mandag 18. mai 2009

Den sekulærhumanistiske fristelse?

Noen fristelser er såpass sterke at det forbauser at ikke flere faller for dem. Vi tenker ikke da kun på dette internettet og dets irrganger, men på ønsket om å skape en bedre menneskehet.

Er man opptatt av fremtid og fremskritt er nettopp rasehygiene et prinsipielt tankegods som synes å friste enkelte som liker å fremstå som spesielt rasjonelle og vitenskapsvennlige.

Nå har man heldigvis ganske så gode forklaringer på hvorfor dette ikke akkurat har vært direkte høyt på den politiske dagsorden de seneste 60 år.

Likevel er det nok ikke helt tilfeldig at en evolusjonsbiolog og nyateist som Richard Dawkins har leflet med tanken, eller at den i dag kommer til uttrykk på kronikkplass i Aftenposten under den ganske gode overskriften "En sædcelle er ingen far".

Det er filosofen Einar Øverenget ved Humanistisk Akademi som skriver.
"Så hvorfor skulle mennesker ønske å bli foreldre til et barn de ikke er biologisk opphav til? En grunn er selvsagt at de selv ikke er i stand til å få barn. Men kan vi også kunne akseptere andre grunner for en slik måte å få barn på? Hva med en mann eller en kvinne eller et par som ønsker seg barn – og som er i stand til det – men som ønsker å utstyre sine barn med et mer robust genetisk materiale enn det de selv er i besittelse av."
Selvsagt skynder man seg med å finne gode og aktverdige grunner til noe slik. En grunn er er intet ringere enn å unngå sykdom.
Hva om de er genetisk disponert for forskjellige sykdommer de ikke ønsker at deres barn skal arve?
Men så begynner kattene å sprelle i sekken. For hva med utseende? Skal man ikke også kunne ønske seg barn som er penere enn foreldrene?
Hva om de ønsker at deres barn skal se bedre ut enn de selv gjør, slik at de vil stå sterkere sosialt?
Ja, hva om? For barn av stygge foreldre stiller med et handicap fra starten. Stygge foreldre får kort sagt handicappede barn.

Samtidig gjelder det å anlegge en kledelig kritisk holdning. Man må vurdere både for og til og med i mot. Ellers kunne noen komme til å beskylde en for å se ensidig på dette. Eller ikke forstå hva folk flest føler.
Sant nok, jeg synes det virker fremmedartet at mennesker som ønsker seg barn kan henvende seg til en donorsentral for egg og sæd og deretter eventuelt henvende seg til en surrogatmor om de av forskjellige grunner – biologiske eller andre – ikke kan bære frem barnet selv. Men hva gjør det om jeg reagerer på det; det er i ferd med å bli en realitet. Et politisk flertall har tatt de første skrittene. Det utfordrer tradisjoner, men gjør det noe? Et sted inn i fremtiden er det kanskje slik barn primært blir unnfanget. De vil sikkert se på det som et fremskritt.

Kanskje vil de smile litt av den måten barn unnfanges på i dag – sånn helt uten kontroll.
Inntil da er det ihvertfall ikke det å smile som oppleves som den mest nærliggende gesten fra enkelte av oss. Og det skyldes ikke kun at vi er sånn helt uten kontroll.

Eller opplever dette som en heller grell argumentasjon muligens ukontrollert unnfanget i iveren etter å vise hvor tilstivnede og akterutseilte disse fordomsfulle motstanderne av den nye ekteskapsloven er.

En debatt om rasehygiene, familiestrukturer og biologisk opphav kan og bør føres med rasjonelle argumenter. Gjør man ikke det, blir det rett og slett ingen debatt, kun krangel.

Utfordringen er imidlertid at med de rette premissene kan nesten hva som helst bli rasjonelt.

Gitt et syn på mennesket og menneskeheten som noe vi kan forbedre, som har karaktertrekk - som egoisme - som vi bør dempe/fjerne, og det er mennesket alene som bestemmer alle verdier (og disse endrer seg jo så likevel med århundrene), uten å skjelne til noe annet enn en "konsekvensetikk", er det muligens ikke noe rasjonelt galt (et ord som uansett ikke uttrykker noe grunnleggende om virkeligheten, det handler kun om valg og vanetenkning) med rasehygiene.

Tanken oppleves i hvertfall tydeligvis som besnærende for en og annen. Og det dempes nok ikke av det begynner å bli noen generasjoner siden forrige runde med velmenende filosofer og helsepolitikere som slo frempå om dette.

Men det vi noen ganger synes å glemme er at dette ikke bare handler om en rasjonell debatt. Det handler om å ta til vettet.

11 kommentarer :

Didrik sa...

Litt eugenikk kan jo være fint! Selv vil jeg nødig ha barn som vokser opp til å bli sosiobiolog, og lurer på hvordan dette kan motvirkes. Vi må avle rasehygienisk tenkning ut av folket!

Bjørn Are sa...

Det er bare å sette i gang. Vi skal følge nøye med ved doble blindtester av effekten.

Even Gran sa...

Veldig interessant debatt du drar opp, Bjørn Are. Det er veldig lett å trå feil når man faktisk har teknisk muliget til å avle fram eller avle bort visse menneskelige egenskaper. Hvor skal grensene gå? Da må man ha et rotfestet etisk kompass å styre etter.

Tror ikke jeg skal gjøre noe forsøk på trekke de grensene her, men jeg tror ikke "han der oppe" har noe særlig å bidra med (he-he... ;-)

Er bare nysgjerrig: Hvor er det Dawkins har argumentert for rasehygiene? Det var nytt for meg.

even :-)

Bjørn Are sa...

Hm, ja, det var dette med et rotfestet etisk kompass i et univers uten rotfeste...

Hvorvidt han "der oppe" har noe å bidra med, avhenger nok av hvilken betydning man måtte mene at noe slik har på oss her "nede" - mennesket som middel, mennesket som avlsdyr, i det hele tatt verdi- og menneskesyn, menneskeverd og den slags mer eller mindre rotfestede verdier.

Ellers har Dawkins ikke argumentert for rasehygiene, han har som nevnt kun leflet med tanken, se her .

Men man aner nok at han synes å ha lyst til å argumentere for dette, den modige provokatøren.

Snirkelsnorkel sa...

Jeg er helt enig i alt som er sagt om etisk kompass. Og er i hvert fall "positivt innstilt tvilende" til han der oppes eksistens.

Likevel har jeg lyst til å argumentere litt imot eugenikk, ut fra rent kyniske argumenter, fordi det er noe jeg har tenkt en hel del på i det siste.

Det er fristende å se på dagens samfunn der man i økende grad diagnoserer og medisinerer tilstander som tidligere ville blitt sett på som ulike menneskelige karaktertrekk, men som ikke lenger er like verdifulle i et informasjonssamfunn der alle skal sitte rolig, i dyp konsentrasjon foran en PC. Bare at jeg akkurat nå leser og kommenterer blogger når jeg er to dager for sent ute med oppgave er sikkert for noen nok til å stemple meg som ADHD.

En logisk konsekvens av dette, sett fra et rent sosiobiologisk perspektiv, ville være å avle bort disse egenskapene som det ikke lenger er behov for.

Det er bare det at vi ikke vet hva neste tiår, århundrer osv. vil bringe av nye forandringer. Å begrense utvalget av mennesker som kan møte nye utfordringer er derfor å "skyte oss selv grundig i genene" som art.

Bare noen tanker.

Snirkelsnorkel sa...

Har akkurat lest artikkelen.
Yikes! Hva var det den gamle preusseren sa om mennesker som mål i seg selv, ikke som midler?

Even Gran sa...

Au da, Dawkins. Den var ikke god.

Han burde ha tenkt litt mer på de gode motargumentene han kom på.

Martin G sa...

Lest Brave new world?
Dekanterte barn er selvsagt det ultimate.

Anonym sa...

Du glemmer at nazistene var kristne fanatikere. Det var også alle andre i Vesten på tiden da rasehygiene var pop.

Rasehygienen forsvant først da ateismen tok gradvis over i etterkrigstiden.

Forsøket ditt på å koble sammen ateisme og rasehygiene er altså et ufattelig patetisk forsøk på å rettferdiggjøre egne irrasjonelle meninger.

Bjørn Are sa...

Anonym: Eh?

Martin: Ja.

Håvard sa...

Veldig bra du setter fokus på dette, Bjørn Are. Et av de sikreste historiske tegnene på gjennomslag for kristne verdier i et samfunn har alltid vært i hvilken grad barn, syke og svake behandles. Jeg er overbevist om at vi kommer til å se flere snakke som Dawkins etter hvert som kristne institusjoner i vesten svekkes.

Og det er vel egentlig ganske logisk. Hvis man tenker at det eneste som i bunn og grunn eksisterer er evolusjon, er de såkalte "rotfestede etiske kompassene" ikke noe annet enn illusjoner og sosiale konstruksjoner på linje med Gud.

Og hvem gidder vel bygge livet sitt på en illusjon?