Toleranse for tysk

Den egentlige grunnen til at jeg leser Luc Orient og ser tyske programmer og den slags for tiden er selvsagt ønsket om å komme med i den hemmelige konspirasjonen som kan desifferere slike etteretningsrapporter.

Bokomtalen av Toleranz und Gewalt: Das Christentum zwischen Bibel und Schwert ("Toleranse og Vold - Kristenheten mellom Bibel og Sverd") sier det meste om hvorfor:

Der international renommierte Kirchenhistoriker Arnold Angenendt behandelt in seinem neuen Buch die heute gängigen Anklagen gegen das Christentum. Die Liste der aufgerechneten "Todsünden" ist lang: Leib- und Geschlechterfeindlichkeit, Erzeugung falscher Schuldgefühle, Anspruch auf alleinseligmachende Wahrheit und damit Intoleranz, Absegnung der Kreuzritter als Beihilfe am Tod unschuldiger Moslems, die Inquisition mit Folterung und Verbrennung der Ketzer wie der Hexen, die Mission als Kolonialkrieg bei Ausrottung ganzer Volksstämme, Antijudaismus als Wegbereiter des Holocaust. Eine "Blutspur" von neun Millionen Opfern habe das Christentum in der Geschichte hinterlassen. In Summe sei es eine altgewordene Weltreligion, die am besten abdanke.

Auf breiter Faktenlage fußend legt Angenendt souverän dar, was die religions-, kultur- und allgemeingeschichtlichen Forschungen zu diesen Anklagen in den letzten zwanzig Jahren erbracht haben. Die Ergebnisse sind frappierend

Det er i det hele tatt mangt som tas opp, fra anklager om en grunnleggende kropps- og kjønnsfiendtlighet og generering av falsk skyldfølelse til kolonikrig for å utrydde hele folkeslag og antijødedommen som en forløper for Holocaust. Vi snakker i følge kritikerne om et svært blodig spor gjennom historien, nærmere bestemt ni millioner ofre for en avlegs religion som det er best at abdiserer.

Agengendt har imidlertid gått gjennom alt dette ganske så grundig basert på et bredt faktagrunnlag fra seneste tyve års forskning. Når han så kan konkludere tildels motsatt eller i hvert fall annerledes enn mange har vært vant til å tenke, er det ikke underlig at noen kan oppleve at "Resultatene er slående".
 
Min erfaring når man hevder noe i retning av sitatet over er imidlertid at man fort havner i en bås som apologet og/eller en kirkehistorisk utgave av holocaust-fornektere. Det mangler ikke akkurat akademikere som har bygget mye motivasjon nettopp på dette negativet bakteppet, enten vi snakker om dem som i blant gir politiske begrunnelser for nytestamentlig forskning, tidlig kirkehistrorie eller har mer generelle oppgjør med alt som smaker av gudstro eller et konservativt kristent perspektiv.
 
Men nå er det vel engang slik i forskningens verden at ting endrer seg over tid, både fordi man finner nye kilder og fordi man leser mer av eldre kilder eller med større innsikt.
 
Det vi snakker om er altså en tysk historiker som går 60- og 70-tallets antikirkelige og ofte marxistorienterte historikere etter i sømmene. Ikke minst har han i kikkerten Karlheinz Deschners sterkt polemiske og etterhvert ganske lange serie om kristenhetens forbrytelser, Kriminalgeschichte des Christentums, som vi fikk en forsmak fra på norsk med Og hanen galte annen gang i 1972.

Imidlertid er det ikke opplest og vedtatt at senere generasjoners forskere bare må bøye seg for 60- og 70-tallets mest polemiske tekster. Det mangler forøvrig ikke kritikk av dem i samtiden heller, selv om man ikke alltid klarte å matche tonen og temperamentet, eller fikk for mye tone og temperament i svaret.

Nå betyr ikke dette at Angenendt - så langt jeg har klart å lese ham - underslår fakta. Det er ikke noe forsøk på å si at det ikke har vært korstog, hekseforølgelser eller oppgjør med kjettere, for ikke å si religiøst begrunnede kriger.

Det han gjør i stedet er ved en heller grundig analyse i fem hoveddeler å vise dels at en rekke av de klassiske anklagene er dårlig belagt og i tillegg usannsynlige og dels at kirkehistorien også har hatt viktige og verdifulle sider som har bidratt til å legge grunnlaget for toleranse og menneskerettigheter. 
 
Noe av dette er behandlet i Da kvinnen fikk sjel - og andre historier i 1998, og enda mer i fjor i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø. Men Angenendt er altså noe mer fagmann på feltet enn undertegnede, ikke minst på middelalderhistorie. Dermed får vi både brede analyser over temaer som toleranse og naturrett, samt diskusjoner av en del andre episoder i historien enn i mine bøker.
 
Nå er nok ikke alle emnene han behandler like avgjørende for alle, som f.eks. vurderingen av om det virkelig var slik at Karl den store lot halshugge 4 500 hedenske saksere. Denne såkalte massakren i Verden (Blutbad von Verden) har vært et viktig symbol for tyske nasjonalister, ikke minst fordi sakserne ble sett som den siste bastion av de egentlige germanere. Noen ser da også fortsatt dette som et eksempel på hvordan Karl den store brukte Det gamle testamentet som modell for sin kristningsvirksomhet. 
 
Naziregimets bruk av episoden for sine formål har ikke akkurat dempet debatten.

Mye tyder imidlertid på at det kan ha vært omtrent tiendeparten som ble henrettet og resten deportert, uten at Dekodet egentlig føler seg i stand til å ta stilling til dette.

Basert på det jeg har klart å stave meg gjennom så langt er det bare å slutte seg til en av amazon-anmelderne som sier at

An diesem monumentalen Werk wird in den nächsten Jahrzehnten niemand vorbeigehen können, der sich ernsthaft mit der Geschichte des Christentums befasst. (Dette monumentale verket kan ingen som vil ta kristenhetens historie på alvor gå forbi  i de kommende tiårene).

Skal vi se, hvor var Luc Orient-bøkene igjen?