Vi ser dette når vi for eksempel kan lese i noe som kaller seg for VGskole at Barokken på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet kan knyttes til oppgjøret med ... pavens ufeilbarlighet.
Fram til 1517 hadde paven vært Guds stedfortreder og den ufeilbarlige leder for den katolske kirken. Det var fastslått allerede i 1075 av pave Gregor VII i form av det såkalte "Dictatus papae". Her fikk paven enerett på å innsette og avskjedige biskoper, samt avsette keisere. Paven selv sto kun under Gud i rang, og han kunne da selvsagt heller ikke dømmes eller kritiseres av andre enn Gud. Det ble videre slått fast at kirken aldri på noe vis hadde tatt feil og aldri ville komme til å gjøre det. Det sier seg selv at med et slikt utgangspunkt er det kun paven som alltid har rett i saker som dreier seg om tro og moral. Men da den tyske munken Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg 31. oktober, 1517, og blant annet stilte seg tvilende til pavens ufeilbarlighet, startet han et opprør som fikk store konsekvenser.Nå kan man si mye om historiske linjer, men hvorfor en presentasjon av barokken (som altså i stor grad var en del av den katolske motreformasjonen) fokuserer på Luthers teser er noe uklart. Og selv om reformasjonen hadde stor betydning for utviklingen av kunst og litteratur, var det i begynnelsen mest i retning av en kunsterisk puritanisme, der alt for mye av middelalderens kunst ble ødelagt både i Norge, England og andre protestantiske land.
Luther førte oss kort sagt ikke inn i barokken, det var det motreformasjonen som gjorde - med andre ord den katolske motbevegelsen som begynte i andre halvdel av 1500-tallet.
Og som altså ikke er omtalt på en hjelpeside om barokken.
Det hører med at "pavens ufeilbarlighet" ikke ble noen offisiell læresetning i Den katolske kirke før i ... 1870.
Likevel ble temaet diskutert i forbindelse med Luthers 95 teser (som altså verken ble slått opp på noen kirkedør eller tok opp pavens ufeilbarlighet), fordi de utfordret pavekirkens autoritet, slik det fremgår av en presentasjon som ikke er fra VGskole.
Selv om doktrinen av pavens ufeilbarlighet var blitt satt fram tidligere, hadde den ikke fått alminnelig gjennomslag, og var ukjent i Tyskland.I det hele tatt demonstrerer denne barokke fremstillingen hvordan det kan gå når websider overlates til de velmenende og ivrige, eller i hvert fall de som i en periode hadde tid til å oppdatere sidene - som deretter i årevis og med rødt får deler av teksten markert som uferdig.
Noe som med fordel kunne vært tydeliggjort også for resten av teksten.
I stedet for en pedagogisk og prinsipiell presentasjon som samler linjene, får vi et oppsamlingsheat av delsannheter som visker ut linjene.
Det er kort sagt et godt spørsmål hvorfor skoler ikke i større grad samarbeider om websider - og kjører kvalitetskontroll. Skal vi styrke motivasjon og kunnskap i videregående, hjelper det med lærere som også er motiverte for å dele genuin kunnskap på web.
5 kommentarer :
Fra VGSkole om renessansen:
"Etter 1000 års middelalder merket man tendensen til noe nytt rundt 1300-tallet. Kirkens kraftige dominans hadde skapt et Europa som var preget av stagnasjon. Samfunnsliv, kunst, forskning og kultur ble strengt kontrollert av den katolske kirken, og folks aktiviteter, holdninger – og ikke minst forskning – måtte tilpasses kirkelige dogmer. Avvik fra den ’sanne, kristne lære’ ble ofte straffet med døden, noe som naturlig nok gjorde det meget vanskelig å lansere nye tanker og vitenskapelige teorier som ikke passet inn i det vedtatte mønsteret."
Fra samme side: "I 1628 demonstrerte den engelske forskeren William Harvey for en kollega at hjertet kun var en muskel som hadde som hovedoppgave å pumpe blodet rundt i menneskekroppen. Kollegaen utbrøt umiddelbart: "Video sed non credo" ('jeg ser det, men jeg tror det ikke'). Han trodde fortsatt mer på middelalderske, fastgrodde forestillinger enn på det han kunne se med sine egne øyne."
De var ikke bare middelalderske, disse forestillingene, de fleste av dem var jo faktisk helt antikke!
Hans og Martin:
Her er det ... mye å ta av, ja.
Ellers har jeg merket meg at enkelte som kritiserer datiden for å tro mer på fastgrodde forestillinger enn på det de kunne se med sine egne øyne, samtidig roser Kopernikus for ikke å la seg lure av at det så ut som om solen gikk i bane om jorden...
Som "Renessansen filosofi" ift. "Barokkens vitenskap" på http://www.skoleside.no/litthistb.htm
Tja, her må vel redaktør for VGSkole veie en interesse av å formidle kunnskap opp mot et ønske om å fremstille kristendommen, og da særlig Den katolske kirke, så negativt som mulig og uten hensyn til faktiske forhold. Vi vet jo litt om hvordan redaktøren av avisen VG velger i slike tilfeller. Jeg stiller meg tvilende til troen på at redaktøren av VGSkole vil foreta et annerledes valg.
Sikkert noen hensyn å ta her ja, men for ordens skyld kan vel nevnes at dette ikke har noe med avisen VG å kjøre, hvis det nå var det du mente.
Jeg tror vel uansett ikke at slike redaktører har noe (mer eller mindre ondsinnet) ønske om kritisere DKK, det er vel mer sånn at de rett og slett ærlig og oppriktig tror at kristen tro og særlig DKK hatt primært negative effekter på historien og/eller styrt den kløktig og konspiratorisk, et godt stykke på vei slik vi også ser i moderne konspirasjonsteorier.
Legg inn en kommentar