubious or extreme book comes out, then a ‘correction’ appears one to two years later.”

Dette har vært svært typisk, ikke minst for Bart Ehrmans bøker. Få er mer behendig i kunsten å provosere med tabloide titler, innledninger og overskrifter i hans populærvitenskapelige bøker. Mens han er mer nyansert og forsiktig når han gir ut fagbøker, mangler det ikke festlige formuleringer han vet vil ergre kristne, og ikke bare konservative.

Noe som alltid selger.

The collaboration speaks to Ehrman’s marquee attraction — his last five books for HarperOne have sold a combined 750,000 copies — and to the expectation that his newest title will receive widespread attention. Ehrman is a former Christian fundamentalist who spurned his faith and has devoted his academic career to debunking long-held assumptions of traditional Christian belief, making him a persona non grata for some Christians and an object of fascination for others.

Nå er ikke dette det eneste som er nytt. Mens Ehrman tidligere har vært mer kritisk til kristne oppfatninger i sine populærbøker enn i de fagllige, ser det nå ut til å være motsatt. Han så seg rett og slett nødt til å revurdere standpunkter i møte med kildene.

Mens han tidligere mente at Jesus ikke ble gjort guddommelig av kristne før mot slutten av første århundre, etter at det meste av Det nye testamentet var skrevet, innser han nå at det skjedde langt tidligere.

Ehrman now acknowledges that Jesus’ followers — the inner circle who knew him personally — came to believe he was divine almost immediately after they became convinced of his Resurrection, a historical revision that moves up the timeline by several generations. 

“This wasn’t just a kind of mind game, trying to figure out ideas of theology — it had much broader implications,” Ehrman said. “Among other things, it affected not only their worship but also their civic lives, since they were insisting that it was Jesus, not the Roman emperor, who was the Son of God. This did not put them in good stead with their pagan friends, families and neighbors, not to mention the ruling authorities.”

Ikke minst var Paulus en overraskelse for Ehrman.

Perhaps the biggest surprise for Ehrman was that Paul, the earliest New Testament author, had a very exalted view of Jesus, believing that Jesus existed in divine form before he was incarnate as a human being. Ehrman concludes that Paul must have believed Jesus was an angel who became human and afterward was exalted to godhood. “Before that,” Ehrman said, “I couldn’t figure Paul out.”

En utvikling som ikke helt forbausende gleder det faglige teamet bak motboken. 

The evangelical scholars say Ehrman still hasn’t figured Paul out, but they are pleased to know that the professor is making progress.

Nå betyr ikke dette at Ehrman har latt sine oppfatninger om Jesus påvirke av det.

Ehrman laughs off the suggestion that his views are surreptitiously aligning with the beliefs of his evangelical adversaries. He lauds his five sparring partners as first-rate scholars but points out an unbridgeable chasm: As an agnostic and a scholar, Ehrman remains convinced that Jesus never taught that he was divine, only that he was a messiah; the object of worship for Jesus was always God the Father, not Jesus the Son.

Så kan noen og enhver reflektere over at det ærlig nok står at han er overbevist som agnostiker og fagmann, og ikke kun som fagmann.

Mens det er liten grunn til å holde pusten i påvente av at norske forlag tar opp idéen.