Eksisterer religion?

Noen ganger blir man mer enn et par smuler oppgitt over ordbruk, og ikke bare fordi setningene blir i overkant tendensiøse.

Ikke minst ser vi dette når noen snakker om religion. For ordet er ikke bare en nøytral og noen ganger praktisk betegnelse på noen typer tradisjoner og trosforestillinger. Det er blitt en hoggestabbe for ideologiske økser.

Ofte er det mer fruktbart å snakke om livssyn og virkelighetsforståelser enn ”religion”, siden forskjellene kan være større enn likhetene. Ordet brukes mange ganger om noe som ikke lar seg sette på en formel. Det sier vel så mye om modernitetens behov for definisjoner som om noe avgrenset fenomen.

Religion er et ikke-eksisterende universal.

Begrepet bidrar til at vårt perspektiv styres vel så mye av definisjoner som av data. Det fungerer mer som en tankefelle enn til å skjerpe tanken. Vi ser dette når noe som gjøres eller tenkes i regi av én religiøs retning eller som et engangstilfelle tas til inntekt for all religion til alle tider.

Det gjør at vi stadig hører om ”religionens lange kamp mot vitenskapen” eller som på en feministblogg at ”de store grunnleggende problemene” (fra kvinnefiendtlighet til manglende likeverd) skyldes fenomenet religion.

Og da

Ikke en bestemt religion, men religion som sådan. Alt vi har av kulturelle nedarvede forskjeller mellom kjønn og hva det betyr for samfunnsposisjon skrives til syvende og siste tilbake til vår religion.

Dette følges friskt opp på twitter med at ”Religion er roten til alt vondt, også dårlig barneoppdragelse".

Konklusjonen er grei: ”Det beste vi kan gjøre for fred og menneskeverd er å kutte ut religion på alle barnas arenaer”.

Holdningen er sterk, klar og kvelende på all diskusjon. Religion er ikke bare en bås der man plasserer svært ulike fenomener, det er et fengsel for forbryterske synspunkter.

Selv om det er fint at ”gladkristne og andre snillreligiøse” hevder at de er for likestilling og menneskeverd, viser det bare at det er ”ingen regel uten unntak.”

Mens regelen i enkelte kretser er at religion uten unntak er negativt.

Og siden det selvsagt er et hundre prosent irrasjonelt fenomen, kan det like selvsagt ikke vurderes rasjonelt.

Litt på samme måte som enkelte politiske synspunkter.